Saken er produsert og finansiert av Kilden kjønnsforskning.no - Les mer

Lego - ikke for jenter?

Barnehagegutter bråker og bygger lego, men tar seg gjerne en tur i dokkekroken også. Jentene holder seg til «jenteting».
28.4 2009 14:35


Det er stort sett guttene som leker i barnehagenes klosserom, ifølge en ny rapport. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Mange barnehager har egne rom for lego og andre konstruksjonsleker, og i intervjuer med styrerne fikk vi høre at «barna er så opptatt av å leke med lego».

– Men når vi var med barna rundt i barnehagen, var det guttene som tok oss med inn dit og viste hva de gjorde, forteller Line Rønning Føsker.

– Jentene på sin side tegner og er i dukkekroken. Når vi spurte hvorfor de ikke lekte på konstruksjonsrommet, forklarte noen det direkte med kjønn: nei, vi gjør jenteting.

– Andre viste at de hadde liten selvtillit på området, og sa at de ikke var noe flinke til å bygge, legger kollega Solveig Østrem til.

Likestilling i rammeplanen

Sammen med Hilde Dehnæs Hogsnes og fire andre forskere har de på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet skrevet rapporten Alle teller mer – En evaluering av hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart.

Ny rammeplan for barnehager trådte i kraft 1. august 2006. I denne er likestilling høyt vektet: Det er både et eget tema det skal jobbes med under feltet nærmiljø og samfunn, og skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk på overordnet nivå. Mer konkret skal barnehagen sørge for at både gutter og jenter deltar i alle typer aktiviteter.

Forskerne har intervjuet fylkesmenn og ansvarlige i kommunene, barnehagestyrere og andre ansatte, og foreldre. På samtlige nivå glimret engasjementet for kjønn og likestilling blant barna med sitt fravær, og heller ikke forskerne selv fokuserte i utgangspunktet på dette.

Men da de intervjuet barna, så de hvor klare kjønnsskillene var, og gjennom dette ble de oppmerksomme på hva det ikke ble snakket om i intervjuene med de voksne.

– Guttene tegner, perler og leker i dukkekroken. Vi ser ikke at det er noe de ikke gjør fordi det er jenteleker. Det virker altså som at det er jentene som har de strammeste rammene for hva som er «lov» å gjøre! forteller Østrem.

Jentene taper


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

I dagens klima hvor det ofte hevdes at guttene er taperne i en feminin barnehage- og skoleverden, er det imidlertid ikke så lett å trenge gjennom med budskapet om at det er jentene som taper, føler forskerne.

Men jentene mister noe viktig ved å ikke delta på klosserommet.

– Det er et økende fokus på matematikkopplæring allerede i barnehagen, og bygging og konstruksjonsleker er nyttige verktøy for å lære om form og rom, påpeker Rønning Føsker.

Når jentene ikke deltar her, kommer de altså allerede i barnehagen på etterskudd i forhold til matematikkundervisning på skolen.

Rett til medvirkning

Barns rett til medvirkning er et tema som er vektlagt i rammeplanen. Dette er et område som oppfattes som vanskelig av mange barnehageansatte, men som det jobbes mye med å få til.

Forskerne er bekymret for at dette skal resultere i at kjønnsstereotypier får råde.

– For de voksne er kjønn et ikke-tema. De snakker heller om egenskaper ved den enkelte, og at barna har rett til å gjøre individuelle valg, sier Østrem.

– Man sikrer at det er konstruksjonsmateriell tilgjengelig i barnehagen. Men man sikrer ikke at alle tar det i bruk, og dette er en del av formuleringen i rammeplanen. Det er ikke så store endringer som skal til, gjennom enkle grep kan man sikre at alle får innpass, mener Rønning Føsker.

Og når jentene velger å ikke leke med lego, er det kanskje ikke det individuelle valget, men helt andre krefter som er i sving.

– Lego som industri er vanvittig kjønna, og veldig rettet mot gutter. «Jentelego» er rosa og ikke til å bygge med, mens «guttelego» fokuserer på avanserte konstruksjoner.

– Når man overlater konstruksjonsleker i barnehagen til barnas valg overlater man det også til leketøysindustrien, påpeker Østrem.

«Jenter er sosialt orienterte»


Jentene kommer på etterskudd i matematikk når de ikke lærer om form og rom gjennom konstruksjonsleker. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– En annen ting barna gjorde oss oppmerksomme på var forholdet mellom de små og store barna.

– I barnehager med små og store barn på samme avdeling, eller åpne barnehager, hørte vi mye negativ omtale av de små barna fra de eldre – de små er bråkete, ødelegger leken, og de lukter vondt. Og det var alltid jenter som sa dette, forteller Østrem.

