Jenter og kvinner har høyere risiko for å ryke korsbåndet enn gutter og menn.

(Illustrasjonsbilde: GBALLGIGGSPHOTO, Shutterstock, NTB scanpix)
Jenter og kvinner har høyere risiko for å ryke korsbåndet enn gutter og menn. (Illustrasjonsbilde: GBALLGIGGSPHOTO, Shutterstock, NTB scanpix)

Kan p-piller gi lavere risiko for korsbåndskader?

En amerikansk studie viser færre korsbåndoperasjoner blant jenter som brukte p-piller.

Publisert

Skade på fremre korsbånd er den vanligste alvorlige kneskaden i Norge. Hvert år er det omtrent 4000 nye tilfeller her i landet, ifølge Norske helseinformatikk.

Noen ganger ryker korsbåndet delvis, men som oftest ryker det helt. De fleste av skadene skjer i håndball, fotball, alpint og basketball. I disse idrettene gjør utøverne bevegelser som lett vrir beinet mens foten står i en sko med godt feste på underlaget.

Fremre korsbånd

Korsbåndene er leddbånd som sitter inne i kneleddet. Det fremre korsbåndet jobber blant annet med å holde kneet stabilt og holder igjen når leggen vrir seg for mye innover.

Kilde: Norsk helseinformatikk

Ikke alle som skader korsbåndet trenger operasjon. De greier seg ofte med fysioterapi og opptrening.

Men de som skal tilbake til toppidrett eller de vridningsutsatte idrettene, blir ofte operert. Det skjer i omtrent halvpartene av skadetilfellene.

Jenter og kvinner har en større risiko for å ryke korsbåndet enn gutter og menn.

Det kan være flere grunner til det, men én av dem kan være at hormonene som svinger gjennom kvinners menstruasjonssyklus.

Stor forskjell blant de yngste

Det var med denne teorien i bakhodet at forskere ved Brown University tok for seg helseopplysninger om jenter og kvinner fra 15 til 49 år.

De ville finne ut hvor mange som hadde fått en korsbåndoperasjon, som hadde hatt resept på de vanligste p-pillene i året fram mot skaden og operasjonen, og hvor mange som hadde operert korsbåndet, men ikke hadde noen p-pilleresept.

De endte opp med rundt 18 000 i hver gruppe og til sammen var 1034 oppført med korsbåndoperasjon.

I p-pillegruppa var det færre korsbåndopererte, viste studien.

Men det var bare blant de fra 15 til 19 år at forskerne kunne slå fast at det var slik. I denne aldersgruppa var den langt flere korsbåndoperasjoner blant de som ikke gikk på p-piller.

Forskerne fant ikke noen sannsynlig sammenheng mellom p-pillebruk og operasjon for korsbåndskade blant damene over 20 år.

Men om p-pillene faktisk beskyttet de under 20 mot korsbåndskade, kan ikke forskerne konkludere med. De fant bare en statistisk sammenheng.

Men de viser til forskning fra tidligere som peker i samme retning, for eksempel en lignende studie fra Danmark. Der konkluderte forskerne også med at det var en sammenheng mellom p-piller og risiko for korsbåndskader.

Men de advarte samtidig om at p-piller ikke bør brukes som et forebyggende tiltak fordi det er for dårlig kunnskap om hva sammenhengen faktisk skyldes. Kanskje påvirker østrogenet korsbåndet. Og p-piller forandrer hormonsyklusen som østrogenet er med i.

Usikkerhet

Det er mye en slik studie ikke kan fortelle oss.

Forskerne vet ikke om jentene i helseregisteret tok p-pillene sine, bare at de hadde hatt resept på dem det siste året fram til de ble skadet.

Forskerne vet heller ikke hvor mange av dem som drev med sport eller om personene i databasen som forskerne brukte, representerte folk flest godt nok.

Dessuten kan den eldre korsbåndskadegruppa være litt annerledes enn den yngste.

– Til tross for begrensninger i studien, føyer den seg til en voksende mengde forskning som dokumenterer at p-piller kanskje gir en beskyttelse mot å ryke fremre korsbåndet, skriver forskerne i studien.

– Vi vil alle ha færre korsbåndskader

Grethe Myklebust er professor ved Senter for idrettsskadeforskning på Norges idrettshøgskole. Hun har bakgrunn fra fysioterapi og har i en årrekke forsket på forebygging av skader i idretten.

Hun er også opptatt av å nå ut til trenere og idrettsutøvere i hele landet med appen og nettsiden Skadefri, som blant andre NIH står bak.

Grethe Myklebust ved Sener for idrettsskadeforskning (Foto: Norges idrettshøgskole)
Grethe Myklebust ved Sener for idrettsskadeforskning (Foto: Norges idrettshøgskole)

Skade på fremre korsbånd er et stort problem blant unge idrettsutøvere, mener Myklebust.

– Det er ikke så ekstremt mange som får den, men det er for mange unge som ryker korsbåndet helt ned i 12–14-årsalderen i dag. Og det er en alvorlig skade.

En korsbåndskade kan få følger resten av livet. Ifølge pressemeldingen om den nye studien kan opptil halvparten av de som ryker korsbåndet, få artritt – en type leddbetennelse – i løpet av 10–20 år etter skaden.

Rammer ofte de beste og mest aktive

Idrettsskadeforskerne vet en del om hva som øker risikoen for korsbåndskader og hva som forebygger.

Ofte er det de som gode, som blir brukt mye i kamper, spiller mye og på flere lag som kan være utsatte, rett og slett fordi belastningen blir stor, og de får mindre tid til restitusjon og til å gjøre forebyggende trening av balanse og teknikk, forklarer Myklebust.

