En stor del av menneskets tidlige hjerneutvikling foregår mens vi fortsatt ligger i livmoren.
Fosterets hjerne er aktiv, og den sanser og reagerer på masse opplevelser den har i morens kropp. Det kan være rytmen fra morens puls, tarmenes bevegelser eller lyden av stemmer utenfra.
Når et barn fødes for tidlig, avbrytes en del av hjerneutviklingen, med risiko for blant annet hjerneskade og senskader.
I en ny studie har forskere undersøkt interaksjon mellom det for tidlig fødte barnet og moren – blant annet kjærlige ord og fysisk kontakt.
Forskerne har blant annet sett på hvordan interaksjonen kan sette fart på utviklingen av hjernen, danne nye hjerneforbindelser og redusere risikoen for senskader.
Forskere: Hjerneaktiviteten steg
Med elektroder (EGG) har forskerne målt de for tidlig fødte barnas hjerneaktivitet og funnet at gruppen som blant annet fikk mer hudkontakt med mor matchet barn født innen terminen (mellom uke 37 og 42) etter 18 måneder.
Det skriver forskerne i studien som er utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Science Translational Medicine.
Resultatet er plausibelt, ifølge barnelege Gorm Greisen, men kan være en tilfeldighet, sier han.
– Det er jo dessverre mye annet som kan gå galt for de for tidlig fødte barna, så det høres merkelig ut at denne intervensjonen kunne gjøre alt godt igjen, sier Greisen, som er spesialist på neonatologi. Det handler om helse og sykdommer hos nyfødte barn.
Studien støtter samtidig en viktig erkjennelse om de for tidlig fødte, nemlig at det har betydning hva de opplever i den lange perioden de er innlagt på sykehuset.
Hud-mot-hud og kjærlige ord
109 for tidlig fødte barn og mødrene deres har vært med på studien. Ved loddtrekning har de blitt inndelt i to grupper.
59 mor-barn-par har tatt imot intervensjonen. Det vil si en behandling som skiller seg ut fra hvordan man vanligvis vil pleie for tidlig fødte.
Resten har fått standardpleie og utgjør kontrollgruppen. Forskerne presiserer ikke hva standardpleien går ut på utover at barnet ligger mer i kuvøse og har mindre fysisk kontakt med foreldrene.
I intervensjonsgruppen var fokus på kontakt hud mot hud.
Med veiledning fra spesialister skulle mødrene fire ganger i uken, gjennomsnittlig i en time:
- snakke til barnet og uttrykke dype og kjærlige følelser for det
- berøre barnet forsiktig,
- utveksle kroppsdufter,
- holde øyenkontakt.
Forskerne har målt aktiviteten i hjernen hos begge grupper av barn om lag ti uker etter fødselen, altså det tidspunktet de skulle ha blitt født.
Begge grupper har også blitt sammenlignet med helsedata fra en stor gruppe friske barn som er født på barnesykehuset i Helsinki.
Etter forsøket kunne forskerne konkludere med at de for tidlig fødte barna som fikk standardpleie, i motsetning til intervensjonsgruppen, hadde en tendens til dårligere nevrokognitiv yteevne senere i barndommen enn de som ble født innenfor termin.
Svakhet i studien
Gorm Greisen har selv forsket på blant annet hjerneskader hos for tidlig fødte barn.
Han mener at den nye studien er på linje med hva man vet om hjerneutviklingen hos for tidlig fødte barn.
Det randomiserte forsøket, der de 59 barna har blitt tilfeldig valgt ut til å ta imot intervensjonen, er utført fornuftig, og intervensjonen – fire ganger én times veiledet interaksjon – er også fint utført.
Men studien har en innebygget svakhet som får Greisen til å tvile på at virkningen er så stor som den kan virke.
Forskerne som står bak studien, har nemlig ikke formulert en hypotese.
De kunne ifølge Greisen ha sagt hvilke forskjeller mellom de to gruppene de forventet å finne, og så ha testet om de fant dem eller ikke.
Forskjeller kan være tilfeldige
I stedet har de lett etter forskjeller i et veldig stort datasett, og når man leter etter forskjeller, ender man ofte med å finne dem.
Greisen savner et forhåndsdefinert spørsmål: Hva vil forskerne sammenligne med hva?
– Du kan sammenligne veldig mange ulike ting i et så komplekst datasett, og hvis du ikke på forhånd har sagt hvilke forskjeller du leter etter, kan forskjellen du finner, være tilfeldig.
– Det er akkurat som å slå en med en terning. Hvis du slår nok ganger, får du to seksere, sier han og legger til at han likevel tror intervensjonen har en effekt.
– Det er ingen tvil om at hjernen utvikler seg når man leker med et spedbarn, når du smiler til barnet og får et smil tilbake for eksempel, sier Greisen.
Menneskets omsorgsevne er sterk
Man kan for øvrig bare glede seg over at forskningen igjen arbeider med hvordan man stimulerer de for tidlig fødte barna i stedet for å skjerme dem fra inntrykk.
Det er nemlig et fokus som har skiftet gjennom tiden, forteller Greisen, som har jobbet med nyfødte barn i 45 år, blant annet som professor ved Rigshospitalets nyfødtavdeling i København.
Han forteller at man ved Rigshospitalet fra slutten av 1970-årene har jobbet med å få med foreldrene inn til kuvøsen og med i pleien av de for tidlig fødte barna.
Andre steder i Danmark ble det gjort forsøk med «spesielle teoretisk begrunnede stimuli. Det var alt fra å vugge barna i hengekøyer til båndopptagere som spilte Mozart for dem», forteller han.
Forsøkene stanset etter hvert og gled over i en idé om at barna skulle skjermes.
– I mange år handlet det om å beskytte barna mot stimuli fordi de allerede var utsatt. Mindre sterkt lys og mindre støy. Det er også smerte forbundet med å være født for tidlig. Huden er sart, og likevel skal barna utsettes for en del teknologi, ledninger, drypp og slanger med oksygen, sier Greisen.
I dag har man overalt i verden blitt mer oppmerksomme på behovet for å være sammen som familie, og sykehusene legger til rette for det så godt de kan, sier Greisen.
– Man må huske at barn gjennom tiden har blitt født i huler og telt, og vi har overlevd som rase fordi foreldre har et talent for å møte barnas behov og ta seg av dem. Det er en sterk biologi rundt menneskets omsorgsevne, og det må helsepersonell støtte opp om.
Referanse:
Pauliina Yrjölä mfl.: Facilitating early parent-infant emotional connection improves cortical networks in preterm infants. Science Translational Medicine, 2022. Doi.org/10.1126/scitranslmed.abq4786
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
