49 lærere rapporterte inn 143 ulykker fra turene sine i løpet av tre år. Mange lærere fortalte at de tok med seg ungdommer høyt til fjells midtvinters.

Alt for ofte er verken lærerne eller ungdommene skikkelig forberedt.

– Flere av disse ulykkene kunne trolig vært unngått om lærerne hadde vært bedre skolert i friluftsliv og dessuten hadde lært opp og forberedt elevene sine bedre, sier Lena Dahl.

Piler peker mot læreren

Dahl står bak en studie av ulykker og sikkerhet i friluftslivs-undervisningen på studieretning for idrettsfag i norske videregående skoler. Men hvorfor skjer slike ulykker?

– Ulykker er ofte komplekse. Når noe går galt, spiller mange faktorer inn. Selv om flere piler peker mot læreren som leder turen, ligger det gjerne flere årsaker – også systemfeil – bak, sier Lena Dahl.

I studien rapporterte lærerne ulykker og nestenulykker fra sine turer. Ulykkene innebar fysisk eller mental skade på lærere eller elever, eller en så stor skade på utstyr at turen måtte avbrytes.

Det var ingen dødsfall i løpet av treårsperioden hun undersøkte, men i flere tilfeller ble redningsaksjoner nødvendig.

Ulykkene var vidt forskjellige. Et vridd kne etter fall med tung sekk på ski. Fullstendig fysisk eller mental utmattelse. Noen hadde opplevd å bli reddet ut etter å ha gravd seg ned i uvær.

Dårlig vær på snaufjellet

Lena Dahl har ikke studert enkeltulykker, men kartlagt årsakene bak. Hun har også undersøkt lærernes refleksjoner rundt sikkerhet og forebygging av ulykker.

– En gjenganger blant lærerne er den klassiske holdningen om at friluftsliv skal være litt barskt og utøves på høyfjellet, helst vinterstid, og gjerne inkludere overnatting i snøhule. Det er ikke nødvendigvis noe feil i det, men marginene for både elever og lærere blir knappere i komplekst terreng, særlig vinterstid. Det er da ulykker lettest skjer, sier hun.

Kroneksempelet er friluftslivsgruppa som reiser opp på snaufjellet midtvinters og blir overrasket av dårlig vær – uten å ha forberedt seg godt nok.

– Planlegging og forberedelser er lærerens ansvar, og turene må være tilpasset ungdommenes forutsetninger og ferdigheter. Men læreren kan bare få til dette hvis han eller hun kan det som trengs, sier hun.

Funnene tyder på at flere lærere på videregående skole som underviser i friluftsliv, ser ut til å mangle viktig kompetanse i å undervise i nettopp friluftsliv.

Får ikke opplæring fra skolen

Ifølge undersøkelsen hadde bare 31 prosent av lærerne solid opplæring i faget, altså minst 60 studiepoeng eller ett år med friluftsliv.

Undersøkelsen viser i tillegg at risikoen for ulykker er betydelig høyere hos lærere uten slik opplæring. Det var tilfelle for 25 prosent av lærerne.

Flere lærere mangler altså kunnskap om lovpålagt helse, miljø og sikkerhet. De har heller ikke nok kunnskap om risikovurdering og planleggingsrutiner.

– Slik kompetanse trengs om lærerne skal klare å ta høyde for farer, vite hvordan man håndterer hendelser og vite hvordan en bør håndtere elever og nødvendig utstyr i felt om situasjonen blir kritisk.

Derfor mener hun at kritikken mot lærerne ofte kan rettes videre mot skolene, skoleledelsen og myndighetene som er ansvarlig for lærernes utdanning – og for manglede krav til kompetanse.

For tilfeldig

Undersøkelsen viser at mange friluftlivslærere bare får intern opplæring. Mange lærere har dermed ikke essensiell kompetanse innen friluftsliv.

Den interne opplæringen skjer uten system eller rutiner som sikrer kvalitet i opplæringen.

– Dermed kan innholdet lett bli tilfeldig. Og den som får opplæringen kan lett tro at han eller hun er bedre skodd enn det man virkelig er. Særlig i vinterfjellet kan det bli avgjørende. En situasjon blir fort kritisk hvis ikke læreren på forhånd har vært i stand til å vurdere konsekvensene av en situasjon – og har en plan klar om noe går galt, sier hun.

Hun mener at et system for intern opplæring må ha et økonomisk aspekt. Lærerne med liten eller ingen kompetanse i friluftsliv må få støtte til å frikjøpes fra andre plikter slik at de kan lære seg det som trengs, enten gjennom kvalitetssikrede kurs eller studier.

Trinnvis trening for uerfarne ungdommer

Den viktigste anbefalingen er denne: Flere lærere bør unngå turer på høyfjellet, særlig vinterstid. Turene bør gå under tregrensen, vår, sommer og høst.

Elever som er lite kjent friluftsliv, kan dermed lettere bli inkludert i undervisningen. De vil få positive turopplevelser og faktisk lære noe i stedet for bare å streve med å overleve best mulig.

Hun påpeker at turer i krevende terreng og på krevende årstider er noe elevene må lære å mestre trinnvis. Dette krever øvelse. Kanskje er ikke alle elevene i stand til å gjennomføre slike turer i løpet av de tre årene de går på en idrettsfagslinje.

Lærere som skal lede ekstra krevende turer bør møte krav til kompetanse.

I undersøkelsen forteller mange lærere at de har inntrykk av at ungdom generelt har blitt mindre vant med friluftsliv de siste ti årene. De unge virker å være i dårligere fysisk form, de har mindre psykisk kapasitet og er mindre vant til ulike situasjoner.

Forskeren mener at dette i så fall vil sette enda større krav til læreren – og opplæringen av dem.

Store opplevelser i enklere forhold

Tross mange ulykker mener Lena Dahl slett ikke at situasjonen er mørk. Hun sier mye positivt har skjedd siden 1980- og 1990-tallet, da mange flere skadet seg eller omkom på turer i regi av skolene.

– Nå skjer det knapt nok fatale ulykker, sier hun.

Hun mener det er viktig å få frem at funnene – tross kritikken de innebærer – viser at mange lærere og skoler er veldig flinke, også til å følge lovkrav med skriftlige risikoanalyser, systemer for ulykker, sikkerhetsprosedyrer og grundige evalueringer. Men det andre ytterpunktet finnes altså også.

Hun påpeker at de store turopplevelsene finnes i naturen uansett om man velger hengekøye eller lange vinterturer. Noe uventet og spennende vil alltid skje, men turene blir ikke bedre av å være krevende og unødvendig risikable.

Referanse:

Lena Dahl: Ulykker og sikkerhet i friluftsliv på norsk videregående skole: En empirisk studie av ulykkeshendelser og lærerrefleksjoner om sikkerhet i friluftslivsundervisningen på studieretning for idrettsfag. Doktorgradsavhandling ved Norges Idrettshøgskole, 2021.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole

Norges idrettshøgskole er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges idrettshøgskole:

• 

  Får du ikkje framgang på treningssenteret? Dette anbefalar ekspertane

• 

  Studentar vil logge av mobilen på tur

• 

  Byttet fra p-pille til minipille – da løftet verdensmesteren mer

• 

  Ny forsking om korsbandsskadar: Tung trening gir betre resultat

• 

  – Vi må erkjenne at idretten er ein risikoarena for overgrep

• 

  Dei som var mest aktive som barn og ungdom, var ikkje mest aktive som vaksne

Se flere saker fra Norges idrettshøgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER