En ny oppsummeringsstudie konkluderer med at skjermen kan ha negative og positive effekter på barns hjerner. Forskerne etterlyser politiske anbefalinger som kan hjelpe foreldre å navigere i barnas digitale hverdag. Norsk professor mener at studiene i oppsummeringen spriker for mye til at de bør ha noen praktiske konsekvenser.(Foto: WH_Pics / Shutterstock / NTB)
Barns hjerner kan endres av skjermbruk, ifølge ny samlestudie
Men norsk forsker er ikke imponert over forskningen.
Totalt 33 studier fra de siste 20 årene er oppsummert, alle
basert på bilder av hjernen tatt av for eksempel en MR-maskin. Samlet er det
snakk om studier på over 30.000 barn, i alderen 6 måneder til 12 år.
Flesteparten av studiene var gjort på barn i USA, etterfulgt
av Japan og Kina. Åtte av studiene var fra europeiske land som Tyskland og
Spania.
Stort sett finner forskerne negative effekter på hjernen,
men også noen positive.
– Både de som utdanner barn og de som er
omsorgspersoner må anerkjenne at barns kognitive utvikling kan bli påvirket av
deres digitale erfaringer, sier professor Hui Li fra The Education University
of Hong Kong. Han er en av forskerne bak studien.
Menneskers kognitive system er det som behandler blant annet minner, tanker og språk.
Forskerne ser at skjermtid og -bruk kan føre til endringer litt
overalt i barnas hjerner.
Hjernen vår har fire såkalte hjernelapper, som alle
spesialiserer seg på forskjellige funksjoner.
I studien oppsummerer forskerne at barns bruk av digitale
skjermer kan føre til strukturelle og funksjonelle endringer i alle disse fire
hjernelappene.
Den mest sårbare er den fremre delen av frontallappen, som
gjerne kalles den tenkende hjernen. Dette er basen for evnen vår til å for
eksempel planlegge, løse problemer og regulere oppførselen vår.
Skjermtiden kan også endre hjernens
sammenkoblinger og nettverk, skriver forskerne.
De fleste studiene forskerne så på, fant altså negative effekter, som at mye
skjermtid kan henge sammen med dårligere sammenkoblinger i deler av hjernen som er
viktige for språk og kontroll.
Seks studier fant imidlertid positive effekter på hjernen. Å spille dataspill kunne for eksempel øke barnas fokus og evne til
å lære, som igjen potensielt hadde en positiv effekt på hjernens utvikling.
Er det skjermen eller noe annet?
Forskning.no
har tidligere skrevet om en av forskningsartiklene som forskerne har tatt med i samlestudien. Amerikanske
forskere studerte 47 barn og fant ut at den delen av hjernen som støtter språk,
lesing og skriveferdigheter var mindre utviklet hos barna som brukte mye tid på
skjerm.
Forskernes teori var imidlertid ikke at skjermen i seg
bremser utviklingen i hjernen – de lurte heller på om skjermtiden kom i
veien for erfaringer som kunne ha styrket hjernenettverkene bedre.
Annonse
Forskere
ved NTNU fant i en annen studie at barn som bruker mye skjerm, kan få vansker
med å forstå følelser. Også de tror at dette henger sammen med at skjermen stjeler
tid som heller kunne vært brukt på å være sammen med andre.
Den nye oppsummeringsstudien kan ikke slå fast at det er bruk
av skjerm i tidlig alder som faktisk fører til de observerte endringene i barnas
hjerner, skriver forskerne. Samtidig konkluderer de at digitale erfaringer påvirker barns
hjerner både positivt og negativt.
De er også tydelige på at de ikke mener at begrenset
skjermtid er en løsning.
De mener heller at foreldre og de som jobber med barn må få
hjelp til å navigere i landskapet, og at politikere må utvikle råd basert på
tilgjengelig kunnskap som kan sikre og bedre barns hjerneutvikling i den digitale
tidsalderen vi lever i.
