– Hadde jeg visst det jeg vet nå hadde jeg aldri operert den første korsbåndskaden min, sier Stabæks Melissa Wiik.

Den tidligere, og forhåpentlig også fremtidige, landslagsspilleren har to korsbåndskader – i samme kne. Etter den første korsbåndskaden ble hun operert og fikk et nytt korsbånd. Etterpå brukte hun mye tid på trening for å stabilisere og styrke kneet.

– Da jeg fikk en ny korsbåndskade, trodde ikke legene at det var røket. Kneet var så stabilt at de mente 50 prosent av korsbåndet var intakt. Men da jeg fikk operert menisken litt senere, så de at korsbåndet var røket tvers av. Treningen jeg hadde lagt ned gjorde at kneet fungerte nesten like godt som før korsbåndet røk, forteller Wiik.

I dag spiller hun fotball på toppnivå uten korsbånd i venstre kne. Forebyggende og stabiliserende trening holder kneet på plass. En ny operasjon hadde antakelig ikke gjort stor forskjell for kneets funksjon, men Wiik hadde vært satt på sidelinjen i et år.

Skader fører til skader

En av de som har fulgt Melissas historie med størst interesse er doktorgradsstipendiat på Norges idrettshøgskole, Agnethe Nilstad.

I sin studie har hun funnet ut at kvinnelige elitefotballspillere med en tidligere korsbåndskade har ni ganger høyere risiko for en ny kneskade på samme side sammenlignet med de som ikke har en slik skade fra før.

– Både ortopedene og fysioterapeutene har blitt så flinke at en del tror at korsbåndskader ikke er så dramatisk. Men med tanke på at en korsbåndskade fører til et avbrekk fra full deltakelse på fotballbanen i et år, samt at risikoen for en ny skade øker, så er det svært alvorlig, mener Nilstad.

En ung fotballspiller har ikke tid til lange skadeavbrekk. Da blir man gjerne forbigått av spillere på samme alder, mener forskeren og fysioterapeuten.

– Dessuten har vi god dokumentasjon på at utøvere med en korsbåndskade har en betydelig økt risiko for å utvikle tidlig artrose i kneleddet (red.anm. slitasjegikt). En slik skade har potensielt store konsekvenser – også på lang sikt.

50 prosent færre skader med forebyggende trening

Forskning fra Senter for idrettsskadeforskning på NIH viser at forebyggende trening kan halvere antallet skader i både fotball og håndball. Likevel er det mange som ikke bruker nok tid på skadeforebygging.

– Jeg tror det handler om for lite kunnskap hos trenerne, sier Melissa Wiik.

– Mange som trener barn og unge har kanskje ikke trenerutdannelse. På høyere nivåer tror jeg det handler om at trenerne føler de må bruke den begrensede tiden de har til rådighet til å trene fotball, antar hun.

Spesielt er dette et problem i elitefotball for kvinner, ettersom de aller fleste spillerne har full jobb ved siden av og mindre tid til å trene, enn de som er profesjonelle spillere på heltid.

– Dessuten er vi ofte slitne når vi kommer på trening etter en lang dag på jobb. Da er det lettere å miste fokus og havne i situasjoner der skader kan oppstå, forklarer Wiik, som både jobber og studerer ved siden av fotballen.

Det kan kanskje virke håpløst å gjøre noe med skadene, men Agnethe Nilstad har gode verktøy i sekken.

Registrering av skader på sms

– Skaderegistrering er viktig for å forstå omfanget av skadene. I mitt doktorgradsarbeid fant vi ut at SMS er en enkel, effektiv og god metode for skaderegistrering.

Videre viste det seg at lagenes medisinske støtteapparat gikk glipp av mer enn halvparten av alle skader. Når utøverne rapporterer direkte til oss, får vi registrert en mye høyere andel, forteller hun.

Nilstad er av samme oppfatning som Melissa Wiik når det gjelder prioritering av treningstid. Derfor har forskere ved Senter for idrettsskadeforskning laget et forebyggende treningsprogram som kan inngå i oppvarmingen før trening og kamp.

– Oppvarmingen blir like god, og trenerne får med viktige komponenter vi mener har skadeforebyggende effekt.  I tillegg bør spillerne ha individuelt tilpassede forebyggende program. En fysioterapeut kan med enkle øvelser avdekke den enkelte spillerens behov.

Fallhopptest

I sin forskning har Nilstad blant annet studert spillernes knekontroll i et tobens fallhopp. Denne øvelsen går ut på at utøveren står på en kasse, faller ned i en tobens landing og hopper så høyt hun klarer rett etter landingen.

Nilstad og kollegene så på spillernes knevalgus, altså i hvilken grad kneet faller inn mot midtlinjen. I forsøkene fant de at fysioterapeutenes vurdering av spillernes knekontroll langt på vei samsvarte med en objektiv måling av knevalgus gjennom tredimensjonal bevegelsesanalyse.

Fallhopptesten er en enkel test som verken krever avansert utstyr eller mye tid. Den kan derfor være et godt hjelpemiddel som fysioterapeuter i klubbene kan bruke for å identifisere utøvere som kan ha nytte av å jobbe ekstra med stabilisering og styrke rundt kneleddet.

– At treningen har gjort Melissa Wiiks kne så stabilt, selv uten korsbånd, er et eksempel på hvor effektiv denne treningen kan være. Det understreker viktigheten av forebyggende og stabiliserende trening. Selvfølgelig er dette en viktig del av rehabiliteringen etter en skade, men ettersom vi vet at risikoen kan halveres hvis spillerne gjennomfører skadeforebyggende trening, kan de jo unngå flere måneder med rehabilitering og heller bruke tiden på å spille fotball, sier Nilstad.

- Ta vare på talentene

Per i dag har vi mange skader på elitenivå. Dette koster, både for den enkeltes karriere, for lagene og for samfunnet. Derfor holder det ikke å begynne å trene forebyggende den dagen støtteapparatet er stort og proft nok.

– Trenere og foreldre må tilrettelegge fra spillerne er helt unge. Grunnlaget for en lang idrettskarriere legges tidlig, både med tanke på teknikk og ferdighetstrening, men ikke minst også skadeforebygging, mener Nilstad.

Melissa Wiik har trent mange unge jenter og er helt enig.

– Jeg integrerer alltid forebyggende øvelser i oppvarming. Ti minutter gjør en stor forskjell. Det er ingen foreldre eller uskolerte trenere som er imot dette, de vet bare ikke nok. Alle bør sjekke ut www.klokavskade.no og www.skadefri.no. Der kan man lære mye nyttig, oppfordrer Wiik.

Begge nettsidene er utviklet av forskere på Senter for idrettsskadeforskning, som også Agnethe Nilstad er tilknyttet. Hun mener vi har altfor mange skader, både blant unge spillere og på elitenivå.

– Man skjønner gjerne ikke hvor alvorlig en skade er før man har fått en selv. Derfor må forebygging tidlig integreres som en del av treningsrutinene.

Nilstad mener vi må passe bedre på spillerne våre.

– Det hjelper ikke å være god hvis du er skadet og må sitte på benken.

Agnethe Nilstad holder prøveforelesning og forsvarer sin doktorgradsavhandling på Norges idrettshøgskole 27. juni.