Den ene toåringen kan si ord som «kjole», «truser», «strømpebukser» og «halskjede». Den andre har et ordforråd som inkluderer «brannbil», «motorsykkel», «gressklipper» og «helikopter».

Kan du gjette de to barnas kjønn?

Svaret er høyst sannsynlig ja, viser en ny studie fra Aarhus Universitet.

LES OGSÅ

Hvorfor lærer barn fortere enn voksne?

Gjetter riktig med 80 prosent sannsynlighet

Faktisk er barn så kjønnsstereotype i språkbruken sin at du med 80 prosent sannsynlighet kan gjette om et dansk barn på omkring to år er jente eller gutt kun ved å se på ordforrådet innen bestemte ordkategorier, viser studien.

– Danske barn er relativt stereotype i språkbruken allerede når de er ganske små, sier språkforsker Mikkel Wallentin, som er studiens førsteforfatter. Han er professor ved Avdeling for Lingvistikk, Kognitionsvidenskab og Semiotik ved Aarhus Universitet.

Jenter har som regel et større ordforråd innen kategoriene «klær», «leketøy» og «kroppsdeler», mens gutter slår jentene innen kategoriene «kjøretøyer» og «utendørsområder».

Samme språkmønstre på tvers av 26 språkområder

Det er ikke bare i Danmark det er kjønnsspesifikke forskjeller.

I studien har forskerne analysert data fra over 39.000 barn i barnehagealder fra mange ulike land, blant annet Danmark, Mexico, Frankrike, Kina og USA. I 26 språkområder kunne de gjette barnas kjønn med 73 prosent sannsynlighet ut fra kjennskapen til ord innen kategoriene.

Det tyder på at foreldre og andre voksne behandler gutter og jenter på ulike måter, men ensartet på tvers av kulturer, mener Marie Maegaard. Hun er førsteamanuensis ved Institut for Nordiske Studier og Sprogvidenskab på Københavns Universitet og har ikke vært med på å gjennomføre den nye studien.

– Vi lærer språk ved å interagere med andre, og det foregår i et sosialt og kulturelt rom. Siden det er ulike normer for hvordan jenter og gutter oppfører seg i ulike kulturer, vil det sannsynligvis gi utslag i språket, sier Maegaard, som forsker på språk og kjønn og har lest den nye studien.

Alt etter hvilket land et barn vokser opp i, kan det være stor forskjell på oppdragelsen. Derfor er det litt overraskende at det er de samme mønstrene i så mange ulike land, mener hun.

Det er interessant at mønsteret ser ut til å være så ensartet selv om språkene kommer fra relativt ulike kulturer, mener Maegaard.

Forskeren påpeker imidlertid at flesteparten av de 26 språkene tilhører vestlig kultur.

Foreldre snakker forskjellig til jenter og gutter

Et barns liv og oppvekst er preget av mange inntrykk. Det kjønnsstereotype ordforrådet må ikke nødvendigvis komme fra foreldrene. Men det er god grunn til å tro det, mener Mikkel Wallentin og Marie Maegaard.

Studier tyder nemlig på at foreldre interagerer på ulike måter med gutter og jenter, uten å være bevisste på det.

– Det blir gitt flere imperativer til gutter: «Spis nå opp», «rydd opp», mens foreldre snakker mer nyansert til jenter. Det har man funnet ut ved å ta opp middagssamtaler hos familier, og det er ganske stor forskjell på hvordan man kommuniserer, forteller Maegaard.

LES OGSÅ

Mors adferd kan overføre psykiske problemer til barn

Viser seg også i hva vi skriver

Forskjellen slår også igjennom i måten vi snakker og skriver om menn og kvinner på.

I en dansk studie fra 1990-årene, med resultater som har blitt gjentatt i 2016 med andre tekster, har forskerne undersøkt hvilke ord som vanligvis følger etter «hans» og «hennes». I den nyeste studien har de brukt en stor mengde tekster fra litteratur, oppslag på sosiale medier og nedskrevne samtaler.

Ordet «hans» følges som regel av ord som har med jobb og intelligens å gjøre, mens ord om kropp og følelser som regel kommer etter «hennes».

Menn kobles til suksess og karriere, mens kvinner blir karakterisert av utseende, følelser, relasjoner og det hjemlige, forteller Maegaard.

– Det er ikke noe man legger merke til i den enkelte teksten, når man leser om en kvinne som har på seg ett eller annet. Men når man sammenligner språket i store datastudier, kan man plutselig se at det er mønstre der, sier hun.

Se barn for personligheten – ikke kjønnet

Mikkel Wallentin vil ikke komme med for mange råd basert på forskningen. Men den kan bidra til at folk blir mer bevisste på hvordan de snakker til barn.

– Studien vår har i hvert fall økt min egen bevissthet på hvilke ord jeg bruker i hverdagen og som forelder. Når du har små barn, treffer du hele tiden valg om hva slags språklig univers du presenterer dem for, men de fleste gjør det ubevisst, sier Wallentin.

– Hvis du prøver å slå av fordommene dine, er det lettere å få med seg hva barnet interesserer seg for. Barn kommer med ulike personligheter fra de er helt små, og mye av det har ikke noe med kjønn å gjøre, sier han.

Foreldre kan nyansere

Marie Maegaard er enig. Hun mener stereotyper kan være et problem hvis begreper og verdier som knytter seg til det ene kjønnet, blir verdsatt høyere.

– Hvis smykker og kjoler står lavere i kurs enn kjøretøyer, blir det jo et problem når foreldre sosialiserer barn forskjellig, sier hun.

De to forskere er enige om at foreldre neppe kan hindre at barna blir påvirket av kjønnsstereotyper; dem vil barna møte via venner, besteforeldre og så videre.

Men som foreldre kan man nyansere barnas forståelse av stereotyper, mener forskerne.

Referanse:

Mikkel Wallentin og Fabio Trecca: Cross-Cultural Sex/Gender Differences in Produced Word Content Before the Age of 3 Years. Psychological Science, 2023. (Sammendrag) DOI: 10.1177/0956797622114653

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Kan ftalater i plast redusere barns intelligens?