En rekke studier har tidligere slått fast at det er sammenheng mellom luftforurensning og demens. Nå har en svensk studie tatt for seg om trafikkstøy, luktesans og en genetisk risikofaktor for demens kan være med på å forklare denne sammenhengen.

Studien viser at personer som bærer genvarianten kalt APOE-ε4,
kan ha større risiko for å få demens hvis de utsettes for mye luftforurensning.

Det er doktorgradsstudent John Andersson ved Institutt for psykologi på Umeå universitet som har utført studien.

Kan arve risiko-gen

Hva er egentlig APOE-ε4, og hvem er bærer av det?

– APOE-ε4 er den viktigste genetiske risikofaktoren for Alzheimers sykdom, og muligens for andre demenssykdommer, men først og fremst Alzheimers sykdom, sier Geir Selbæk.

Han er professor ved Universitetet i Oslo og forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse. Selbæk har forsket på demens i over 20 år.

LES OGSÅ

Middelhavskosthold kan redusere risikoen for demens

Han forklarer at APOE er selve genet. Det kan ha forskjellige varianter, enten ε4, ε3 eller ε2. Disse kan du arve fra m2or og far.

Mens ε3 er nøytral, reduserer ε2 risikoen for Alzheimers sykdom. Selbæk mener derfor at det er veldig gunstig å få ε2 fra både mor og far.

Han mener det er veldig ugunstig å arve to ε4, siden denne genvarianten øker risikoen for å få Alzheimers sykdom. Selbæk sier at risikoen for å få demens kan øke 8 til 12 ganger dersom du har fått ε4 fra både mor og far. Man vet ikke helt hvorfor denne genvarianten øker risikoen.

Flere får demens, og flere bor i byer

– Demens er en vanlig sykdom som ikke bare koster samfunnet mye penger, men som også forårsaker mye menneskelig lidelse. Antallet personer med demens vil øke fordi forventet levealder øker. I tillegg øker andelen av verdens befolkning som bor i byer og derfor er utsatt for større nivåer av luftforurensning. Derfor vil det også være viktig å studere sammenhengen mellom forurensning og demens, sier John Andersson til forskning.se.

Andersson har i sin forskning brukt data fra Betula-prosjektet, som er en stor studie om aldring og helse. Studien har pågått i Umeå siden 1988.

Han har samarbeidet med forskere fra både Sveriges meteorologiska och hydrologiska institut (SMHI) og Institutt for folkehelse og klinisk medisin ved Umeå universitet. Sistnevnte har utviklet modeller som beskriver nivåene av små partikler og trafikkstøy over Umeå og omegn.

Luftforurensning over lang tid øker risikoen

Tidligere studier på luftforurensning og hjernehelse har funnet sted i store byområder med mye forurensning. Andersson har utført sin forskning i Umeå, en by med relativt god luftkvalitet.

Studien viser at de som utsettes for høye nivåer av luftforurensning over lang tid, både nitrogenoksider og små partikler, kan få økt risiko for demens. Til tross for de relativt lave nivåene av luftforurensning i Umeå.

Dette betyr at en som bor i et av de mest forurensende områdene i byen, har omtrent 40 prosent større risiko for å utvikle demens enn en som bor i et mindre forurenset område, ifølge studien.

Studiene spriker om APOE-ε4 og luftforurensning

Anderssons studie viser også at bærere av APOE-ε4 er mer følsomme for de skadelige effektene av luftforurensning. Vil det si at risikoen for at disse personene får demens, kan øke dersom de blir utsatt for mye luftforurensning?

– Ja, og det som er veldig spennende med denne studien, er at Andersson har utført studien sin i Umeå, hvor det ikke er mye luftforurensning. Andre studier som har undersøkt sammenhengen mellom luftforurensning og demens, er gjort i svære byer med mye, mye høyere luftforurensning. Med Anderssons studie kan man se effekt av luftforurensning selv ved lave nivåer. I tillegg så ser man i denne studien at effekten er begrenset til dem som har APOE-ε4, sier Selbæk.