De voksne derimot snakket varmt om slike løsninger, og at små og store barn har stor glede av hverandre.

– Det er lett å tenke at de store jentenes negative oppfatning av småbarn skyldes forventninger om at de skal fungere som omsorgspersoner, mener Østrem.

En typisk oppfatning er at gutter er opptatt av objekter, og jenter av relasjoner. Det blir en selvoppfyllende profeti, mener forskerne, fordi jentene møtes som om de er relasjonelt orienterte, mens guttene hjelpes til å være opptatt av ting.

Forskerne mener også at dette får utslag i at når jenter søker voksenkontakt i forbindelse med en aktivitet de driver med, oppfattes det som at aktiviteten brukes for å få oppmerksomhet.

Guttenes bråkete leker tolkes derimot ikke som oppmerksomhetssøking.

Hvorfor jobbes det ikke med likestilling?

Forskerne ser ganske gjennomgående at barnehagene jobber minst med temaer og områder i rammeplanen som oppleves som vanskelige. Dette er et naturlig resultat av en hektisk barnehagehverdag. Og likestilling er et av de områdene som anses som vanskelig.

Men der hvor de som er ansvarlige for innføring av rammeplanen melder om behov for kompetanseheving i forhold til andre vanskelige områder, gjøres ikke engang det i forhold til likestilling – temaet blir rett og slett ikke nevnt.

– Kanskje handler det om at man opplever at temaet er politisk betent, og at man derfor velger det bort. I én barnehage vi var i hadde man forsøkt å dele barnegruppa i gutter og jenter i perioder fordi man erfarte at guttene tok overhånd og ønsket at jentene skulle få utfolde seg mer.

– Men da foreldrene reagerte negativt ga man bare opp, forteller Dehnæs Hogsnes.

Departementet har imidlertid publisert ti temahefter om nye utfordrende temaer i barnehagen, og et av disse omhandler likestilling. Det mangler altså ikke på konkrete råd om hvordan man skal gå fram.

– For å imøtegå holdningen «vi ser ikke på kjønn, men på personlighet» trengs det dessuten en større bevissthet om hvordan vi gjør kjønn, sier Dehnæs Hogsnes.

Hun understreker at det ikke bare handler om hvordan barn velger leketøy ut fra kjønnede mønstre, men også hvordan både kvinner og menn i barnehagen kan bidra til å reprodusere snarere enn å bryte med kjønnsgrensene.

Upopulære funn


Jenter oppmuntres til å bygge relasjoner og være omsorgsfulle. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Forskerne har følelsen av at dette ikke var det departementet ønsket å lese i rapporten.

– Vår rapport kom to dager etter en annen rapport, som blant annet konkluderer med at jippi, det er flere menn i barnehagene! Denne synes å ha fått en mer positiv mottakelse. Når departementer snakker om vår rapport, er det ikke likestilling de vektlegger, forteller Østrem.

– Det eneste det satses på av likestillingstiltak i barnehage, er at det må ansettes flere menn, sier Solveig Østrem.

Dehnæs Hogsnes istemmer:

– Likestillingspriser til barnehager gis utelukkende basert på antall mannlige ansatte, ikke på hvordan det generelt jobbes med likestilling i barnehagen. Men det finnes ingen studier om menn i barnehage som viser at ansettelse av flere menn øker likestillingen blant barna.

– Det kan virke som man tenker at dette kommer av seg selv, men resultatet kan like gjerne bli at kjønnsstereotypier forsterkes.

Forskerne understreker at de selvsagt ikke er negative til at det satses på menn i barnehagen. Dette er et godt likestillingstiltak – for voksne. Man må bare være klar over at dette ikke er et vidundermiddel som skaper likestilling i barnegruppa.

– Og konklusjonen er altså at likestillingsarbeid rettet mot barna stopper i alle ledd?

– Ja. Rammeplanen er tydelig som styringsdokument, men på barnenivået blir det veldig tydelig at ingenting skjer. I leddene imellom blir det tydelig hvorfor det ikke skjer, avslutter Østrem.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om rapporten

Forskermiljøet ved Barnehagesenteret ved Høgskolen i Vestfold har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gransket hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er innført, brukt og erfart.

Evalueringen består av to kvantitative og fire kvalitative undersøkelser blant aktører og brukergrupper som er berørt av rammeplanen: barn, foreldre, førskolelærere, assistenter, styrere, foreldre, kommunen som barnehagemyndighet og statlig forvaltning.

Les hele rapporten: Alle teller mer

Forskerne

Solveig Østrem er førsteamanuensis, og Line Rønning Føsker og Hilde Dehnæs Hogsnes er høgskolelektorer ved Barnehagesenteret, Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Vestfold.

Avdeling for lærerutdanning