Forurensning får skylden for en lang rekke sykdommer. Ifølge en ny studie gjør barn det dårligere på avgangseksamen i niende klasse hvis de bar bodd på et sted med mye luftforurensning.

– Resultatene våre tyder på at vi bør gjøre noe med luftforurensningen. For hvis befolkningen blir mindre begavet, er det ikke bare uheldig for den enkelte, men også dyrt for samfunnet, sier Steffen Loft til videnskab.dk. Han er professor ved Institut for Folkesundhed ved Københavns Universitet.

Han påpeker at studien finner en sterk statistisk sammenheng, men understreker at det likevel er knyttet usikkerhet til resultatene.

Forskningen er med andre ord på et så tidlig stadium at vi ikke kan være sikre.

Den hittil største studien

Flere andre studier har funnet tegn til en sammenheng mellom luftforurensning og skoleprestasjoner. Men ifølge Loft er den nye studien den største som er gjort noe sted.

Studien tok utgangspunkt i karakterer fra 785.312 elever. De ble sammenlignet med beregninger av nivået av luftforurensning på barnas hjemmeadresse.

Forskerne så både på forurensende gasser og partikkelforurensning. Den mest signifikante sammenhengen ble funnet for fine partikler (PM2,5) – partikler som kan stamme fra for eksempel biler, forbrenningsanlegg, industri, jordbruk og vedovner – og som vi vet kan være helseskadelige.

– Det er den typen partikler vi er mest bekymret for. Det er en utrolig potent type forurensning, og i løpet av livet akkumulerer vi rundt fem til ti gram av det i lungene.

– Det er nok til å ta livet av et betydelig antall mennesker hvert år, så det overrasker meg egentlig ikke om det også kan føre til problemer med læring, sier professor Geo Clausen.

Han forsker selv på luftforurensning, men har ikke deltatt i den nye studien.

Kan barn gjøre det bedre med ren luft?

Studien konkluderer med at en økning på fem mikrogram forurensende partikler (PM2,5) per kubikkmeter på barnas hjemmeadresse kan knyttes til et gjennomsnittlig fall på én karakter i eksamensresultatene i niende klasse.

Den negative effekten så ut til å være størst i matematikk og andre naturfag.

– Hvis fremtidige studier kan bekrefte at luftforurensning faktisk er årsaken til fallet i eksamenskarakterene, ville det bety at alle danske barn i gjennomsnitt ville fått én karakter høyere hvis Danmark klarte å overholde WHOs grenseverdier for luftforurensning, sier Steffen Loft.

Selv om forskerne er enige om at den nye studien er godt utført og basert på en imponerende mengde data, er den langt fra nok til å slå fast at luftforurensning faktisk kan påvirke barns hjerner og prestasjoner i grunnskolen.

Hvorfor statistikk ikke alltid forteller sannheten

Når forskere finner en statistisk sammenheng mellom to ting – i dette tilfellet luftforurensning og eksamenskarakterer – er resultatet alltid beheftet med usikkerhet.

Vi kan ikke vite om det er en årsakssammenheng mellom de to tingene.

Det kan for eksempel være andre faktorer som påvirker resultatet. Et eksempel kan være at folk som bor nær en motorvei, utsettes for høye nivåer av luftforurensning. Men de utsettes også for støy, så spørsmålet er om det er forurensningen eller støyen som er årsaken til de dårligere karakterene?

Eller er det kanskje særlig folk fra lavere sosiale lag som bor nær motorveien? I så fall kan årsaken til de dårligere karakterene være en negativ sosial arv.

Steffen Loft og de andre forskerne er fullstendig klar over dette problemet. De har prøvd å ta hensyn til en rekke andre faktorer - som mødrenes utdannings- og inntektsnivå, røyking under svangerskapet, generelle karakterforskjeller mellom skoler og lignende.

– Det er ingen sosial skjevhet i eksponeringen for luftforurensning i Danmark. Noen av de dyreste adressene i København er også de mest forurensede, så faktisk er det de høyt utdannede og velstående som er mest utsatt for luftforurensning, selv om det selvfølgelig kan være lokale forskjeller, sier Loft.

