Fra
Fra "Soldatpappaen" av Gunilla Bergström.

Barn forstår opphav ut fra hudfarge

Norske barn mener personer med brun hudfarge i bildebøker kommer fra et annet land. Personer med hvit hudfarge oppfattes som norske – selv når det ikke er sånn.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Til tross for at det norske samfunnet stadig blir mer mulitkulturelt, har barn fortsatt med seg bestemte tolkningsmønstre inn i forståelsen av barnelitteraturen.

– Analyser av intervjuer med barn på fem og åtte år viser at deres litterære forståelsesmåter avhenger av alder og familiebakgrunn, men at det også er mulig å spore fellestrekk i forståelse av kulturmøter, sier Anne Skaret.

Farge som kode

Skaret forteller at materialet viser at informantene forstår hudfarger som visuelle koder for hvor man kommer fra i verden.

– Mønsteret er at barnebokfigurer med mørkere hudfarge blir forstått av de fleste informantene som en som kommer fra et annet land enn Norge.

– Dette kan nok knyttes til forestillinger de har med seg fra før, men det kan også være at slike forståelsesmønstre til en viss grad blir etablert i lesningene av bildebøkene.

– Dette gjelder særlig for lesningen av Albert Åberg-boka, der verbalteksten stadig understreker at figurene som har mørkere hudfarge, kommer fra et annet land, sier Skaret.

Nylig tok hun doktorgraden ved Universitetet i Oslo med avhandlingen “Litterære kulturmøter. En studie av bildebøker og barns resepsjon”.

Her har hun både analysert et utvalg bildebøker for barn og studert barns respons på disse bøkene. Et sentralt spørsmål har vært hvordan kulturmøter framstilles i bildeboklitteratur og hvordan barn leser og forstår slike framstillinger. Hun har også utforsket samspillet mellom bildebok, barneleser og kontekst.

De tre titlene hun har tatt for seg burde likevel være kjent for mange: Albert Åberg og soldatpappaen av Gunilla Bergström, Frosken og den framande av Max Velthuijs og Tvillingsøster av Liv Marie Austrem og Akin Düzakin.

Skaret forsket på barns oppfatning og respons på disse tre bøkene: "Soldatpappaen", "Frosken og den framande" og "Tvillingsøster". (Ill.: Annica Thomsson)
Skaret forsket på barns oppfatning og respons på disse tre bøkene: "Soldatpappaen", "Frosken og den framande" og "Tvillingsøster". (Ill.: Annica Thomsson)

– Det som er litt spesielt er at informantene også i lesningene av boken Tvillingsøster forstår det som om figuren med mørk hudfarge er fra et annet land, enda det her ikke er tilfellet.

Fra andre land

Skaret forteller at de utseendemessige forskjellene tiltrekker seg en god del oppmerksomhet fra barna i intervjuene, både fra fem- og åtteåringene. Det kom fram både gjennom det de sa og i tegningene de laget.

For eksempel ba Skaret en femårig gutt om å fortelle om Densen, den mørkhudete skikkelsen i Tvillingsøster.

Da sier han: “Jeg vet bare at han er født i et annet land.”

Også to åtte år gamle jenter påsto at Densen-skikkelsen var fra et annet land. Ettersom det ikke står i boken utfordret Anne Skaret dem.

Anne: Sies det i boka at han kommer fra et annet land?
Sofia: Nei
Anne: Men hvorfor tenker dere det, da?
Sofia: Fordi han er mørk i huden.
Anne: Mm?
Sofia: Og annen farge på håret.

Bildebøker om kulturmøter

Skaret forteller at til tross for at utvalget bildebøker for denne aldersgruppen er stort og godt, er det ikke lett å finne historien som tematiserer møter mellom ulike kulturer, selv om de finnes.

– De tre historiene er veldig forskjellige. På hvert sitt vis presenterer bøkene som litterære modeller på kulturmøter, sier Skaret.

Hun beskriver Soldatpappaen som en bok med mange tydelige referanser til kulturmøter gjennom historien om Albert, kameraten Hamdi og pappaen til Hamdi som har vært soldat i krig.

Den fremmede

I Frosken og den framande har historien om kulturmøte blitt overført til en dyreverden hvor frosken og vennene hans får besøk av en rotte der de bor. Her er ikke de kulturelle referansene like tydelige utover at mens Rotta er en nomade er de andre dyrene bofaste.

I Tvillingsøster får vi innsikt en jentes følelser idet tvillingbroren hennes får en ny venn.

– Den sistnevnte historien er også den som skildrer kulturmøter på den mest subtile måten, sier hun fordi det først og fremst blir visuelt fortalt gjennom bokas bilder.

Konflikter engasjerer

Anne Skaret, ved ILN, har forsket på barns oppfatning av kulturmøter i barnelitteratur.
Anne Skaret, ved ILN, har forsket på barns oppfatning av kulturmøter i barnelitteratur.

Selv har hun lest for et utvalg barn på fem og åtte år med ulik kulturell bakgrunn.

– Informantene har ulike perspektiver og erfaringer. Barn med erfaring i kulturmøter og migrasjon bruker erfaringene sine i forståelsen av bøkene. Å bli lest for vekker disse erfaringene.

– Dette vises for eksempel igjen i hvordan de forstår Rottas reiser i Frosken og den framande, sier Skaret.

Hun forteller at konflikter i historien skaper et særlig engasjement blant barna.

– Mens femåringene bryter inn og sier klart fra om hva de mener om de ulike figurenes oppførsel, vil åtteåringene ofte ta opp temaet i etterkant. Sympatien ligger hos den de oppfatter som den svakeste.

– Litt påfallenede er det også at barna i mindre grad bruker personlige erfaringer i sine forståelser av dyrefortellinger enn når det handler om mennesker.

Barn må selv komme til orde

Skaret mener at til tross for at det forskes mye internasjonalt på bildeboklitteratur, har man i liten grad latt barn selv kommet til orde.

– Man har vært opptatt av måten som barn og ungdom fremstilles i bildebøker men i mindre grad mottakernene – barna utenfor teksten. Det har jeg forsøkt å endre litt på, sier Anne Skaret.

Powered by Labrador CMS