Utvalget la mandag 6. mars frem sin rapport Offentlig støtte til barnefamilier for barne-og likestillingsminister Solveig Horne. Det er 20 år siden sist støtteordningene til barnefamiliene ble gjennomgått, og det har skjedd store samfunnsmessige endringer i denne perioden.

– Behovene er ikke lenger de samme, og det er viktig at vi tilpasser de økonomiske støtteordningene til det samfunnet vi lever i i dag, sier Anne Lise Ellingsæter.

Utvalget har lagt til grunn at dagens økonomiske rammer skal forbli uendret og at tiltakene derfor først og fremst handler om å omfordele midler.

Høyere inntekt og større forskjeller

I tråd med den generelle økonomiske samfunnsutviklingen har også barnefamiliene tatt del i den økonomiske veksten de siste 20 årene.

Barnefamiliene har i snitt økt sin inntekt med 60 prosent, og de fleste har i dag bedre råd enn sist stønadene ble gjennomgått.

Samtidig ser vi at det er betydelig forskjell i barnefamilienes økonomi og at barns oppvekst blir påvirket av dette. Andelen barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt er nå ti prosent ifølge SSB. 

Det er særlig familier med innvandringsbakgrunn og enslige forsørgere som sakker akterut i forhold til inntektsutviklingen generelt i samfunnet.

• Les også: Innvandrere stiller andre krav til barnehagen

Målrettet barnetrygd og gratis barnehage

Barneutvalget foreslår at barnetrygden skal inntektsprøves. Barnetrygden skal utvides til 23 000 kroner per barn per år og familier som tjener mindre enn 478 000 kroner (samlet inntekt) eller 386 000 kroner (enslig forsørger) får full barnetrygd. Deretter trappes barnetrygden ned med 13,5 prosent i et intervall.

En slik ordning vil frigjøre cirka ni milliarder som er med på å finansiere gratis barnehage for alle barn over ett år, som er et annet forslag fra utvalget.

– Vi vet at barn som går i barnehage, har et bedre utgangspunkt når de begynner på skolen. Ved å gjøre ordningen gratis, vil alle barn få de samme mulighetene uavhengig av familiens inntektsgrunnlag, sier Ellingsæter.

Likestilt foreldreskap

Utvalget foreslår også å innføre individuell rett til foreldrepermisjon, lik deling av foreldrepermisjon og avvikling av engangsstønaden.

I praksis betyr dette at mor ikke lenger trenger å gå tilbake til studier eller ut i arbeid for at far skal få ta ut foreldrepermisjonen. I tillegg deles permisjonen 50/50 mellom far og mor og engangsstønaden ved fødsel erstattes med en minsteytelse på 2G, altså to ganger grunnbeløpet.

• Les også: Mødre bør ha tettere kontakt med jobben i permisjon

Reduksjon av barnefattigdom avgjørende

Flere av tiltakene i rapporten vil utvilsomt skape debatt. Vil forslagene om målrettet barnetrygd og minsteytelse på 2G ved fødsel føre til at færre kvinner velger å jobbe før, mellom eller etter barnefødsler?

Dette er et av dilemmaene barnefamilieutvalget drøfter i sin rapport. Avveiningen mellom arbeidsinsentiver versus fordeling er en av hovedutfordringene ved velferdspolitikken generelt og det har også vært en utfordring i dette arbeidet.

– Vi mener likevel at forslagene balanserer hensynet til foreldres deltagelse i arbeidslivet og  barns materielle velferd på en god måte. Oppvekst i fattigdom kan ha store negative konsekvenser for barn, og vi mener at en reduksjon i barnefattigdom er avgjørende for en god samfunnsutvikling, sier Ellingsæter.

Referanse:

Anne Lise Ellingsæter m.fl: Offentlig støtte til barnefamiliene. NOU 2017: 6.