– Det er all grunn til å ta utviklingen av nettovergrep mot barn på alvor, sier professor. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix)
– Det er all grunn til å ta utviklingen av nettovergrep mot barn på alvor, sier professor. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix)

Nettovergrep mot barn: Omfanget øker og sakene blir grovere

En ny studie viser at antallet tips til Kripos øker, og at innholdet i sakene blir grovere.

Published

Forfatterne bak en ny rapport om nettovergrep mot barn er bekymret over utviklingen.

– Det er all grunn til å ta utviklingen av nettovergrep mot barn på alvor, sier professor Svein Mossige ved Universitetet i Oslo og NOVA, OsloMet.

På få år har sexrelaterte overgrep mot barn på nettet vokst til å bli et betydelig samfunnsproblem. Så langt har vi bare begrenset kunnskap om hva som skjer i møtet mellom barn og overgriper.

Nå har professor og psykolog Svein Mossige sammen med psykologspesialist Line M.T. Aanerød gjennomført prosjektet: Nettovergrep mot barn i Norge. Justis- og beredskapsdepartementet har finansiert prosjektet.

Ved hjelp av data fra Kripos og samtaler med politiet og nettoperatørene Facebook, Movie Star Planet og Slettmeg.no har forskerne sett på omfanget av sexrelaterte nettovergrep mot barn, innholdet i sakene og mulige konsekvenser disse kan få for de involverte.

Bekymringsfull utvikling

Antallet tips om nettovergrep mot barn som kommer inn til Kripos, har økt fra 900 i 2015 til 5 300 i 2017. Samtidig forteller politiet at det er en tendens til at sakene de jobber med, blir grovere.

Særlig bekymret er forskerne over omfanget av saker der voksne chatter med andre voksne om sex med barn, samt saker som omfatter tilfeller der barn manipuleres av voksne til å ha sex med andre barn.

Antallet tips som Kripos mottar med mistanke om straffbar nettrelatert seksuell aktivitet i Norge, har økt betraktelig. Fra 900 i 2015 via 1900 i 2016 til 5300 i 2017.

Kripos går gjennom alle tipsene de får inn og gjør en vurdering av om de er straffbare eller ikke. Denne studien bygger på en gjennomgang og analyse av 200 tips for hvert av de tre årene.

Politiet forteller at den som bruker nettet som overgrepsarena oftest er en mann som ikke skiller seg ut på noen måte. Han er i arbeid, har familie og er uten noe kriminelt rulleblad.

Stort utbytte, lav risiko

På spørsmål om hvordan det kan ha seg at helt vanlige menn med familie og barn ender opp som overgripere på nettet, svarer Mossige følgende:

– Det er forholdsvis lett å komme i kontakt med barn og unge på nett og etter hvert etablere kontakt med disse som kan utnyttes til seksuelle formål. Det er lav risiko for å bli oppdaget. Dermed er det både stort utbytte og lav risiko.

– De som gir seg i kast med denne virksomheten på nettet, kan bli forsterket av sin egen «suksess», mens det er lite som trekker i motsatt retning.

Studien viser at det er like mange unge som eldre blant nettovergriperne. Det er like sannsynlig at det er Arild på 21 som Harry på 58 som driver på med dette.

Ofte lett å spore

Det er en økende tendens til at folk skjuler sporene sine på nett. Men Kripos har få problemer med å identifisere mistenkte.

I over halvparten av tipsene i forskernes utvalg, kunne overgriper ganske lett identifiseres ved hjelp av elektroniske spor han etterlot seg.

Mest bilder og film

Gjennom analyser av tipsene til Kripos, har forskerne funnet ut hva disse nordmennene sannsynligvis er mest opptatt av.

Overgrepsmaterialet dreier seg både om barn som eksponerer kjønnsorganene sine, filmer der barn har sex med voksne, barn som har sex med barn, og voksne som chatter med andre voksne om overgrep de har gjennomført eller planlegger å gjennomføre.

