Korsbåndene i kneet spiller en viktig rolle. De er leddbånd som jobber sammen med musklene i kneet for å holde kneet stabilt. Du har to korsbånd i hvert kne: det fremre og det bakre.
Det fremre korsbåndet sørger for at skinnbenet og leggen ikke sklir for langt fram i forhold til lårbenet og at det ikke roterer for mye. Det bakre passer på at leggen ikke glir bakover.
En korsbåndskade vil si at du har fått en ruptur eller overriving, som regel av det fremre korsbåndet.
– Dette er en vanlig idrettsskade, spesielt hos folk mellom 16 til 39 år. Hvert år opereres rundt 2000 personer for dette her i Norge, sier Guri Ranum Ekås.
Hun er overlege ved kneseksjonen på ortopedisk avdeling, Akershus universitetssykehus og jobber som lege for det norske landslaget i skihopp og har forsket på korsbåndskader hos barn.
Ekås forteller om en urovekkende utvikling:
– Det som er bekymringsfullt, er at skaden øker aller mest hos de yngste pasientene som ikke er ferdig utvokst, sier hun til forskning.no.
Men å behandle denne skaden hos barn som ikke er ferdig utvokst, er ekstra vanskelig.
Større risiko for barn
Det er i utgangspunktet to alternativ for å behandle korsbåndskader. Enten får du opptrening med veiledning fra en fysioterapeut, eller du får en operasjon.
Operasjonen innebærer å bruke et transplantat for å erstatte det ødelagte korsbåndet. Transplantatet henter kirurgen som regel enten fra leddbåndet som ligger mellom kneskålen og skinnebeinet, eller hamstring-senen som sitter på baksiden av låret.
– I realiteten vil det alltid være slik at de som får opptrening, kan ha behov for operasjon senere, og de som blir operert må alltid trene opp kneet etterpå, tilføyer Ekås.
Men å behandle korsbåndskader hos barn er komplisert, fordi barna ikke er ferdig utvokst, forteller Ekås. Barn har nemlig det som kalles åpne vokseskiver, eller epifyseskiver. Dette er skiver som ligger i enden av knoklene, og det er her veksten skjer. Når barna er ferdig utvokst, vil disse skivene lukke seg ved at de forbeines.
Når et barn får en korsbåndskade og blir operert for skaden, er disse skivene sårbare for skade. De må derfor tas hensyn til, forteller Ekås.
– Selv om risikoen ikke er veldig stor, kan man få vekstforstyrrelser. Enten overvekst, forsinket vekst eller stopp i vekst. Dette kan gi ulik beinlengde eller føre til hjulbeinthet eller kalvbeinthet, forteller forskeren.
Én av tre får ny skade etter operasjon
Det er også andre faktorer som gjør operasjon hos barn komplisert.
– Det er mer usikkerhet ved utviklingen av senen som erstatter korsbåndet hos et barn enn en voksen over tid. Når barnet vokser, ser det ut til at det nye korsbåndet vi setter inn ikke blir tykkere når de vokser – det forlenger seg.
I tillegg påpeker Ekås at fordi kneet til et barn tross alt er mindre enn hos en voksen, gir det mindre forhold å operere i for kirurgen, noe som kan gjøre operasjonen vanskeligere.
Men det Ekås mener er viktigst å være klar over, er at barn som får en slik operasjon, ofte har større fare for en ny skade i kneet. Ekås forteller at så mye som én av tre opererte enten ryker transplantatet de fikk eller får en ny korsbåndskade i det andre kneet.
– Vi har sett at en høy andel av de som opereres, må ha en operasjon til. De har høyere sjanse for å skade det samme kneet på nytt, enten korsbåndet eller menisken. De har også en større fare for å skade det andre kneet.
Fikk opptrening fremfor operasjon
Ekås er i ferd med å fullføre en doktorgrad hvor hun har gjort et dypdykk i korsbåndskader hos barn. Sammen med kolleger har hun gjennomført og publisert to studier hvor de fulgte 50 barn med korsbåndskade i til sammen ni og et halvt år.
Forskerne så på hvilken behandling de fikk for skaden, hvorfor de fikk denne behandlingen og hvilket utfall det fikk. I tillegg gjennomførte deltakerne i studien en rekke tester slik at forskerne kunne måle hvor god kneets funksjon var og hvordan det utviklet seg over tid.
Fire av barna hadde behov for akutt kirurgi rett etter skaden, mens resten fikk trening med fysioterapeut for å gjøre kneet mer stabilt. I tillegg brukte de en skinne for knestøtte på trening.
Etter åtte år hadde 24 av 44 av de barna som hadde fått opptrening måttet operere for korsbåndskade, de fleste fordi kneet var ustabilt.
Fortsatt aktive på tross av tidligere skade
Likevel hadde de aller fleste av studiedeltakerne gode resultater på testene for knefunksjon. De aller fleste var fortsatt sportslig aktive ni år senere, men en god del var ikke like aktive som de hadde vært. To av tre kuttet ut det som kalles vridningsidretter, for eksempel håndball, fotball og basket.
– Vi spurte pasientene hvorfor de hadde blitt mindre aktive, og halvparten svarte at det skyldtes at kneet ikke fungerte bra nok, de var redde for å få nye skader eller at de ikke stolte på kneet. Resten svarte at det var andre årsaker som at laget var oppløst eller at de hadde mistet interessen, forteller Ekås.
Selv om de fleste hadde gode resultater da de testet knefunksjon, påpeker Ekås at det ikke gjelder alle.
