Vår evne til å kommunisere med andre er en viktig forutsetning for å bygge relasjoner og å lykkes både i skole og arbeid. Men for barn som bruker høreapparat kan det være vanskeligere å utvikle gode kommunikasjonsferdigheter.
Ny forskning viser hvordan dette kan påvirke både deres språkutvikling og livskvalitet.
Se for deg at du er ute og spiser på restaurant med venner. Samtalen går livlig rundt bordet, og det er mange gjester i lokalet. Eller at du sitter i en forelesningssal full av folk som småprater, mens de venter på at foreleseren skal gå på talerstolen.
I situasjoner som disse må du konsentrere deg litt ekstra for å følge samtalen. Akustikken er ofte ikke så god, og det er mye bakgrunnsstøy.
Du merker kanskje at du blir litt sliten av å prøve å henge med i det som blir sagt.
For barn som bruker høreapparat på grunn av nedsatt hørsel, er dette hverdagen. Både på skolen og i lek med jevnaldrende er det ofte mye bakgrunnsstøy og mange som snakker samtidig.
Dette kan gjøre det krevende for barn med hørselstap å delta i sosiale situasjoner med sine jevnaldrende, som ofte ikke tenker på å ta hensyn til dem.
– Vi bygger relasjoner gjennom språk
Barn som er født med nedsatt eller manglende hørsel, blir ikke eksponert for lyder på samme måte som andre barn gjør fra de blir født. Disse barna har derfor større utfordringer med kommunikasjon og språk.
Barn med hørselstap har også større sannsynlighet for å utvikle både psykiske helseproblemer, atferdsproblemer, relasjoner til andre og selvregulering.
Slike psykososiale utfordringer er også knyttet til fysisk helse, velvære og livskvalitet. Men hittil har få studier sett på hvordan barn som bruker høreapparat, rammes av utfordringer knyttet til kommunikasjon og lavere livskvalitet som følge av psykososiale utfordringer.
– Vi knytter bånd til andre mennesker gjennom språk. Ved å kommunisere bygger vi relasjoner og tilhørighet. Dette er en stor del av det som gjør livet godt, det er viktig for vår helse, trivsel og velvære, både psykisk og fysisk, sier Ona Bø Wie.
Hun er professor og instituttleder ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo og forsker på hørsel, språk og kommunikasjon.
Wie veiledet Christiane Lingås Haukedal i en doktorgrad om temaet. I en studie om barn med høreapparat undersøkte de livskvaliteten og kommunikasjonsferdighetene sammenlignet med barn med normal hørsel.
I studien deltok totalt 88 barn og deres foreldre. 45 av barna brukte høreapparat, mens 43 barn hadde normal hørsel. Barna var mellom 5 og 13 år gamle.
Tilrettelegging kan gjøre stor forskjell for barnas trivsel og generelle livskvalitet, ifølge professor Ona Bø Wie.(Foto: UiO)
Testsituasjoner kan gi et unøyaktig bilde
Vanligvis kartlegger man barn med nedsatt hørsels språkferdigheter i en situasjon med lite bakgrunnsstøy, hvor en person snakker om gangen og hvor de voksne kan tilpasse nivået på samtalen etter barnets behov og forklare misforståelser om de skulle oppstå.
– Men det er stor forskjell på hvordan voksne kommuniserer med et barn med nedsatt eller manglende hørsel på tomannshånd, sammenlignet med hvordan barn i fri lek og utfoldelse kommuniserer seg imellom, sier Wie.
Annonse
Strukturerte testsituasjoner gir ikke et realistisk bilde av hvordan barna kommuniserer i det daglige.
– Mange barn med høreapparat sliter med språket selv i disse kontrollerte situasjonene. Da er det lett å forestille seg hvor vanskelig det kan være for dem i mer kaotiske og naturlige samtaler med sine jevnaldrende, som på lekeplassen, skolen og andre situasjoner hvor det er mange barn, påpeker Wie.
Store forskjeller mellom barn med høreapparat og barn med normal hørsel
Derfor brukte forskerne en annen tilnærming for å undersøke barnas livskvalitet og ferdigheter i språk og kommunikasjon.
Barnas foreldre fikk to spørreskjemaer om hvordan de oppfattet sine barns sosiale kommunikasjonsevner og livskvalitet.
– Ifølge foreldrene hadde halvparten av barna med høreapparat kommunikasjonsevner som enten var til bekymring eller av en sånn art at de bør utredes nærmere. Til sammenligning gjaldt det 16 prosent av barna med normal hørsel, sier Haukedal.
Også når det gjaldt livskvalitet, som omfatter ulike domener av hverdagen, viste foreldrenes svar at det var forskjeller mellom barna med høreapparat og barna med normal hørsel.
– Sannsynligheten for at barna med høreapparat hadde utfordringer knyttet til livskvalitet innen fungering på skolen, var omtrent dobbelt så høy som for barna med normal hørsel, forteller Haukedal.
– Bedre oppfølging og veiledning er nødvendig
To av tre foreldre meldte at de hadde fått ingen eller nesten ingen veiledning om hvordan de kunne stimulere til språkutvikling hos sitt barn i de første årene etter at barnet fikk høreapparat. Bare elleve prosent (fem foreldre) av foreldrene oppgav at de hadde fått månedlig oppfølging.
– Svarene fra foreldrene kan tyde på at det er for lite kunnskap om hvordan hørselstap kan påvirke språk- og kommunikasjonsutvikling hos barn og hvordan dette igjen kan påvirke livskvaliteten til barna, mener Wie.
Hun har en klar oppfordring:
Annonse
– Både foreldrene og barna bør få mer veiledning om hvordan de kan stimulere til utvikling av kommunikasjonsevner i tiden etter at barnet har fått høreapparat.
Spesielt viktig er dette i de situasjonene der barna lett kan falle utenfor, som på skolen, påpeker Wie.
– Det er svært urovekkende at skolesituasjonen oppleves som krevende for barna. Samtidig er det en arena vi som samfunn er forpliktet til og har gode muligheter for å tilrettelegge, slik at læring er like tilgjengelig for alle barn.
Derfor mener forskerne man bør legge bedre til rette for disse barna på skolen ved for eksempel å ta høyde for at dårlig akustikk og mye bråk gjør det vanskeligere for dem å følge samtaler og gjør dem mer slitne.
– Det kan gjøre stor forskjell for deres trivsel og generelle livskvalitet, sier Wie.