Samtidig viser Selbæk til en stor studie fra UK Biobank, som også har undersøkt sammenhengen mellom luftforurensning, APOE-ε4 og demens. I den studien kommer det frem at APOE-status ikke påvirker sammenhengen mellom luftforurensning og demensrisiko.

Dette viser at det fremdeles er uklart om denne genetiske varianten har betydning for sårbarhet for luftforurensning.

Ifølge Selbæk er det derfor for tidlig å konkludere, siden noen studier mener at det finnes en sammenheng, mens andre ikke gjør det.

Kan støy spille inn?

Der det er forurensning, er det også ofte støy. Andersson har dermed undersøkt om kombinasjonen av støy og luftforurensning kan øke risikoen for demens.

Resultatene viser at det å bli utsatt for støy fra veitrafikk ikke øker demens-risikoen. Ifølge studien må man ta i betraktning at Umeå er et sted med relativt lite veitrafikkstøy.

LES OGSÅ

Luftforurensning sløver hjernens aktivitet etter kort tid, ifølge ny studie

Hva har luktesans å si?

Andersson undersøkte også om det fantes en sammenheng mellom luktesans, luftforurensning og demens.

Ja, det er en sammenheng, ble konklusjonen. Men det er vanskelig å fastslå om kombinasjonen av dårlig luktesans og det å bli eksponert for mye luftforurensning, kan øke risikoen for å få demens.

Det er likevel interessant å undersøke dette, mener Selbæk.

– Man tror at det å begynne å få dårlig luktesans, kan være en tidlig markør for å utvikle Alzheimers sykdom. I preklinisk fase, altså før man begynner for eksempel å huske dårlig, kan Alzheimers sykdom påvirke luktesansen, sier Selbæk.

– Men om det er begynnende sykdom som påvirker luktesansen eller dårlig luktesans som øker risikoen for å utvikle sykdom, vet man ikke. En lignende mekanisme kan gjelde for sammenhengen mellom nedsatt luktesans, luftforurensning og demensrisiko. Er det luftforurensningen som svekker luktesansen, eller er luktesans en selvstendig risikofaktor for demens?

Ikke flytte ut av storbyene

Andersson sier til forskning.se at resultatene i studien hans nødvendigvis ikke gjelder i områder med høyere nivåer av luftforurensning enn Umeå.

Det har tidligere blitt forsket på sammenhengen mellom luftforurensning og demens i større og mer forurensende byer, som Mexico City, Taipei og London. Andersson tenkte derfor at det kunne være interessant å undersøke denne sammenhengen i områder med lavt forurensningsnivå, som Umeå.

Han påpeker også at resultatene ikke må tolkes som at APOE-ε4-bærere må flytte fra store og forurensende byer. Så hva kan egentlig studien hans brukes til?

Selbæk mener at man generelt bør være litt bekymret for at luftforurensning kan øke risikoen for å få demens, uavhengig om man er APOE-ε4-bærer eller ikke. Han trekker frem at særlig små partikler, som svevestøv, kan øke risikoen.

Bruke studien til å redusere luftforurensning

Demensforskeren mener derimot ikke at hver og en av oss skal gå rundt og bekymre oss, men at man som samfunn for eksempel kan bruke Anderssons studie som «inspirasjon» til å jobbe videre sammen med å redusere luftforurensning, også her i Norge.

– Norge har generelt lave nivåer av luftforurensning, også i de store byene sammenlignet med internasjonale storbyer som Mexico City, New Dehli og New York. Norge har også store landområder hvor nivåene er enda lavere. I Norge er det mange områder som har samme luftforurensningsnivåer som Umeå. Vi er vant med å tenke at vi har lave nivåer av luftforurensning, men det kan være en grunn til å ha ambisjoner om å legge seg enda lavere, fordi man kan se økt sykdomsrisiko, selv ved de lave verdiene, sier Selbæk.

Referanse:

J. Andersson. Air Pollution and Dementia in Low Exposure Areas – The Role of Noise, Olfaction and the APOE gene, Umeå universitet, 3. mars 2023.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

LES OGSÅ

Forsker: Dette kjennetegner demens-sykdommen Bruce Willis har fått