Politikere og Utdanningsforbundets leder debatterte hvordan skolen kan motvirke sosiale forskjeller blant elevene på Arendalsuken.
Politikere og Utdanningsforbundets leder debatterte hvordan skolen kan motvirke sosiale forskjeller blant elevene på Arendalsuken.

Nesten alle elevene som fikk 6 i matte, har foreldre med høy utdanning

Spriket mellom elevers skoleprestasjoner som følge av familiebakgrunn, fortsetter. Men gapet har blitt litt mindre de siste årene, viser forskning.

Både skoleprestasjoner og motivasjon varierer med sosial bakgrunn, men familiens ressurser avgjør mest. Uansett hvor mye ressurser politikerne setter inn i skoleverket, holder forskjellene stand. Det tyder forskning på.

Det kom frem under en debatt om hvorvidt skolene kan utjevne sosiale forskjeller på Arendalsuka.

Toppkarakterer til barn av ressurssterke

Elever med foreldre med høy utdanning gjør det fortsatt betydelig bedre på skolen.

Langt flere av dem fullfører videregående utdanning.

I fjor delte norske lærere ut 5.050 toppkarakterer i matematikk standpunkt til ungdomsskoleelever.

– Nær 4.300 av disse 6-erne gikk til elever med foreldre med høyere utdanning, opplyste sosiolog og Anders Bakken ved Oslo Met/NOVA .

Det tilsvarer om lag 85 prosent.

Foreldres bakgrunn trumfer skoleressurser

Det er flere tiår siden en norsk utredning av Gudmund Hernes avslørte gapet mellom sosial bakgrunn og skoleprestasjoner.

Siden da har politikere forsøkt å få skolene til å utjevne forskjellene. Men sosiale forskjeller reproduseres på grunnskolen.

– De ressursene som skolene setter inn, betyr mindre enn foreldrenes bakgrunn, slo Bakken fast.

De fleste som stryker, har lavt utdannede foreldre

Barn av foreldre med utdanning får i gjennomsnitt én karakter bedre enn andre.

Åtte av ti av dem som får dårligste karakter, er barn av foreldre uten høy utdanning.

12 prosent av disse elevene får ikke nok grunnskolepoeng til å komme inn på videregående.

Åtte av ti 6-ere i matte til barn av høyt utdannede

Karakterene som Anders Bakken nevnte på Arendalsuken gjaldt standpunktkarakterer i matematikk for elevene som gikk av ungdomsskolen i fjor.

Totalt ga lærerne ut 5.050 seksere

Av disse gikk hele 4.291 til elever der foreldrene har høyere utdanning.

Bare 730 gikk til elever der foreldre ikke har utdanning på universitets- eller høgskolenivå.

De siste 29 gikk til elever der SSB ikke har opplysninger om foreldrenes utdanningsnivå.

Familien betyr mest

Det er gjennomført mange tiltak for å for å utjevne sosiale forskjeller.

Som å sette inn tiltak tidligere til barn som trenger det. Men studier viser at familien betyr langt mer.

– Effekten av ulikhet påvirker goder og byrder senere i livet. Som muligheten til å få en trygg jobb og bolig. Men også om man får god helse og om man har tillit til samfunnssystemet, sa Bakken.

Foreldrenes bakgrunn spiller en stor rolle i alle land. Og Norge er langt fra verst.

Mindre forskjeller siste ti år

Og det er riktignok et lyspunkt. Det siste tiåret har forskerne funnet at forskjellene har krympet. Barn av foreldre uten utdanning haler litt innpå barna født med sølvskje i munnen.

Blant elever som får grunnskolepoeng som danner grunnlag for opptak til videregående skole, har forskjellene blitt noe mindre.

Lignende tendens ser forskerne i videregående skole. Fortsatt fullfører ni av ti elever med foreldre som har høyere utdanning, videregående skole.

Barn av lavt utdannede haler innpå

Mens det før var halvparten av dem uten utdannede foreldre som fullførte, er det nå 60 prosent som fullfører. Det er en ti prosentpoengs bedring.

– Tiltakene kan ha bidratt til litt mindre forskjeller, sa Bakken.

Dette er grunnskolepoeng

Grunnskolepoengene danner grunnlag for opptaket til videregående, for eksempel når elever konkurrerer om elevplasser etter karakterer. Elever med null poeng vil da stille bakerst i køen.