Norske råd om skjermbruk:
I 2022 kom det nye anbefalinger om fysisk aktivitet og barn fra Helsedirektoratet.
De er i tråd med råd som kom fra Verdens Helseorganisasjon i 2019, og inkluderer råd om skjermbruk.
Skjermtid (som for eksempel tv, dataspill, nettbrett eller
mobil) frarådes for 1–åringer.
Fra barnet er 2 år bør skjermtid begrenses til én time
daglig, og jo mindre, jo bedre.
Barn over fem år bør begrense passiv skjermbruk, altså bruk som innebærer lite eller ingen fysisk aktivitet, bevegelse eller samhandling, på fritiden.
Helsedirektoratet spesifiserer at rådene ikke handler om bruk
av digitale læremidler til skolearbeid.
I juni 2023 opprettet Kunnskapsdepartementet et såkalt skjermbruk-utvalg. De leverer sin første delrapport 15. desember, og skal kommer med endelige anbefalinger før 1. november 2024.
Det er bare en sammenheng
Professor Christian Krog Tamnes er ikke så veldig imponert
over samlestudien.
Han er professor ved forskningssenteret PROMENTA ved Psykologisk
institutt ved Universitetet i Oslo, med hjernens utvikling i barndommen og
ungdomsalderen som et av sine hovedfelt.
Tamnes er kritisk til at forskerne formulerer seg som om de
har funnet årsakssammenhenger.
– Bare
tittelen i seg selv, hvordan tidlig digital erfaring former unge hjerner –
det høres ut som om det er en årsakssammenheng. Men det viser ikke disse
studiene, slår han fast.
De fleste av de 33 studiene som er plukket ut finner
korrelasjoner. Altså en statistisk sammenheng mellom bruk av skjerm og visse
mål i hjernen.
– At
noe henger sammen betyr ikke at det ene har ført til det andre. Disse studiene
utelukker ikke at det kan være andre forhold som er årsak til det de finner.
Ville ikke stolt på de små studiene
Annonse
Flere av studiene som er med i oppsummeringen har få deltakere.
Bare seks av dem har over 1.000 deltakere.
– De
fleste av studiene er veldig små, med noen få klare unntak som er store, gode
antageligvis nyere studier. Men mange har bare et titalls deltakere, og det er
altfor lite til å studere disse typen sammenhenger, så de ville jeg ikke stolt
noe særlig på, sier Tamnes.
Her har det skjedd en gradvis utvikling for de som forsker
på individuelle forskjeller i hjernestruktur og hjernefunksjon i løpet av de
siste 10-15 årene, forklarer professoren.
– Ser
vi etter store alvorlige ting som skader eller sykdommer i hjernen så trengs
ikke nødvendigvis så store utvalg. Men når det er snakk om subtile og små
effekter som vi ser etter her, da trenger vi store utvalg. Minst flere hundre –
helst flere tusen deltakere.
Christian Krog Tamnes ved Universitet i Oslo mener den nye samlestudien går for langt i å slå fast at skjermbruk har negative effekter på barns hjerner.(Foto: UiO)
Behov for å nyansere
Et annet problem, ifølge Tamnes, er at forskerne bruker uspesifikke
begreper.
– De
skriver om skjermbruk og digital bruk, men både voksne og barn bruker skjerm og
digitale medier på mange forskjellige måter. Det er unyansert å ikke skille
mellom disse. Kanskje er det derfor de finner så blandede resultater, sier han.
For funnene som oppsummeres i studien spriker i alle
retninger.
– De
er veldig lite konsistente, både når det gjelder hvilke hjernemål som er brukt,
hvor i hjernen studier finner sammenhenger, og om disse er positive eller
negative. Jeg kan ikke se at det de presenterer her i seg selv bør ha noen
direkte konsekvenser for bruk av skjerm, sier Tamnes.
