- Lærerne opplever at erfaringsutveksling øker forståelsen av hvordan elever kan inkluderes, skriver artikkelforfatterne (Foto: Berit Roald / NTB scanpix)
- Lærerne opplever at erfaringsutveksling øker forståelsen av hvordan elever kan inkluderes, skriver artikkelforfatterne (Foto: Berit Roald / NTB scanpix)

Forskeren forteller: Refleksjon mellom lærere kan øke elevers sjanse for å inkluderes i skolen

Det er et viktig prinsipp i den norske skolen at alle elever skal føle tilhørighet og føle seg inkludert i et fellesskap.

Publisert

Referanse:

Halvor Bjørnsrud og Sven Nilsen.: «Joint reflection on action – a prerequisite for inclusive education? A qualitative study in one local primary/lower secondary school in Norway.» International Journal of Inclusive Education, januar 2018. DOI: 10.1080/13603116.2018.1427153

Forskeren forteller

Denne spalten gir plass til forskere, fagfolk og studenter som med egne ord forteller om sin og andres forskning. Vil du skrive? Ta kontakt på [email protected]

Kan økt samarbeid blant lærere, der de seg imellom deler erfaringer fra arbeidet, bidra til å skape en bedre forståelse av hvordan elever best kan inkluderes i skolen?

En undersøkelse blant lærere som jobber i team, kalt lærerteam, i en kombinert grunnskole kan tyde på dette.

Inkludering forutsetter felles forståelse blant lærerne

Lærerne ved skolen hvor undersøkelsen fant sted, uttrykte positive erfaring med å reflektere sammen rundt egne opplevelser fra klasserommet. De opplever at slik erfaringsutveksling øker forståelsen av hvordan elever kan inkluderes. Hos et av lærerteamene framkommer dette slik:

«Felles drøfting og refleksjon i team er nyttig fordi deling av kunnskap og erfaringer bidrar til å utvide forståelsen, man får nye ideer og kan lære av hverandres erfaringer på godt og vondt.»

«Rent praktisk kan det dreie seg om hvilke metoder som fungerer for den spesielle eleven, hva som skal til for å fange interessen til en annen, eller på hvilken måte den tredje eleven føler seg sett i klassen. (…) Den felles refleksjonen omkring elevene bidrar til å dele nyttig informasjon av både positiv og negativ art, slik at alle lærerne kan bygge videre på hverandres erfaringer.»

Lærernes kompetanse utvikles ved å utveksle erfaringer med planlegging, gjennomføring og vurdering av elevenes læring. Lærerne stiller spørsmål i teamene om enkeltelever og undervisningsformer, og refleksjoner for utvikling av elevenes læring og inkludering virker å være klart framme i teamenes daglige arbeid.

Inkludering dreier seg om mer enn plassering

Lærerne er samtidig opptatt av at inkludering i skolen gjelder alle elever, uansett hvilke evner og forutsetninger elevene måtte ha. I tillegg er lærerne klare på at inkludering ikke bare er avgrenset til å plassere elever i rett skole og i rett klasse. Det handler også om å inkludere dem like mye i et sosialt fellesskap som i et faglig fellesskap. Et av lærerteamene i undersøkelsen uttaler typisk nok:

«Da skal de (elevene) ikke bare oppholde seg på samme sted som de andre, rent fysisk, men være en del av «samfunnet», som gruppa, klassen og skolen som helhet – en plass der de er medregnet, og føler at de er det.»

Samtidig mener lærerne at inkludering ikke skal bygge på et prinsipp om lik undervisning, men at undervisningen skal være og oppleves likeverdig blant alle elever. Om dette sier for eksempel et av teamene:

«Inkludering kan forstås som at alle skal føle seg sett og som en del av et fellesskap slik de er, og at man ikke skal måtte “bli lik” alle andre.»

Utfordringer

Selv om lærerne i utgangspunktet mener at alle elever bør være del av klassefellesskapet, viser de til noen utfordringer. Det gjelder i første rekke elever med en såpass utagerende atferd at det forstyrrer lærernes undervisning og ødelegger elevfellesskapet. Om dette uttaler et av teamene:

«Vi har eksempler på elever som vil bli ansett som et så stort forstyrrelsesmoment for de andre, at ønsket om å være så mye i klasserommet som mulig vil bli vanskelig å gjennomføre av hensyn til andre elever.»

Dette tyder på at lærerne opplever noen i denne elevgruppen som svært utfordrende i forhold til at alle skal være i samme klasse, og at både disse organisatoriske rammene og kompetansen til å møte denne typen utfordringer ikke alltid er tilstrekkelig. Samarbeidet i team blant lærerne er med på å skape bedre tilrettelegging av læring også for disse elevene.

Størst behov for lærersamarbeid om elever med særlige behov

En oppfatning blant lærerteamene er at det er nødvendig med ekstra tett samarbeid mellom lærere som har elever med spesialundervisning for at disse skal bli inkludert i undervisningen. Lærerne sier de opplever at teamarbeid i den forbindelse bidrar til å gi dem et forum der de kan «dele erfaringer og ideer for inkludering av elever med spesialpedagogiske behov (…)»:

«Teamstrukturen gir oss lærere en felles arena hvor vi kan diskutere spesialpedagogiske tiltak og legge planer for en best mulig inkludering i skolehverdagen.»

Teamarbeid oppleves å fremme felles kunnskaper og forståelse og at alle lærere bidrar til en felles kurs overfor eleven. Felles kunnskaper og forståelse utvikles og utveksles gjennom teamarbeid, og oppleves som et viktig grunnlag både for individuelle og felles handlingsvalg overfor eleven. En slik omforent praksis sees som avgjørende for å ivareta kontinuitet og trygge rammer, slik disse elevene er avhengige av.

Ikke minst opplever lærerne at felles drøfting og refleksjon er avgjørende for at elever med spesialundervisning kan oppleve et helhetlig opplæringstilbud, der ordinær opplæring og spesialundervisning er samordnet. Dette gir seg særlig uttrykk gjennom planlegging og gjennomføring av individuell opplæringsplan (IOP), som lærerne betrakter som et fellesanliggende for alle lærere, og ikke et ansvar for spesiallærer alene. Alle lærere må oppleve ansvar for og eierskap til disse prosessene, hvis ikke blir opplæringen for disse elevene fragmentert.

Lærerne mener at teamarbeidet også danner grunnlag for ansvarsdeling og motvirker ansvarsfraskriving.