Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Østfold - les mer.

Noen liker kroppsøving og noen misliker faget. Om noen år kommer nyutdannede lærere til skolene med nye løsninger som kan bidra til gymtimer som gjør at elevene trives bedre.
Noen liker kroppsøving og noen misliker faget. Om noen år kommer nyutdannede lærere til skolene med nye løsninger som kan bidra til gymtimer som gjør at elevene trives bedre.

Kroppsøvingsfaget gir ikke mening for mange elever:
Slik kan gym bli gøy

For noen elever virker kroppsøvingsfaget faktisk mot sin hensikt. Gymtimene er ikke er meningsfulle for alle elever. Forskere støtter nå en omlegging som gir mer trivsel i gymtimene.

Publisert

En ny studie viser at ny organisering av kroppsøvingsfaget gir økt idretts- og bevegelsesglede for elever.

I en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Acta Didactica Norden viser forskerne Steffen Tangen og Birgitte Husebye fra Høgskolen i Østfold at en omlegging av kroppsøvingsfaget vil gi økt motivasjon og trivsel i faget.

– Forskning tyder på at kroppsøvingsfaget slik det presenteres i dag, ikke oppleves meningsfullt for alle elever. Med det rådende fokuset på sportslige ferdigheter kan faget for noen virke mot sin hensikt, forteller Husebye.

Det er tidligere forsket lite på hvordan ulike organiseringsformer av kroppsøvingsfaget kan gjøre faget mer meningsfullt for flere elever.

Elevens motivasjon og interesse

En ny organiseringsform for kroppsøvingsfaget, interessebasert kroppsøving, er en ordning Tangen og Huseby har vurdert i sin studie. De to forskerne underviser i kroppsøvingsfaget for lærerstudenter ved Høgskolen i Østfold.

– Gjennom kvalitative forskningsintervjuer med fem elever og et fokusgruppeintervju med fire lærere har vi undersøkt hvordan elever uttrykker seg om kroppsøving og egen motivasjon når de får mulighet til å gjennomføre interessebasert kroppsøving, sier Husebye.

– Denne organiseringsformen lar elevene få velge mellom to varianter av kroppsøving som er kalt idrettsglede og bevegelsesglede. Begge variantene arbeider mot de samme kompetansemålene, men tilnærmingsmåten er ulik, forteller hun.

Bevegelsesglede har en lekende tilnærming til aktivitet, mens idrettsglede fokuserer mer på idrettslig utvikling.

Hovedideen med interessebasert kroppsøving er at elevene skal få velge et kroppsøvingsfag med utgangspunkt i egne bevegelseserfaringer, verdier og interesser.

Studien til forskerne Steffen Tangen og Birgitte Husebye fra Høgskolen i Østfold viser at elevene trives bedre med kroppsøving når de får lov til å velge og når de slipper prestasjonspresset.
Studien til forskerne Steffen Tangen og Birgitte Husebye fra Høgskolen i Østfold viser at elevene trives bedre med kroppsøving når de får lov til å velge og når de slipper prestasjonspresset.

Gir gym ny mening

Denne organiseringen av faget får gode tilbakemeldinger av elevene som er med i undersøkelsen til Tangen og Huseby. En av de som ble intervjuet sier følgende:

«Før tenkte jeg at jeg ikke har anlegg for det eller ikke er en gymperson, men nå tenker jeg det har ikke med det å gjøre. Alle kan få en bra karakter i gym uavhengig av hvilke ferdigheter du har, hvis du prøver. Det er kult. Mamma fikk sjokk, det var ikke noe hun kunne sett for seg at jeg skulle fått 5 i gym, de blir jo stolte av meg. Da blir jeg glad. Trenger at noen er stolte av meg.»

En annen elev sier:

«Før hadde jeg prestasjonsangst når guttene var veldig konkurranseinnstilte. Da ville jeg ikke møte i gymmen, men nå er miljøet veldig bra. Nå er det annerledes. Nå vil jeg ha gym flere ganger i uka.»

Til tross for at Steffen Tangen mener det trengs mer forskning for å få mer nyansert kunnskap om hvordan interessebasert kroppsøving påvirker elevenes motivasjon, læring og utvikling gjennom ungdomsårene, er han positiv til det elevene uttrykker.

Tangen sier at det ser ut som om den nye organiseringsformen klarer å legge til rette for trygge læringsmiljøer og at mer selvbestemmelse gi et meningsfullt innhold til kroppsøvingsfaget.

– Interessebasert kroppsøving gir eleven mulighet til å velge mellom idrettsglede eller bevegelsesglede, og det ser ut til å ivareta elever som liker idrett godt, men også elever som ikke ser på seg selv som idrettsflinke, sier han.

Elever med en tidligere negativ historie med kroppsøvingsfaget uttrykker større trivsel når de får velge bevegelsesglede, hvor fokus er mindre på idrett.

Tradisjonelt høyt fokus på idrettslige prestasjoner

Lærerne som har deltatt i undersøkelsen er enige i at kroppsøvingsfaget må være meningsfullt for eleven, som alt annet på skolen. De er også klar over at det ikke oppleves som meningsfullt for alle å forbedre konkrete idrettslige ferdigheter

En av lærerne sier dette om den nye metoden:

«Elevene melder om at de har høyere trivsel i faget når de får lov til å velge, og får slippe prestasjonspresset. Elever som ikke har med seg gode erfaringer fra gym på ungdomsskolen, og som aldri har opplevd noe særlig mestring med fysisk aktivitet, nettopp på grunn av at fokuset har vært på idrettslige prestasjoner, de får nå positive opplevelser med fysisk aktivitet for første gang».

Og en av elevene som har deltatt i den nye organiseringen opplever en endring:

«Jeg kan faktisk være i aktivitet bare for min egen skyld. Jeg må ikke springe fort sammenlignet med andre».

Den samme læreren i undersøkelsen tror dette er en ny opplevelse for mange. Den nye organiseringen gir noen elever en ny dimensjon av fysisk aktivitet.

Referanse:
Steffen Tangen og Birgitte Husebye: Interessebasert kroppsøving. Acta Didactica Norden (2019). Doi.org/10.5617/adno.4812