Få tradisjonelle medier satser på nyheter for ungdom. Det er et demokratisk problem, konkluderer forskningsprosjektet Hvordan øke interessen for nyheter blant unge mediebrukere? som ble presentert på Agder Journalistlags Sensommerkonferanse i Kristiansand november 2018.

Tre studenter og tre medieforskere på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen har intervjuet ti 18-åringer om deres forhold til nyheter og undersøkt hvordan de mener nyheter kan bli mer interessante.

Sammen med allerede kjent forskning om unges medievaner ble funnene anvendt til å «hacke» allerede publiserte nyheter for å gjøre disse mer relevante for unge.

Må gi enkel oversikt og være lett å forstå

18-åringene sier de er travle med fritidsaktiviteter, jobb ved siden av skolen og venner. De ønsker å bli underholdt, og sjekker mobilen når de trenger en pause fra det hektiske. Derfor må oppdateringer gi enkel oversikt og være lette å forstå.

Sosiale medier sjekkes først, eventuelle nyheter må oppsøke dem gjennom sosiale medier. En sjelden gang besøker de en nettavis. «Nyheter er viktige, men ikke for meg», sier flere av 18-åringene. De sier at de ikke følger med på nyhetene selv, men mener det er viktig at andre gjør det.

Noen sier at de ikke klarer å følge med på nyhetene fordi de er så uoversiktlige og inneholder mye uvesentlig. De ønsker en enklere oversikt over de viktigste sakene - ala resultatene i en sportssending.

Les også:

Elever i Hamar åpnet UNG.forskning.no

Oppdaterer seg på det som skjer uten nyhetsmediene

Unges forhold til nyheter må forstås i lys av dagens mediesamfunn som byr på uendelige valgmuligheter 24-7. De unge bruker mye tid på sosiale medier, serier og spill, ifølge Medietilsynet. Alder er også den faktoren som har størst betydning for om man følger med på nyheter, fulgt av utdanning og kjønn, ifølge rapporten Bruksmangfold, utført på oppdrag for Mediemangfoldsutvalget.

Nyhetsinteressen øker med alderen. Norske aviser har fortsatt en sterk stilling som nyhetskilde, og 74 prosent av elevene og 89 prosent av studentene oppgir at nettavis er den nyhetskilden de vanligvis oppdaterer seg på.

Tidligere forskning har vist at unge har også høy tillit til tradisjonelle nyhetsmedier, og særlig NRK. Samtidig er det en tendens til at nyhetene oppleves som stadig mindre viktige for å være en informert borger. Selv om mange unge opplever det som en plikt å følge med på det som skjer i samfunnet, finner de andre måter å oppdatere seg på enn gjennom nyhetsmediene.

Mener nyhetsmediene ikke fokuserer på det som er viktig for dem

Ungdom følger toppolitikere og partier på Facebook i større grad enn eldreog føler seg oppdatert på den måten. Manglende interesse for politiske nyheter skyldes heller ikke nødvendigvis lav interesse for politikk, men at formen på de tilgjengelige nyhetene ikke appellerer til ungdom. Og å velge vekk nyheter er heller ikke ensbetydende med å være mindre samfunnsaktiv.

Selv om mange unge sier at de mener nyheter er viktig, er det også mange unge som opplever at nyhetsmediene ikke fokuserer på det de mener er viktig. En mulig forklaring kan være at unge i liten grad brukes som kilder i nyhetsmediene, og at de sjelden ser unge de kan identifisere seg med i nyhetene. Bare 4 prosent av kildene var mellom 13 og 19 år i en kartlegging av nyhetskilder.

Å nå de unge med nyheter handler både om innhold og distribusjon av nyheter. Her er tre forslag prosjektgruppen mener kan øke interessen for nyheter. Både blant 18-åringer og «folk flest». Vi er mange voksne som leser Aftenposten Junior i smug.