Forsker: Bør gjenskapes i andre studier

Forskerne nevner at en av de største begrensningene ved resultatene er at det er umulig å vite hvor mye tid barna har tilbrakt hjemme. Dermed er det svært vanskelig å få et nøyaktig bilde av hvor mye luftforurensning de har vært utsatt for.

– Dette er første gang jeg har sett denne typen studier som finner en sammenheng mellom karakterer og langtidseksponering for luftforurensning. Det er allment anerkjent at flere studier må finne lignende resultater, og at mekanismene må forklares, før det anses som bevist at det er en reell sammenheng, sier Ole Hertel.

Han er prodekan ved Aarhus Universitet og mangeårig forsker på luftforurensning, men har ikke deltatt i den nye studien.

– Men studien er godt utført og basert på en stor mengde data. Så det er helt klart en indikasjon på en sammenheng som er verdt å forfølge, for det er virkelig bekymringsfullt hvis det viser seg å stemme, legger han til.

Flere studier fra blant annet USA og Brasil finner også en sammenheng mellom eksponering for luftforurensning og dårligere karakterer, mens andre ikke viser noen sammenheng.

Et lite, amerikansk eksperiment viste at eksponering for dieselavgasser sløvet hjernen til testdeltakerne.

Inneklimaet i skolen kan påvirke prestasjonene

Forskning utført av Geo Clausen og hans kolleger ved DTU tyder også på at inneklimaet i skolene har betydning for hvordan elevene presterer.

– Vi har gjennomført studier som viser at barn som undervises i rom med balansert, mekanisk ventilasjon, generelt presterer bedre enn barn som befinner seg i naturlig ventilerte bygninger der man bare kan håpe at noen husker å åpne vinduet og lufte, sier Clausen.

Han understreker at det er stor forskjell på luftforurensning utendørs – som den nye studien handler om – og dårlig inneluftkvalitet i skoler.

Innendørs kan CO₂ – og andre forurensende stoffer som dannes inne – hope seg opp i dårlig ventilerte klasserom, noe som kan gå ut over elevenes læring og konsentrasjon. Når Clausen måler CO2-nivåene i klasserommene, er det altså en annen type luftforurensning enn partikkelforurensningen vi utsettes for utendørs.

– Den største begrensningen i studien at de beregner eksponeringen for luftforurensning utenfor inngangsdøren. Men vi vet at folk oppholder seg innendørs 80-90 prosent av tiden. Luften utenfra kommer selvfølgelig også inn i huset, men i inneklimaet er det også alle mulige andre faktorer som tilføres luften og som kan påvirke oss - mykgjørere fra materialer og så videre, sier Clausen.

Sjokkerende resultater

Til tross for begrensningene mener han at det er all grunn til å ta de nye resultatene på alvor.

– Jeg har bare lovord til overs for forfatternes arbeid, og selv om de ikke kan påvise en årsakssammenheng, er dette indikasjoner som bør få alle til å sperre opp øynene, sier Clausen.

– Jeg synes det er et utrolig viktig tema, for vi vil jo at barna våre skal bli smartere enn oss selv, så alt som kan påvirke deres læring og prestasjoner, kan og bør tas på alvor. Politisk sett er dette sprengstoff, sier professoren.

Professor Steffen Loft mener også at den nye studien er nok et godt argument for at politikerne bør sette inn tiltak mot luftforurensning.

Den nye studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Environment International.

Referanse:

Youn-Hee Lim, Steffen Loft mfl.: Lifetime exposure to air pollution and academic achievement: A nationwide cohort study in Denmark. Environment International, 2024 Doi.org/10.1016/j.envint.2024.108500

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Folk med et visst gen kan få økt demens-risiko ved langvarig luftforurensning

Luftforurensning sløver hjernens aktivitet etter kort tid, ifølge ny studie

Få med deg ny forskning:

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!