Elevers kunnskap om hva som er tillatt, er «forbausende lav», mener forsker som står bak ny studie.
(Illustrasjonsfoto: Rawpixel.com / Shutterstock / NTB)
Derfor jukser elever
Tre av fire elever på videregående skole i Danmark har skrevet en venn som forfatter av en oppgave de ikke hadde bidratt til.
I en ny studie av elever fra europeiske land svarer hele 77 prosent av de danske deltakerne at de har oppført en venn som medforfatter til en oppgave selv om vedkommende ikke har bidratt.
I en norsk studie fra 2010 svarte tre av fem elever at de jukset i større eller mindre grad, mens bare i underkant én av fem lærere trodde at juks forekom ofte på prøver, ifølge denne forskning.no-saken fra Universitetet i Bergen.
I den nye studien er elever i seks europeiske land spurt. Under halvparten av elevene i de seks landene mente ifølge den nye studien at det et alvorlig brudd på reglene å skrive av andres arbeid.
Det er også et klokkeklart brudd på akademisk integritet.
Resultatene får forskerne til å advare.
– Det er en viss risiko for at du tar erfaringene fra skoleverket med deg videre, konstaterer Mikkel Willum Johansen, førsteamanuensis ved Institut for Naturfagenes Didaktikk ved Københavns Universitet og hovedforsker bak den nye studien.
Vil være en lojal venn
I en tidligere studie har den samme gruppen forskere avdekket at elever, studenter og yngre forskere tar med venner som medforfattere for å være lojale – men at manøveren strider mot idealene deres.
«Forbausende lavt» nivå av kunnskap
Mikkel Willum Johansen understreker at den nye studien avslører at elevene neppe ønsker å jukse. De er usikre på grensen mellom rett og galt.
Johansen mener det som ofte blir omtalt som juks, faktisk ikke er det:
– En del av de bruddene på akademisk integritet vi ser på videregående skole, skyldes ikke dårlig moral, men mangel på kunnskap, konstaterer han.
– Vi synes studien viser at kunnskapsnivået er forbausende lavt. Det er et behov for opplysning.
Professor Ane Qvortrup fra Syddansk Universitet er leder av Center for Gymnasieforskning og har ikke deltatt i forskningen. Hun mener studien er «solid».
Om lag 1.600 elever er med
1654 elever fra 51 institusjoner i 6 europeiske land deltok i studien.
I forhold til akademisk integritet er tre dimensjoner undersøkt:
- Bruk av andres tekster (riktige sitater, gode referanser, unngå plagiering).
- Samarbeid med andre ('free-riding', gratis medforfatterskap).
- Innsamling og behandling av data.
Elevene kommer fra Danmark, Irland, Litauen, Portugal, Slovenia og den fransktalende delen av Sveits.
Elevene har svart på et spørreskjema som bygger på tidligere kvalitative intervjuer.
Studien er gjennomført som del av prosjektet INTEGRITY, utført under EU-kommisjonens Horizon 2020-program.
Prosjektet har blant annet til formål å øke integriteten blant elever fra videregående skole og opp til ph.d.-nivå.
Elever tror de har oversikt
Forskerne har kartlagt elevers syn på ulike former for juks ved å analysere svar på spørsmål om tenkte situasjoner.
Forskerne hadde forventet tydelige forskjeller på tvers av land og undervisningskultur. Men det fant de ikke.
I stedet tegner det seg et bilde av at elever som er usikre på hva som er juks.
Mange aksepterer for eksempel plagiat.
Under halvparten av elevene mente det var et alvorlig brudd på reglene å stjele en hel side fra en annen kilde uten å bruke anførselstegn eller henvise til originalteksten.
– Det var overraskende. Det er et område der reglene er ganske enkle. Det er litt skremmende, sier Johansen.
Gråsoner
De unge sliter også med å forstå at det kan være gråsoner i stedet for kategoriske regler.
Forskerne har for eksempel spurt om det er i orden å vise svar til en annen elev før man leverer sin oppgave.
Ifølge Johansen kan det i visse tilfeller være i orden, men er over streken hvis det er en eksamen.
Det er imidlertid under 20 prosent som forstår nyansene her.
– Vi har undersøkt om elvene forstår at regler ikke dekker alle situasjoner. Vår konklusjon er at de sliter med å forstå dette, sier Johansen.
Undervisning har ikke hjulpet
Pussig nok ser det ikke ut til å ha hjulpet å høre en forelesning eller ha fulgt et kurs om akademisk integritet.
Kunnskap om juks og brudd på regler og normer ser ut til å være den samme.
– Man kan ikke se om de har fått undervisning. Det ser ut til å være noe galt med den undervisningen de får, konstaterer Johansen.
Forskernes studie kan ikke si gi sikre svar. Men Johansen påpeker at det er et sammentreff mellom om man tror andre jukser og ens egen vilje til å gjøre det.
– Vi ser den samme tendensen i forskningen. Det kan være fordi man tenker at det går bra eller nødvendig å jukse hvis alle andre gjør det. Eller kanskje illustrerer det at man tror alle har problemer med å kjenne grensene. Men det er bare spekulasjoner, understreker Johansen.
Referanser:
Mikkel Willum Johansen mfl.: Lack of ethics or lack of knowledge? European upper secondary students’ doubts and misconceptions about integrity issues. International Journal for Educational Integrity, 2022. DOI: Doi.org/10.1007/s40979-022-00113-0
Mads Paludan Goddiksen, Mikkel Willum Johansen mfl.: Good friend or good student? An interview study of perceived conflicts between personal and academic integrity among students in three European countries. Accountability in Research, 2020. DOI: https://doi.org/10.1080/08989621.2020.1826319
Undervisningsministeriet: Undersøgelse af snyd og regelbrud til prøverne, Kortlægning af omfang samt bevæggrunde og holdninger blandt eleverne. Rapport, Styrelsen for Undervisning og Kvalitet, 2019.
Ane Qvortrup mfl.: Gymnasiet i udvikling. Hans Reitzels Forlag, 2020. (Sammendrag)
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
Professor: Solid studie
Professor Ane Qvortrup fra Syddansk Universitet er leder av Center for Gymnasieforskning.
Hun har ikke deltatt i forskningen, men har lest den vitenskapelige artikkelen.
Qvortrup mener studien er «solid» og forteller at resultatene stemmer med hennes egne kvantitative og kvalitative studier blant elever, lærere og skoleledere.
– Jeg synes det bekrefter og nyanserer bildet jeg selv har vist i mange sammenhenger, for eksempel om hva det vil si å jukse.
