Forskeren bak den nye studien sier det er vanskelig å vite hvorfor det er flest jenter som får angstdiagnoser, men at det kan være lettere for jenter å søke hjelp.
Forskeren bak den nye studien sier det er vanskelig å vite hvorfor det er flest jenter som får angstdiagnoser, men at det kan være lettere for jenter å søke hjelp.

Flere norske jenter får angst­diagnose

Antallet jenter fra 3-17 år som har blitt diagnostisert med angstlidelser har doblet seg fra 2010- 2015, viser tall fra Folkehelseinstituttet. Forsker mener det kan skyldes en større åpenhet rundt temaet.

Publisert

I en ny studie har norske forskere brukt nasjonale data fra 2008 til 2015 for å undersøke diagnoser og behandling i hele den norske barne- og ungdomsbefolkningen.

Studien viser at i 2010 var tallet på jenter fra 3-17 år som fikk angstdiagnose på 2 av 1000. I 2015 hadde tallet økt til 4 av 1000. For gutter økte tallet fra 1,5 av 1000 til 2 av 1000.

– Vi ser både av de som går til legen og i spesialisthelsetjenesten at det er flere som får diagnose. En av grunnene kan være at det er enklere å søke hjelp nå enn før, siden det er mer åpenhet om psykiske problemer.

– Det kan også være at flere som opplever angstproblemer på grunn av ting som skjer i samfunnet, eller at det har skjedd endringer i diagnosepraksisen, som gjør at flere får angstdiagnoser. Det kan man ikke vite basert på disse tallene, forteller seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Helga Ask. Hun står bak den nye studien.

Vanskelig å finne årsak

Ask sier det er vanskelig å vite hvorfor det er flest jenter som får angstdiagnoser, men hun forteller at det kan være lettere for jenter å søke hjelp.

Seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Helga Ask er forskeren bak studien.
Seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Helga Ask er forskeren bak studien.

– For gutter kan det få utslag i andre typer problemer, for eksempel at de får atferdsproblemer. Denne kjønnsforskjellen i angstlidelser begynner i ungdomstiden og den varer ut livet. Det er flere kvinner i alle aldre som både har angst og depresjon, enn det er menn, forteller Ask.

Simon-Peter Neumer er forsker og psykologspesialist ved RBUP og har forsket mye på forebygging og behandling av angstlidelser.

Han viser til en studie av unges psykiske helseproblemer gjort av Oslo Economics og Frischsenteret tidligere i år når han skal forklare hvorfor tallet på de som får angstdiagnose er høyere hos jenter enn hos gutter. Samtidig påpeker han at validiteten av diagnosene i klinisk praksis er noe usikker.

Neumer peker på sosiale medier som en mulig årsak, men understreker at funnene i rapporten han refererer til er svært begrenset, og at den ikke kan forklare funnene i sin helhet.

– Bruken av nett og sosiale medier kan være annerledes hos jenter, enn hos gutter. Gutter bruker ikke nett og sosiale medier så mye for den sosiale delen, de bruker det kanskje mer til spill. De har muligens et annet bruksmønster enn jenter, forteller Neumer.

Den nye studien til Folkehelseinstituttet tar kun for seg jenter og gutter som får diagnose av lege. Ask er tydelig på at det er mørketall, og at de fleste som har angstproblemer ikke søker hjelp.

– Hvis vi skulle fått tall for hele befolkningen måtte vi gjennomført en helt annen type undersøkelse, og intervjuet et stort utvalg av ungdommer, forteller Ask.

Neumer mener frykten for å oppsøke uvante situasjoner kan være en av årsakene til at mennesker med angst ikke oppsøker behandling.

– Å oppsøke en behandler kan være veldig skummelt for barna. Barna og foreldrene kan også undervurdere de langsiktige konsekvensene av angstlidelser, sier Neumer.

Det at mange familier ikke oppsøker tidlig hjelp, kan gjøre vondt verre, ifølge Neumer.

– Når de først kommer til behandler i BUP, (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, journ. anm.) da har mange unge utviklet mer komplekse problemer. Det skulle vært et tilbud med en gang og vi i RBUP arbeider også med å utvikle gode, forebyggende tiltak for barn og unge i denne gruppen.

Medikamenter skal ikke være første vei ut

Simon- Peter Neumer mener eksponeringsterapi er en svært god behandlingsmåte for mennesker med angst.
Simon- Peter Neumer mener eksponeringsterapi er en svært god behandlingsmåte for mennesker med angst.

Studien til Folkehelseinstituttet viser også at blant barn og unge som fikk sin første angstdiagnose i 2011, så fikk 16 prosent medikamentell behandling det følgende året.

Ask peker på at retningslinjene i Norge er slik at behandling med medikamenter ikke skal være det første tiltaket.

– Behandlingen skal primært bestå av kognitiv atferdsterapi, hvis ikke det fungerer kan medisiner vurderes. Det kan også være alvorlige tilfeller blant de med en diagnose, hvor medisiner er det beste alternativet, forteller hun.

Neumer er svært positiv til kognitiv atferdsterapi og sier resultatene av behandlingen av angstlidelser er veldig gode. Han forteller at en av de viktigste metodene med kognitiv atferdsterapi er at den som har angst eksponerer seg selv for situasjonene de frykter.

– Den naturlige reaksjonen for de som har angst er at man vil unngå farlige eller skumle situasjoner. Med eksponeringsterapi gjør man det motsatte, man oppsøker disse situasjonene aktivt, de begynner med lettere situasjoner og øker gradvis utfordringen. De lærer så å mestre det man synes er skummelt, forteller han.

Neumer fortsetter med at de som har angst dermed får sine negative forventninger avkreftet og utvikler tro på sin egen kompetanse til å mestre vanskelige situasjoner.

– Stort sett overvurderer man hvor farlig det er og undervurderer seg selv. Når man har oppsøkt disse situasjonene, så erfarer man at det ikke var så farlig som man trodde, sier Neumer

– Det er en grunnteknikk som blir ansett som den viktigste terapeutiske metoden når det gjelder angstbehandling. Den virker veldig godt, forteller Neumer.

For de mest typiske angstlidelsene hos barn og ungdom henviser han til Mestringskatten- programmet som i store deler er basert på denne tilnærmingen og som nylig ble evaluert i en stor forskningsstudie fra RBUP.

Ask forteller at de fleste som får medisiner, ofte har hatt flere kontakter med spesialisttjenesten.

– Mange av dem som får medisinene har ofte andre diagnoser i tillegg. Da kan de ofte få flere medisiner. Hvis de for eksempel har angst og ADHD, så får de også ADHD- medisiner.

Anerkjenning og godt helsetilbud

Neumer mener situasjonen til de som har angst kan forbedres ved at de anerkjenner problemet og at foreldrene snakker om det, i tillegg til at helsetjenesten sitt tilbud må være godt.

– At tjenesten har et kunnskapsbasert behandlingstilbud og er opplært i å oppdage angstproblemer med gode metoder er veldig viktig. Barna med angstlidelser kalles ofte «de stille barna». Det kan være vanskeligere å oppdage, da barna ofte er mer stille og litt mer usynlige, og ellers fungerer svært godt.

Han mener også at god informasjon til barna og foreldrene er viktig.

– Foreldrene og barn selv må vite hva de kan kreve av tjenestene og være informert om behandlingsmulighetene. Det trengs god kartlegging og en nøye diagnostiseringsprosess, avslutter Neumer.

Referanse:

Helga Ask m.fl: Incidence of diagnosed pediatric anxiety disorders and use of prescription drugs: a nation-wide registry study, European Child & Adolescent Psychiatry, oktober 2019