Saken er produsert og finansiert av Senter for internasjonalisering av utdanning - Les mer
Begreper som friluftsliv og risikolek kan ha ulikt innhold etter hvor i verden man kommer fra.

Innvandrere stiller andre krav til barnehagen

Synet på barn, lek og læring varierer sterkt mellom ulike land i Europa. Dette påvirker hverdagen til de ansatte i norske barnehager.

19.1 2017 04:00

Har du hatt barna dine i en barnehage i Storbritannia, Hellas eller Polen, har du helt sikkert andre erfaringer enn de som bare kjenner til norske barnehager. Og dine holdninger og forventninger til en norsk barnehage vil være farget av disse erfaringene.

Barnehagelærerne du møter vil derfor ha stor nytte av å vite hvordan barnehager drives i andre land.

– Holdninger og verdier er så forskjellige. Det ligger mye bakom foreldrenes tanker og avgjørelser som vi ikke er klar over, sier Anne Elin Teigland, daglig leder i barnehagen Kidsa Øvsttun i Bergen.

Lærer om kommunikasjon og samarbeid

Teigland koordinerer et samarbeid mellom barnehager og organisasjoner i fem europeiske land som skal styrke barnehageansattes kompetanse på foreldresamarbeid.

Det vil de blant annet gjøre gjennom en skriftlig veileder som skal hjelpe barnehagelærere til å forstå og snakke med de foresatte i ulike familiesituasjoner og med variert kulturbakgrunn. Målet er å få til et godt samarbeid til det beste for barna.

I tillegg til Norge deltar Hellas, Kroatia, Polen og Storbritannia i prosjektet, som er finansiert av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og EU-programmet Erasmus+.

– Gjennom samarbeidet lærer vi mye om oss selv og hvem vi er i møte med andre. Det er utrolig mange innfallsvinkler for å komme andre i møte, sier Teigland.

Hun mener det er viktig for barnehageansatte å være bevisste på hvordan de snakker med foresatte i ulike sammenhenger: ved henting og levering, i foreldresamtaler og på foreldremøter. De må avklare forventninger og forklare arbeidsmetodene sine.

Viktig å involvere foreldrene

Studier viser at samarbeidet mellom barnehagepersonalet og foreldrene er viktig for om barnet trives, lærer og utvikler seg. Og at barnehagene med fordel kan involvere foreldrene mer enn de gjør i dag. En god samtale bidrar til at de foresatte føler seg trygge på barnehagen og forstår verdisynet som ligger til grunn for arbeidet der.

Professor Elin Eriksen Ødegaard ved Høgskolen i Bergen er også tilknyttet prosjektet. Hun har forsket på barnehagepedagogikk i en årrekke og er opptatt av at de som jobber i barnehage må ha et helhetlig blikk på barnas oppvekstmiljø.

– De må interessere seg for hvordan barnet har det også utenfor barnehagens vegger og gjerder, og gjøre familiene til deltakere i arbeidet med barnets danning, sier hun.

For familier som nylig har flyttet til et sted eller av andre grunner ikke har et stort nettverk rundt seg, spiller barnehagen en ekstra viktig rolle i å bygge robuste nettverk rundt barna.


Turer og utendørslek i allslags vær er selvsagte aktiviteter i en norsk friluftsbarnehage. Slik er det ikke alle andre steder. (Foto: Kidsa Øvsttun)

Overfladisk samarbeid med foreldrene

Den norske barnehageloven slår fast at barnehagen skal arbeide i nær forståelse og samarbeid med hjemmene. Ødegaard mener at dette samarbeidet ofte blir for overflatisk.

– Mye psykologisk kunnskap ligger til grunn for hvordan barnehagene i dag arbeider med å skape tilknytning og trygghet for foreldre og barn. Det må vi beholde, samtidig som kulturperspektivet må sterkere inn, sier hun.

Ødegaard mener det flerkulturelle samfunnet gjør det nødvendig å endre det politiske rammeverket for hva en barnehagelærer skal være. Nylig ledet hun en nasjonal arbeidsgruppe som har levert utkast til en revidert rammeplan for barnehagen.

Kunnskapsdepartementet har sendt forslaget til ny rammeplan på høring med sikte på at den kan tre i kraft fra høsten 2017.

Store forskjeller mellom landene

Linn Vatnedal er én av tre pedagogiske ledere i Kidsa Øvsttun som er med i prosjektgruppen, i tillegg til Anne Elin Teigland.

Vatnedal forteller at det er store forskjeller i hvordan barnehagene i de fem landene fungerer, og hvilket syn foreldrene har på de ansatte i barnehagen. I noen land er holdningen gjerne at barnehagelærerne har all kompetansen og vet best hva barna trenger.

– Hos oss er vi vant til et tettere samarbeid mellom barnehagen og familien, at vi sammen finner en vei som er riktig for hvert enkelt barn, sier Vatnedal.

Ett av målene med prosjektet er å inkludere og motivere de foresatte til å engasjere seg i barnehagens daglige virke.

Synet på barn og læring varierer også. I Norge er vi opptatt av at barn skal bli sett, lyttet til og forstått; at de er aktive deltakere i sin egen danningsprosess. Slik er det ikke alle steder.

Kan miste jobben med sykt barn

Kulturforskjeller stiller store krav til barnehagelærernes evne til å kommunisere og samarbeide, mener Vatnedal.

– Når vi ser hvordan de jobber i andre land, forstår vi bedre hvorfor noen av disse foreldrene reagerer som de gjør. Det er vant til noe helt annet, sier hun.

Kollega Ina N. B. Juell forteller om aha-opplevelsen hun fikk på en studietur for noen år siden. Styreren i en barnehage hun besøkte med kollegene, forklarte dem hvilke konsekvenser det kan ha for familien når et barn må være hjemme fordi det er sykt.

– Du kan bli trukket i lønn, og du kan miste jobben din hvis det skjer flere ganger. Sånt tenker vi ikke på her hos oss, hvor vi har trygdeordninger som fanger opp hvis det er noe. Slike forhold virker også inn på barnas hverdag i barnehagen, sier Juell.

Skitne barn leker best

Kidsa Øvsttun er en friluftsbarnehage som legger stor vekt på aktiviteter utendørs. Noen av barna som kommer hit, har aldri brukt regntøy før. Og så skal de plutselig være ute i allslags bergensvær.

Da blir det raskt tydelig at sentrale begreper som friluftsliv og risikolek kan ha ganske ulikt innhold etter hvor i verden man kommer fra. Og at det er viktig med god informasjon til de foresatte om hvordan barnehagen arbeider.

– Vi tenker gjerne at jo mer skitne ungene er når de går hjem, jo mer har de lekt og jo bedre har de hatt det i barnehagen. Men så kan det være noen som synes det er helt forferdelig, sier Jannicke Sagosen.

Hun forteller at de ulike måtene å se barn på også virker inn på arbeidsmetodene i de forskjellige landene.

– I Norge er vi opptatt av det unike, at barna er individer som tenker på hver sin måte. I enkelte andre land er det mer voksenstyrt, og barna har mindre mulighet til å påvirke sin egen hverdag. Da er det lett å bli mer opptatt av produktet, at barna skal lage fine tegninger, enn av hvilken læring de får ut av det, sier Sagosen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om prosjektet

  • Developing Teacher Competences for the Future
  • Skal utvikle en veileder for foreldresamarbeid
  • Deltakere fra Norge, Polen, Hellas, Kroatia, Storbritannia
  • Startet opp høsten 2015. Pågår til sommeren 2018.
  • Støttet av EU-programmet Erasmus+
  • Ledes av den norske barnehagen Kidsa Øvsttun