Men alle ungdommer har rett til videregående, også de som mangler grunnskolepoeng. Elever som mangler grunnskolepoeng vil typisk være elever som får spesialundervisning, elever som på grunn av høyt fravær ikke blir vurdert og elever som nylig har kommet til Norge.

Mange av disse vil kunne søke om særskilt opptak til videregående, opplyser Anders Bakken ved OsloMet/Nova.

Men graden av fullføring er også påvirket av det som foregår i elevens miljø utenfor skolen.

– Dette har blant annet med hvordan myndighetene innretter boligpolitikken, påpekte han.

Forbud mot å dele inn elever etter bakgrunn

En inkluderende fellesskole har vært sentralt for å motvirke sosial ulikhet i den norske skolemodellen.

– I Norge har vi prioritert en sterk offentlig skole, der elever med ulike interesser og evner kan følge hverandre i et felles skoleløp, sa Ingvil Bjordal. Hun jobber ved institutt for lærerutdanning ved NTNU.

I motsetning til i land med sterkere innslag av private alternativ og systemer for tidlig sortering av elever til ulike skoleløp.

Fellesskolen har vi forsøkt å ivareta med en restriktiv privatskolelovgivning, nærskoleprinsippet, lovfestet prinsipp om tilpasset opplæring og forbud mot å skille elevgrupper basert på sosial og etnisk bakgrunn eller kjønn og akademiske ferdigheter.

Målstyring har ført til at andre fag velges bort

På 2000-tallet ble det mer fokus på elevenes grunnleggende ferdigheter, og krav om mål- og resultatstyring. Det ble friere skolevalg. Lærerne ble ansvarliggjort for elevenes resultater.

Dette skulle styrke skolens evne til å utjevne sosiale forskjeller.

– Men forskning viser at resultatstyring i stedet har innsnevret lærernes handlingsrom, og ført til en mer ensrettet praksis, sa Bjordal.

Å måle elever i basisfag har ført til at andre fag, aktiviteter og prosjekter som ikke måles, velges bort, ifølge lærere.

– For barna innskrenker det muligheten til å mestre på ulike arenaer og kunnskapsområder, sa hun.

Fritt skolevalg hindrer integrering

Fritt skolevalg har bidratt til å forsterke forskjeller i skolen, sa hun.

Det har åpnet for konkurranse mellom skoler og ført til en polarisering langs sosiale og etniske skillelinjer.

– Det har ført til det lærerne kaller brune og hvite skoler. Lærerne oppgir at dette vanskeliggjør det å jobbe med sosial integrering, sa Bjordal.

Ikke mulig for lærere å motvirke alle forskjeller

Etter forskernes innledning debatterte politikere og Utdanningsforbundets leder hva som har effekt.

– Å tro at lærerne skal motvirke alle forskjeller som skjer utenfor skolen, som for eksempel ulikheter i boligmiljø, så tror jeg det er å gå for langt, sa Utdanningsforbundets leder Steffen Handal.

Da må vi ha hjelp utenfra, understreket han.

Kunnskapsminister Tone Brenna (Ap) mente det aller viktigste er å ha offentlige skoler, og unngå privatskoler og fritt skolevalg for å svekke ulikhet.

– Privatskoler knyttes til sosial ulikhet. Det er til hinder for sosial utjevning, sa Brenna.

Mangler dekning i forskning

Venstres partileder og tidligere kunnskapsminister Guri Melby innvendte at Sogn og Fjordane Og Oslo utpreger seg med å ha gode skoleresultater, hvor det både er fritt skolevalg og mange privatskoler.

– Osloskolen klarte å løfte både de gode og dårlige elevene, sa Melby og viste til forskning av professor Mari Rege ved universitet i Stavanger.

– Det mangler dekning i forskning for å kunne si at fritt skolevalg fører til økte forskjeller, sa hun.

Høyres Margrete Hagerup kritiserte regjeringen for å ha lagt ned lærerspesialistutdanningen.

For at elever skal lære grunnleggende ferdigheter, må vi styrke denne utdanningen, sa hun.

Rettelse 23. august: Sitater av Ingvil Bjordal er noe endret.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Powered by Labrador CMS