– Det er viktig at majoriteten er ikke det samme som alle. Noen hadde dårligere resultater og klarte seg dårligere enn andre.
Kontroversielt budskap
Ekås mener det viktigste funnet i studien, er at ikke alle trenger operasjon for korsbåndskade.
– Samtidig må noen barn opereres tidlig og nær halvparten hadde behov for operasjon over nærmeste tiår. Operasjon er altså nødvendig for noen barn, men det studien vår viser, er at det faktisk går an å klare seg bra uten operasjon. Kan du klare deg uten, slipper du risikoen ved operasjon. Vi tenker det er viktig at behandlingen skreddersys til den enkelte fremfor at alle skal behandles likt, sier Ekås.
Grunnen til at forskeren understreker dette, er fordi dette er et ganske kontroversielt tema. Hun forteller at blant annet i USA er det vanlig å tilby operasjon til alle barn og voksne som får denne skaden. Dette tar blant annet utgangspunkt i andre studier som har vist at pasienter har større fare for meniskskade dersom de opereres sent, snarere enn rett etter den opprinnelige skaden oppstod.
Men Ekås påpeker at disse studiene er problematiske fordi de bare sammenligner pasienter som har fått sen eller tidlig operasjon – de som ikke fikk operasjon og klarte seg fint etterpå, blir ikke medregnet i studien.
Hvorfor blir det flere korsbåndskader hos unge?
Det er utøvere som driver med håndball, fotball, basketball, alpint eller skihopp som er oftest utsatt for korsbåndskader, forklarer Guri Ekås.
Og det viser seg at også jenter er mer utsatt for denne skaden. Ifølge en artikkel fra Aftenposten er det en klar økning i korsbåndskader, særlig blant unge jenter. I gruppen 10 til 19 år er det en økning i antall operasjoner for jenter fra 2005 til 2010, og ytterligere fra 2010 til 2015.
– Andelen jenter som korsbåndsopereres i denne aldersgruppen, er dobbelt så høy som hos gutter, sa Håvard Moksnes til Aftenposten.
Han har doktorgrad på korsbåndskader og er spesialist i idrettsfysioterapi ved Idrettens Helsesenter i Oslo.
– Vi har ingen sikker forklaring på hvorfor det er en slik forskjell, men det samme mønsteret går igjen i korsbåndsregistre verden over.
Økt bevissthet hos helsepersonell
Ekås bekrefter at årsaken til økningen av korsbåndskader ikke er kjent. Trolig er det flere årsaker til denne tendensen.
– Vi tror det henger sammen med at helsepersonell nå har bedre og mer tilgjengelig utstyr, som MR, for å diagnostisere skaden.
– Helsepersonell er også mer bevisste på denne skaden hos barn. Før mente man at barn ikke fikk korsbåndskade, og ifølge lærebøkene fikk ikke barn denne skaden. Oppfatningen var at de i stedet fikk avrivning av korsbåndsfestet på skinnebenet, men nå vet vi at barn får begge disse skadene, sier hun.
Alpin og twintip stod for halvparten av skadene
I Ekås’ studie viste det seg at halvparten av deltakerne hadde fått skaden etter å ha drevet med alpint eller twintip.
Men hun vil ikke advare mot aktiviteten.
– Det vil være å strekke det litt langt. Det er bra å være aktiv og mange driver med alpint. Men det er viktig at du ikke går rett tilbake i bakken etter en skade, men heller trener deg gradvis opp.Det er ikke uvanlig at barn kommer til legen eller fysioterapeuten, etter skade nummer to.
– Dersom man opplever en vriding av kneet som etterfølges av en hevelse i løpet av tolv timer, er dette typisk for en blødning inne i kneledde. Dette er et hint om at noe er skadet i kneleddet og bør utredes. Kneet er utsatt for ny skade rett etter en annen kneskade, sier Ekås.
Skaden kan slite på den psykiske helsen
I en artikkel fra Aftenposten advarte professor Lars Engebretsen ved Senter for idrettsskadeforskning mot de mentale utfordringene som kan følge med korsbåndskader.
– Knekirurger og fysioterapeuter fra Australia, Brasil, Canada, USA og Europa fortalte om den samme utviklingen, og at de unge får mentale plager etter korsbåndskader fordi ikke alle klarer å komme seg tilbake til tidligere aktivitetsnivå, sa Engebretsen til Aftenposten.
I samme artikkel bekreftet Marte Pensgaard ved Olympiatoppen at unge utøvere som skader seg kan slite med den psykiske helsen i tiden etter skaden.
Hun fortalte Aftenposten at den største prediktoren på å få en ny skade, er at utøveren har hatt en skade.
– Da ser vi at det å få en ny skade som ung er problematisk. Derfor er det viktig å unngå den første skaden, sa hun.
Viktig å forebygge
Ekås mener også at det aller viktigste grepet mot korsbåndskader er å forebygge så godt det lar seg gjøre.
– Det finnes god dokumentasjon på at man bør drive med forebygging i barneidrett. Alle bør drive med det, sier hun og viser til en artikkel hun og kolleger var med å utarbeide for IOC, som går i dybden på forebyggende arbeid mot korsbåndskader.
– Forebyggende trening av korsbåndskader og andre skader bør legges inn som en naturlig del av oppvarming og trening i barneidretten, slår Ekås fast.
Referanse:
Ekås, G. m.fl: Coping With Anterior Cruciate Ligament Injury From Childhood to Maturation: A Prospective Case Series of 44 Patients With Mean 8 Years’ Follow-up. American Journal of Sports Medicine (2018). [pdf]
