Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.
De som skader kroppen sin forteller at de er ensomme. De forsøker å holde sårene de påfører seg skjult for familie og venner, og de føler stor skam over at de skader seg selv.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Selvskading blant unge i Norge øker
Ytre press og krav til å lykkes er en viktig årsak, hevder forsker.
Det går fram av en ny studie ved Nord universitet. Førsteamanuensis Carina Henriksen har gjort en kvalitativ studie blant unge mennesker mellom 23 og 32 år, som enten skader kroppen sin eller har gjort det.
Deres historier viser at ytre press og krav til å lykkes i det hun kaller prestasjonssamfunnet, er en viktig årsak til at de tyr til selvskading.
Førsteamanuensis Carina Henriksen ved Nord universitet.(Foto: Svein-Arnt Eriksen)
Et stort og økende fenomen i Norge
– Det finnes ingen entydig definisjon på selvskading. Kutting er den vanligste måten å skade seg selv på, men det fins også mange andre metoder som for eksempel stikking og brenning, sier forsker Carina Henriksen.
Tall fra andre studier viser at selvskading er et stort og økende problem blant ungdom i Norge.
Hele 16,2 prosent av ungdom i 8. til 10. klasse har skadet sin egen kropp. Det var status i 2018. I 2002 fant forskerne at om lag fire prosent av ungdom i denne aldersgruppa skadet seg selv.
– Det vanlige har vært å forklare selvskading ut fra medisinske og psykologiske grunner, sier Henriksen.
Men i alt materialet hun har studert over flere år kommer det klart fram at dette ikke er god en fullgod forklaring.
– Det er også viktig å ta med et samfunnsmessig perspektiv. Det har i stor grad manglet, sier Henriksen.
Hun forklarer at ansvaret og løsningene har vært knyttet til individet, mens samfunnet og den sosiale sammenhengen har vært fritatt sitt ansvar.
– Mennesker lever ikke uavhengig av sine sosiale omgivelser og vil til enhver tid bli påvirket av disse, sier hun.
Makter ikke presset om å prestere
I studien har sju bloggere fortalt om hvorfor de skader sin egen kropp.
– Informantene beskriver at selvskading i stor grad er en reaksjon på ytre press og krav til å lykkes på mange av samfunnets arenaer, som skole og yrkesliv. De sier at de aldri blir gode nok. Flere kjenner også på vanskeligheter og tidspress i familien, sier Henriksen.
De som skader kroppen sin, forteller at de er ensomme. De forsøker å holde sårene de påfører seg skjult for familie og venner, og de føler stor skam over at de skader seg selv.
– De bruker mye tid i hverdagen på å skjule sårene, og det får konsekvenser på det meste i livet deres, fra klesvalg til hvilket yrke de kan velge.
Selvskading kjennes både vondt og bra
– Hvorfor tyr noen til det å skade kroppen sin når de føler livet er vanskelig?
Annonse
– Det er vanskelig å gi noen entydige svar på hvorfor unge mennesker velger å skade egne kropp. Det er gjerne sammensatt av både psykiske, sosiale og kulturelle forhold. For å forstå fenomenet må vi også ta med at det faktisk kan oppleves positivt for enkelte når de skader seg, mener Henriksen.
Hun forteller at det kan være vanskelig å forstå for andre, men noen av de som skader seg, forteller at de faktisk føler seg bedre når de skader seg selv.
Av og til gjør de det mens de hører på musikk. Når blodet renner, opplever de det som positivt. Det er som om det vonde de føler renner ut med blodet fra sårene.
De som skader seg deler gjerne erfaringer med andre via enkelte nettsamfunn.
– Dette er bra ved at de får noen å dele det med, men samtidig kan det bidra til at de ikke kommer ut av dette, mener Henriksen.
Kan være høye mørketall
Hun håper studien vil bidra til økt kunnskap om problemet i helsesektoren og til en større forståelse av hvordan man kan forklare selvskading.
– En økt forståelse av dette både blant helsepersonell og hos andre de møter i livene sine kan kanskje også være med å redusere skyld og skam, mener hun.
Denne studien er også viktig fordi det er selvskaderne selv som forteller om egne opplevelser og erfaringer med fenomenet.
– Vi må erkjenne at problemet er komplekst, og at det ikke er mulig å peke på en enkelt årsak til det, legger hun til.
Hun sier videre at de som kommer til behandling, får god hjelp, men det er grunn til å tro at det er høye mørketall fordi det er så skambelagt.
– Samtidig er det noen fortellinger om at de som kommer til behandling, i enkelte tilfeller kan bli møtt med at dette har de påført seg selv og at de derfor må stille bakerst i køen, sier Henriksen.
