Ungdommer i Norge er blitt mer aktive.

Det viser tall fra den nye Ungdata-undersøkelsen som ble presentert under årets Arendalsuka.

Faktisk er tallene de høyeste som noensinne er målt for treningsaktivitet blant unge siden Ungdata startet i 2009.

Hele 81 prosent av tenåringene svarer at de trener én eller flere ganger i uka.

– Det er interessant at treningstallene øker i en tid der også skjermtiden er veldig høy, sier Anders Bakken, forsker ved OsloMet og mannen bak den nye rapporten.

Økningen har vært størst blant gutter.

Trener på treningssentre

Bare siden pandemien har andelen gutter som trener ukentlig, økt fra 81 prosent til 86 prosent for ungdomsskoleelever og 75 til 80 prosent for elever på videregående.

Ifølge Bakken er det langt flere som trener på treningssentre nå enn før.

Dette gjelder særlig blant guttene på ungdomstrinnet, hvor andelen nesten har doblet seg i løpet av ti år  – fra 22 til 42 prosent.

I tillegg har gutter på ungdomsskolen som driver med organisert idrett, slik som fotball, friidrett, dans og svømming, økt fra 55 til 56 prosent. For gutter på videregående har andelen økt fra 33 til 36 prosent i løpet av ti år. Andelen som driver med annen organisert idrett, som for eksempel dans og kampsport, har holdt seg noenlunde stabil de siste ti årene.

En sosial aktivitet

– Jeg har ikke noen veldig gode forklaringer akkurat på hva økningen skyldes, sier Bakken.

Han mener likevel det reflekterer at det å trene og holde seg i form, står høyt i kurs hos dagens ungdom.

– Trening er ofte en sosial aktivitet som ungdom gjør sammen, sier Bakken.

Fortsatt grunn til bekymring

Solfrid Bratland-Sanda er professor i fysisk aktivitet og helse ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Hun mener at selv om flere barn og unge rapporterer at de trener, sier det ingenting om hvor mye de beveger seg generelt.

– Vi kan derfor både glede oss over at flere ungdommer rapporterer at de trener minst én gang per uke og samtidig fortsatt være bekymret for et generelt lavt fysisk aktivitetsnivå og mye stillesitting med passiv skjermbruk hos ungdommene, sier hun.

Og skjerm tar opp mye av tiden, skal vi tro Ungdata-rapporten.

Ifølge den bruker 74 prosent av ungdommene over tre timer daglig på skjerm utenom skoletiden. Andelen var 65 prosent før pandemien, ifølge rapporten.

Kroppspress eller mental helse?

Det er flere interessante hypoteser om hvorfor treningssentre er blitt mer populære blant ungdommen, ifølge Bratland-Sanda.

– Det kan handle om kroppspress og kosmetisk trening, det vil si trening for å se bra ut. Men det kan også handle om at treningsstudioet blir den sosiale arenaen hvor ungdommene kan henge sammen mens de trener.

– Kanskje det blir en erstatning for garderobekulturen i den organiserte idretten? foreslår hun.

En annen mulig hypotese handler om psykisk helse.

– Fokuset på trening og den umiddelbare effekten det gir på mental helse og velvære, kan ha motivert flere unge til å bruke trening for å regulere stress og nedstemthet.

Aldersgrense på sentrene

Bratland-Sanda forteller at det har blitt enklere for barn og ungdom å trene på treningssentre fordi de rett og slett får lov.

SATS – som er den største landsdekkende treningssenterkjeden – har nå en nedre aldersgrense på 11 år. Du må imidlertid ha med deg en voksen frem til du fyller 14 år.

– Tidligere opererte mange sentre med aldersgrense på 15 til 16 år, sier Bratland-Sande.

– Dette gjør dem mer tilgjengelige for yngre aldersgrupper, sier hun.

Bør få veiledning

Ungdom bør være spesielt opptatt av å trene variert, ifølge professoren.

– Det er anbefalt at treningsfaglig personell veileder og følger opp styrketreningen, sier Bratland-Sande.

De bør altså bruke utstyr, apparater og vekter som er tilpasset deres størrelse, og de bør bruke tilstrekkelig tid på lære teknikk i øvelsene.

– Riktig teknikk må prioriteres foran løft med tunge vekter, sier Bratland-Sande.

– Ellers er både styrketrening og utholdenhetstrening anbefalt for oss alle gjennom hele livsløpet. Så klarer ungdommene å bygge gode treningsvaner, som de klarer å holde på inn i voksen alder, bør vi heie på det, sier hun.

Noen trener aldri

Selv om trening er blitt mer populært, både på treningssentrene og i den organiserte idretten, gjelder det ikke for alle.

Ungdata-tallene viser at 13 prosent aldri eller sjelden er fysisk aktive.

Tallet er litt lavere enn årene før.

Anders Bakken forteller at ungdom generelt er ganske lite fysisk aktive.

Han har gjort egne kartlegginger av aktivitetsnivået til norske ungdommer. Det viser seg at de aller fleste ungdommer bruker over 90 prosent av sin våkne tid enten til stillesittende aktiviteter eller til fysisk aktivitet der de verken blir svette eller andpustne.

Bare halvparten av 15-åringene tilfredsstiller myndighetenes anbefalinger om 60 minutters fysisk aktivitet hver dag, ifølge Folkehelserapporten.

Fikk samme svar over hele Norge

Ungdata er en undersøkelse som skal gi noen svar på hvordan det er å være ungdom i dag. Ungdommer fra hele Norge er med, og 212 kommuner er representert.

Likevel ser ikke Bakken de veldig store forskjellene mellom store og små kommuner.

– Hovedbildet at det er ganske små forskjeller mellom ulike steder i landet. Særlig når det gjelder spørsmål om hverdagsliv, om de trives på skolen, om de trener og så videre.

Likevel er det noen nyanser.

–Ungdommen i Oslo gjør for eksempel mer lekser enn ungdom andre steder, men de bruker også mer narkotika. Så det er jo noen variasjoner her, sier Bakken.

Referanse:  

Anders Bakken: Ungdata 2024. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 6/24, 2024.

LES OGSÅ

Mange unge sover altfor lite. Nå tester forskere ut om det hjelper å starte skoledagen senere

Hvor mange ungdommer er egentlig fornøyde med livet?