Når var forrige gang du måtte lære deg noe helt nytt? Og husker du hvor sliten du ble da?
Barn kan lære nye ferdigheter på løpende bånd, men hvorfor det er sånn, har vært vanskelig å forklare.
Men kanskje har forskere kommet noen skritt nærmere svaret.
GABA kobler hjerneceller sammen
Når du skal lære noe nytt, må hjerneceller kobles sammen, som en bro.
I hjernen skjer dette ved hjelp av signalstoffer som GABA.
Hvordan hjelper GABA oss med å lære nye ting?
- Du har elektrisk aktivitet i alle hjerneceller.
For å lære noe nytt, må vi lage koblinger mellom hjernecellene våre.
For å lage disse koblingene mellom hjernecellene skiller hjernecellene ut signalstoff, som virker ved å binde seg til kontaktpunkter på andre celler.
De hjernecellene som bruker signalstoffet GABA, synkroniserer andre hjerneceller. Det vil si at de passer på at hjernecellene er aktive på riktig tidspunkt.
Fordi cellene blir tvunget til å være aktive nesten på likt så styrkes forbindelsen mellom dem. Vi bygger broen.
- Sånn at neste gang celle A er aktiv, så aktiverer du hele nettverket som er aktive i minnet. Og da er broen ferdig.
- Når du henter fram kunnskapen igjen aktiverer hele nettverket med en gang.
- Og det er litt som å kjøre rett over en ferdigbygget bro: "Åja! Sånn var det".
Kilde: Marianne Fyhn, professor ved seksjon for fysiologi og cellebiologi ved Universitet i Oslo
Ifølge en ny rapport fra Brown University spiller nettopp GABA en nøkkelrolle i barns evne til å lære, lære og lære igjen.
Visuell læring er mer effektivt hos barn enn hos voksne, skriver forskerne i studien som nylig ble publisert i tidsskriftet Current Biology.
Målte før, under og etter læringsøktene
Forskerne visste at GABA-stoffet spiller en viktig rolle for å stabilisere ny læring. Altså at et minne er lagret og ikke lenger kan ødelegges.
Men tidligere har forskere bare målt konsentrasjonen av GABA hos barn på et enkelt tidspunkt og i en sammenheng som ikke var relatert til læring.
For å forstå læringsmekanismene, måtte de undersøke hvordan mengden GABA endres i ulike læringsstadier, mente forskerne.
Derfor målte de mengden GABA før, under og etter visuell læring.
Dette gjorde de med en gruppe voksne mellom 18 og 35 år og en gruppe barn mellom 8 og 11 år.
Forskerne fant ut at barn fikk en rask økning av GABA-stoffet under læringen, som vedvarte til og med etter de hadde avsluttet læringsøktene.
Hos voksne skjedde det ingen økning.
Ny læring kan ødelegge
Eksperimentene viste at barna raskt utviklet motstandskraft mot det som kalles retrograd interferens.
Retrograd interferens skjer etter du har lært noe nytt. Da er du i en såkalt skjør læringstilstand. Prøver du da å lære noe nytt igjen, kan det gå på bekostning av det du nettopp lærte. Det du lærte, blir rett og slett ødelagt av ny læring hvis du prøver å lære noe nytt.
Og barn kom seg ut av denne skjøre læringstilstanden mye fortere enn de voksne.
At det skjedde så fort, tyder på at barna mye raskere stabiliserer den kunnskapen de har lært, sånn at ny kunnskap ikke går på bekostning av det de lærte for litt siden, ifølge forskerne.
Barn blir altså fortere klare for å lære noe nytt igjen.
– Bekreftelse av det man har sett i dyrestudier
Hovedforskeren bak den nye studien er Takeo Watanabe, professor i kognitiv og lingvistisk vitenskap ved Brown University. Han kaller de nye funnene revolusjonerende og overraskende.
– Til nå har det ikke vært noen klare nevrovitenskapelige bevis som kan forklare hvorfor barn lærer mer effektivt enn voksne, sier Watanabe i en pressemelding fra Brown University.
Marianne Fyhn, professor ved seksjon for fysiologi og cellebiologi ved Universitetet i Oslo, mener at funnene først og fremst bekrefter det vi allerede vet.
– Det er ikke gjort noen biologiske målinger av dette før, men det er mange psykologiske studier som har gjort det. Og det finnes mange bevis på dette fra nervrovitenskapelig forskning på dyr. Så dette er i stor grad en bekreftelse av det man har sett i dyrestudier, sier Fyhn.
Kan ikke si at barn generelt lærer bedre
Fyhn mener vi må være forsiktige med å konkludere for bredt.
– Dette er en veldig enkel form for læring, og de måler det kun i synshjernebarken. Ut fra dette kan du ikke si at barn generelt lærer bedre. Men det passer veldig godt med det vi ser i dyrestudier, sier Fyhn.
I pressemeldingen fra Brown University skriver de at motstand mot retrograd interferens, og derfor stabilisering, faktisk skjedde i løpet av minutter etter læringsøktene for barn. Voksne, derimot, forble i en mer skjør læringstilstand i minst én time etter økten.
Fyhn mener at dette ikke betyr at barna nødvendigvis har lært noe nytt.
– De sier at de minnene er stabile etter en time, det tror jeg ikke noe på. De er ikke lagret som langtidsminne, sier hun.
Hun forklarer at det vi har lært om dagen, blir spilt av igjen når vi sover, i veldig høy hastighet. Det må altså skje en prosess i hjernen under søvn før det blir langtidsminner. Og før vi kan si med sikkerhet at vi har lært noe nytt.
Visste vi dette fra før?
Fyhn sier hun tror forskerne med dette prøver å bekrefte forskningen som allerede er gjort på dyr. Den kan fortelle oss en del om hjernens utvikling, sier hun.
Hun forklarer at under utvikling går hjernen gjennom faser hvor den har veldig stor evne til å endre seg.
– Det er bra slik at barnet lærer alt det skal, det skal lære å se, gå, spise, snakke. Men når barnet har lært disse mer grunnleggende egenskapene, er det viktig å ikke miste disse egenskapene igjen. For at vi ikke skal miste denne kunnskapen, blir hjernen mindre endringsvillig etter at den har lært det mest grunnleggende, forklarer hun.
Hun forteller at i dyrestudier har man sett en økning i GABA-aktivitet når det unge dyret lærer noe. Læringen fører til store endringer i det unge dyrets hjerne.
Det voksne dyret får ikke tilsvarende GABA-økning når det utsettes for samme type læring. Og man ser heller ikke store endringer i hjernen til det voksne dyret.
– Det er nok dette forfatterne har tenkt på når de har tolket dataene sine og konkludert med at GABA medfører kraftig læring hos barnet som gir stabile «minner». Men siden man ikke ser samme økning i GABA hos de voksne, så mener de at dette forklarer at deres «minner» ikke er like sterke eller stabile, sier hun.
Hva kan vi bruke kunnskapen til?
Watanabe mener vi kan bruke den nye kunnskapen til å hjelpe voksne med å lære mer effektivt. Dette tror ikke professor Fyhn.
– Jeg tenker den er først og fremst viktig for at vi bedre kan forstå hvordan hjernen til barn og voksne fungerer, sier Fyhn.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
