Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania - les mer.
En av de farligste situasjonene for oss mennesker er å bli utstøtt av flokken. Skolen kan derfor være en stor sosial utfordring.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Jentene blir mer stresset ved skolestart
Mens jentene blir mer stresset, er det annen stor endring hos guttene, som overrasker forskerne.
Hva skjer med stressnivået til barna når de begynner på skolen etter sommerferien?
I en studie har forskerne undersøkt endringer i testosteron og stresshormonet kortisol blant norske 6.- og 7. -klassinger. Det viser seg at jentene blir utsatt for økt stress i de første månedene etter skolestart. Men guttene står ovenfor en annen endring: nivået av testosteron faller betraktelig.
Det får forskerne til å stille spørsmål om hvorfor.
Fra minst til mest stresset
Det er stor forskjell på hvor stresset gutter og jenter er både i sommerferien og de første månedene etter skolestart.
Guttene er omtrent på samme nivå i september som i juli. Jentene, derimot, er utsatt for jevn økning i stresshormonet kortisol frem mot skolestart og utover høsten.
Til slutt lander jentene på samme stressnivå som guttene. Det vil si at det skjer en mye større endring i stress hos jentene.
– Det kan handle om årstidsvariasjoner. Vi vet at noen kan reagere med høyere produksjon av kortisol inn mot mørketiden, og målingene i vår studie ble tatt i oktober, forklarer professor Per Morten Fredriksen ved Høyskolen Kristiania.
Dette forklarer likevel ikke forskjellen mellom kjønnene.
En annen årsak kan være at skolen i seg selv gir økt stress, altså at presset for å prestere gir økt produksjon. Internasjonal forskning på stress i skolen, tidligere omtalt på forskning.no, viser blant annet at jenter oftere har høye forventninger til seg selv og opplever høyere forventinger fra omverdenen.
En tredje årsak kan være sosialt press. Det kan være at skolen som samlingspunkt for venner og uvenner, i tillegg til trykket fra sosiale medier, skaper press og dermed stress.
– En del av dette blir foreløpig bare spekulasjoner. Vår studie er et øyeblikksbilde over fire måneder hvor vi antyder at stress fra skolen kan ha noe med økningen å gjøre, men dette må vi se nærmere på, sier Fredriksen.
Forskerne vet ikke noe sikkert om hvorfor dette skjer.(Graf: Schmid-Zalaudek et al 2021)
En fordel for jentene?
En av de farligste situasjonene for oss mennesker er å bli utstøtt av flokken. Skolen kan derfor være en stor sosial utfordring. Det forteller seniorforsker Henrik Børsting Jacobsen ved psykologisk institutt på Universitetet i Oslo.
– Jenter er tidligere ute og mer avanserte enn gutter i sosiale hierarkier. Kvinner girer ofte kroppen opp, og stresset driver dem til å gjøre en innsats for å finne sin plass i flokken, forklarer han, og viser til forskning fra den amerikanske professoren Shelley Taylor.
På mange måter kan endringen i jenters stressnivå være et godt tegn fordi økningen i kortisol driver jentene til å bli sosiale. De får hjelp av kroppen sin til å anstrenge seg litt ekstra for å være med andre, som er noe vi mennesker trenger.
Er stress farlig?
Også Helene Hjelmervik, som selv forsker på hvordan kjønnshormoner påvirker hjernen hos voksne, peker på positive sider ved at jentene kjenner på økt stress i en periode.
Annonse
– Stress trenger ikke være negativt. Men siden denne studien viser en kjønnsforskjell, og at dette er barn i utvikling, bør det absolutt undersøkes nærmere, sier Hjelmervik, som er forsker ved Institutt for psykologi, pedagogikk og juss på Høyskolen Kristiania.
Kan det for eksempel være at jentene tar skolearbeidet mer seriøst, bruker mer energi på det, noe som igjen gjør at de presterer bedre på skolen? Altså at økningen i kortisol hjelper dem? Eller kan langvarig stress gjøre oss mer sensitive senere i livet?