– Dette forteller oss at vi her har å gjøre med et alvorlig og vedvarende problem, understreker Mossige.

To tredjedeler av tipsene omfatter bilder og film.

Barn som har sex med barn

Et av de funnene som bekymrer forskerne mest, er omfanget av filmer der barn utfører seksuelle handlinger med andre barn. Filmene brukes så av voksne.

Ifølge Aanerød er barns naturlige seksuelle nysgjerrighet sårbar for å bli misbrukt av voksne fordi barn synes å være mindre skeptiske til andres motiver når sex blir tema på nett. Vi vet lite om konsekvensene av at barn har sex med andre barn.

– Når barn har sex med andre barn i en overgrepssituasjon, er ansvarsforholdene veldig komplekse. Barna gjøres delaktige i hendelsene, og de vil derfor ikke ønske å fortelle om det de har vært med på. Når barn får denne typen erfaring, viser tidligere forskning at risikoen øker for at de selv ender opp som overgripere, forklarer hun.

Noen barn ser ut til å være ekstra sårbare for å bli utsatt for seksuelle overgrep på nett. Disse barna har oftest et problematisk forhold til foreldrene sine, føler seg ensomme, har et fysisk handikap eller har psykiske vansker.

– Vi kan ikke utelukke at disse barna har vært utsatt for seksuelle overgrep tidligere. Det kan vi jo ikke vite noe sikkert om, men det er sannsynlig at det er lettere å få barn til å ha sex med andre barn dersom de har vært utsatt for overgrep av voksne tidligere, utdyper Mossige.

Forskerne understreker at de ikke har kunnskap om hvem disse barna er.

Når voksne chatter med voksne om barn

Den siste tredjedelen av tipsene er knyttet til straffbare chatting. Forskerne har skilt mellom chatter mellom voksen og barn og mellom voksen og voksen. Når voksne chatter med barn, er det i hovedsak to ting de er ute etter: å få bilder og avtale om møte for å få sex.

En tredjedel av chattene er mellom voksne og handler om seksualisering av barn.

At andelen var så høy, overrasket forskerne. De voksne snakker om overgrep som har skjedd mot barn, og de deler bilder av barn.

– Det at voksne snakker så mye om overgrep som skal ha skjedd eller ønsker at skal skje, gjør noe med holdningene deres, forteller Aanerød.

Nettovergripere i lukkede nettverk gir hverandre positiv feedback på seksuelle krenkelser mot barn. Dette understøtter den økende bekymringen forskerne finner hos politiet.

– Det er grunn til å tro at det som skjer i disse lukkede miljøene, ikke bare fører til at overgrepene blir alvorlige, men at det også blir flere av dem, understreker forskeren.

Foreldrene må bry seg mer

Det beste rådet forskerne kan gi til bekymrede foreldre, er at de må bry seg.

– Mange foreldre melder seg ut og sier at de ikke skjønner seg på hva som skjer på nettet. Det er en dårlig unnskyldning, siden det ikke er noen særlig grunn til å tro at barna har noe mer peiling. Og hvis man venter til barnet er blitt 15 år, kan det være for sent, advarer Mossige.

Aanerød oppfordrer bekymrede foreldre til å snakke med barna.

– Tør å spørre! Be om at barnet forklarer deg hva du lurer på. Be barnet vise deg hvilke arenaer de er på. Be barnet være tålmodig med deg. Reflekter sammen med barnet ditt om hva som er bra, og hva som er dumt, på nettet.

– På samme måte som foreldre lærer barn å ferdes i trafikken, er den voksne ansvarlig for at barnet kan håndtere sunn nettbruk.

Referanse:

Aanerød, L.M.T. og Mossige, S.: Nettovergrep mot barn i Norge 2015 – 2017. Rapport basert på erfaringer fra Kripos, politiet, tjenesteleverandører og internasjonal forskning. NOVA-Rapport 10/18.