– Det er jo bra at de trener mye, og det er jo ofte det morsomste de vet også! De sier ikke nei takk til å spille en ekstra kamp eller til å spille med et eldre lag. Men samtidig vet vi at summen av belastning i forhold til hvile, påvirker risikoen for korsbåndskade.

Men så var det forskjellen på jenter og gutter da.

Muskler, anatomi og hormoner

Noe av årsaken kan være at gutter på et tidspunkt blir fysisk sterkere enn jenter. Og kanskje har det noe med teknikk å gjøre også, i kombinasjon med anatomi.

– Et bredere bekken gjør at knærne lettere kan peke innover. Og kanskje påvirkes risikoforskjellen også av anatomiske forskjeller inne i kneet der korsbåndene ligger, sier Myklebust.

Men det har også vært diskutert om det er hormonelle årsaker, og det har idrettsskadeforskeren selv sett på blant håndballdamer i Norge.

Spillerne svarte i et spørreskjema på når i mensensyklusen de var blitt skadet. Og flesteparten svarte at det var i menstruasjonsfasen, altså mellom dag 1 og 7 i syklusen.

– Men så finnes det studier fra USA som tydet på at risikoen var størst under eggløsning, så dette er usikkert, sier Myklebust.

Spillere og foreldre spør

Hun får ofte spørsmål om når i syklusen risikoen er størst, både fra spillere og fra foreldre.

– Da sier jeg ofte at det er ting vi ikke kan påvirke så veldig mye, og at det sikreste kortet er å gjøre øvelsene som vi vet at reduserer risikoen og å styre hvor stor belastning spillere utsettes for.

– Hva mener du om konklusjonen i den nye studien, sett i lys av at korsbåndskade er alvorlig og kan ha konsekvenser for helsa resten av livet?

– Det er en interessant tanke at p-piller skulle påvirke risikoen, og vi vil alle ha færre korsbåndskader. Og hvis vi hadde vært sikre på at p-piller sammen med forebyggende øvelser kunne redusere risikoen enda mer, hadde det vært mer interessant.

Myklebust innvender at hun synes metoden forskerne har brukt i studien, ikke er så god, fordi de har brukt et register med begrenset informasjon, for eksempel om den reelle p-pillebruken blant jentene.

– Det er vanskelig å ha kontroll på flere ting i en slik studie. Og de andre studiene de viser til, er ofte tynne med få deltakere.

– Hvis man virkelig skulle funnet det ut, måtte man hatt en randomisert kontrollert studie der noen utøvere fikk p-piller, og en sammenlignbar gruppe ikke fikk det. Og det hadde vært vanskelig å gjennomføre.

Skeptisk til å bruke p-piller mot idrettsskade

Forskerne bak den nye studien mener det bør vurderes å foreskrive p-piller til unge idrettsutøvere, men bare etter en nøye kartlegging av risikoen for bivirkninger av p-pillene.

P-pillene som det dreide seg om i studien – kombinasjonspiller med både østrogen og progesteron, gir en viss økt risiko for blodpropp, hjertekar-sykdom og brystkreft.

Selv om hormon-prevensjonsmidler har som fremste formål å forhindre graviditet, finnes det eksempler på at noen av dem brukes av andre grunner også.

For eksempel kan eldre kvinner bruke hormonspiral som beskyttelse mot livmorhalskreft når de bruker østrogentilskudd.

Men Grethe Myklebust er svært skeptisk til å gi p-piller til unge jenter kun for å kanskje forebygge korsbåndskader.

– Til det er forskningsgrunnlaget for tynt. P-piller bør brukes til det de er ment for. Men hvis du uansett trenger p-piller, er det jo fint dersom det samtidig kanskje reduserer risikoen for korsbåndskader.

– Men for å si det enkelt: Jeg synes det er mye bedre å skrive resept på skadeforebyggende øvelser som vi vet halverer risikoen for skade. Treningsprogrammet på skadefri.no halverer risikoen for skader, en trygg og enkel medisin!

Bør veie eventuelle fordeler mot risiko

Marius Johansen, medisinskfaglig ansvarlig lege ved Sex og Samfunn. (Foto: Kai Myhre/Sex og samfunn)
Marius Johansen, medisinskfaglig ansvarlig lege ved Sex og Samfunn. (Foto: Kai Myhre/Sex og samfunn)

Sex og samfunn-lege Marius Johansen mener det må være opptil hver enkelt å veie fordelene og ulempene opp mot hverandre.

Det vil alltid være en viss risiko for alvorlige bivirkninger ved å begynne på kombinasjonspiller. Samtidig kan en korsbåndskade få følger for resten av livet.

– Men selv om følgene av en korsbåndskade kan være alvorlige, er de jo ikke livstruende.

Johansen understreker at både helsemyndighetene, Legemiddelverket og Sex og samfunn først og fremst anbefaler langtidsvirkende prevensjonsmidler som p-stav og hormonspiral til jenter og yngre kvinner.

– De gir ikke den samme risikoen for alvorlige bivirkninger som kombinasjonspiller gir. Det hadde vært interessant om noen prøvde å finne ut om også slike prevensjonsmidler kan kobles til en mindre risiko for korsbåndskader hos unge jenter, sier Johansen.

Referanser:

S. F. DeFroda mfl: Oral contraceptives provide protection against anterior cruciate ligament tears: a national database study of 165,748 female patients. The Physician and Sportsmedicine, publisert på nett 1. april 2019.

https://www.healthline.com/health/acl-reconstruction#injuries