– Hos voksne ser man for eksempel en kjønnsforskjell der kvinner er mer utsatt for angst og depresjon. Det kan det være mange grunner til, men vi vet at stress tidlig i livet kan føre til depresjon senere, utdyper Hjelmervik.
Stress er i utgangspunktet ikke farlig, men er derimot en nyttig reaksjon fra kroppen for å håndtere ulike situasjoner. Vi veksler på å være stresset og avslappet, og på den måten kan endringene i jentenes stressnivå være et sunnhetstegn.
Om vi derimot er stresset over tid, kan kroppen bli overbelastet, og stresset skaper problemer for oss.
Fulle av testosteron om sommeren
Hos guttene holder stresshormonet kortisol seg relativt uforandret i overgangen fra sommerferie til skole. Men fallet i testosteron skaper nysgjerrighet.
Også her er det mange mulige forklaringer. Kan det være at guttene ikke får være nok fysisk aktive? Er det årstidsvariasjonene, altså at høstmørket påvirker testosteron, så vel som kortisolnivå?
Fredriksen mener det vil være interessant å undersøke hvorvidt mer fysisk aktivitet i skolen kan bidra til å opprettholde testosteronnivået hos gutta.
Mer fysisk aktivitet kan det være flere grunner til å innføre. Fredriksen har selv forsket på hvordan fysisk aktivitet i skolen, kan bidra til bedre skoleresultater i tillegg til å være positivt for barnas fysiske og psykiske helse.
Forskerne klippet barnas hår i oktober 2019 og målte nivåene av kortisol og testosteron tilbake i tid – én centimeter representerer én måned.(Graf: Schmid-Zalaudek et al 2021)
Forsterker atferden vår
Tidligere har testosteron blitt sett på som et hormon knyttet til aggresjon og dominans. Men i dag har forskerne kommet et skritt lenger i forståelsen av det mannlige kjønnshormonet.
Annonse
– Dersom vi er i en situasjon hvor vi trenger å være aggressive eller dominante, så forsterker testosteron denne adferden. Men det kan også være omvendt. Dersom det å være snill er avgjørende, gjør testosteron oss snillere. Hormonet bidrar med andre ord til å forsterke enkelte trekk, forteller seniorforsker Børsting Jacobsen ved Universitetet i Oslo.
Han mener studien er et nyttig bidrag i forståelsen av hormonendringer fordi målingene blir gjort over tid.
– Det blir interessant å se om endringene handler om sosialt samspill, miljøforandringer, fysisk aktivitet eller for eksempel skoleprestasjoner. Studien gir rom for ettertanke, sier han.
Brukte hårprøver av barna
For å måle endringer over tid brukte forskerne prøver fra barnas hårstrå. Hårprøvene ble samlet inn i oktober 2019 fra barn i 10–12-årsalderen på skoler i Horten og Oslo kommune.
Fire centimeter – en centimeter for hver måned - av barnas hår ble brukt. For hver centimeter teller forskerne seg bakover i tid. Den innerste centimeteren, den som er lengst inn mot hodeskallen, gir informasjon om stress- og testosteronnivå fem måneder tilbake i tid – altså midt i sommerferien. Den ytterste delen av hårstrået tilsvarer hormonnivåene i oktober.
– Fordelen med hårprøver er at vi får oversikt over tid og ikke kun et øyeblikksbilde som med spyttprøver, som ellers er vanlig å bruke for å måle hormonnivå, poengterer Fredriksen.
Hormoner
Kortisol kalles ofte for stresshormon på grunn av den rollen det spiller i kroppens stressrespons. Psykologiske forhold som utløser stressresponsen kan både være nye og uforutsigbare situasjoner, det å oppleve å ikke ha kontroll over en situasjon eller å oppleve en trussel mot egoet.
Testosteron er det viktigste mannlige kjønnshormonet. Ved 17-årsalderen har gutter som regel fått normale mannlige verdier, og disse verdiene holder seg stabile frem til 70-årsalder, da det er en gradvis reduksjon av konsentrasjonen testosteron. Testosteron dannes normalt også i eggstokkene hos kvinner, men nivået i blodet er som regel bare fem til ti prosent av det man finner hos menn.
