Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Dysleksi er ikke noe man bare vokser av seg. Derfor er det viktig at det oppdages tidlig så tiltak kan bli satt inn, ifølge forsker.
Dysleksi er ikke noe man bare vokser av seg. Derfor er det viktig at det oppdages tidlig så tiltak kan bli satt inn, ifølge forsker.

Ny test kan fastslå dysleksi før barna begynner på skolen

Tenk om vi kan finne sikre tegn på dysleksi allerede før skolestart og sette inn tiltak fra første skoledag? En ny digital test gjør dette mulig og blir lansert denne uken.

Publisert

Begrepene dysleksi, lese- og skrivevansker og ordblindhet brukes gjerne om hverandre. De er enkelt sagt en tilstand som innebærer svikt i evnen til å omforme skrift til talt språk - og talt språk til skrift.

60 000 førsteklassinger begynner på skolen hvert eneste år. Forskere anslår at mellom 5 til 10 prosent av befolkningen har lese- og skrivevansker på grunn av dysleksi.

Med andre ord så vil flere tusen av barn stå i fare for å få en tung og vanskelig skolegang.

Under radaren

Dysleksi kjennetegnes først og fremst ved lese- og skrivevansker. Men nyere forskning har vist at dysleksi også kan avdekkes gjennom språklige og kognitive markører, allerede i førskolealder.

Barnehagelærere og lærere vet lite om de tidlige tegnene på dysleksi og om sammenheng mellom talespråk og skriftspråk. Derfor går mange barn og unge under radaren i mange år før de får påvist dysleksi – hvis det i det hele tatt skjer.

– I dag har vi ingen nasjonal screening av alle skoleelever. Elevene er ofte på mellomtrinnet før det oppdages at de har dysleksi. Det er ofte først når de tar nasjonale leseprøver på femte trinn at de røde lysene begynner å blinke, sier Trude Nergård Nilssen ved UiT Norges arktiske universitet.

Nergård Nilssen er professor i spesialpedagogikk og leder Dysleksistudien ved UiT. Siden 2010 har Dysleksistudien forsket på hva som påvirker utviklingen av lese- og skrivevansker, samt å finne ut hvordan man kan identifisere disse tegnene så tidlig som mulig.

Ny test klar

Basert på denne forskningen har Nergård Nilssen utviklet en ny digital test som enkelt kan identifisere de som har dysleksi – allerede før de setter seg på skolebenken. Testen dekker aldersspennet fra 4 til 13 år og den kan brukes fra siste året i barnehagen og ut barneskolen.

Denne testen lanseres fredag 24. april. Den ser såpass lovende ut at Nergård Nilssen for noen måneder siden fikk 3,5 millioner kroner i støtte fra Norges forskningsråd for å kommersialisere den.

– Testen er såpass enkel å gjennomføre at det er realistisk å kunne teste alle førskolebarn, sier professor Trude Nergård Nilssen.
– Testen er såpass enkel å gjennomføre at det er realistisk å kunne teste alle førskolebarn, sier professor Trude Nergård Nilssen.

Nergård Nilssen ble oppfordret av UiT til gjøre forskningen tilgjengelig på markedet.

- Nå har vi jobbet på spreng for å få denne testen ferdig, og vi er veldig fornøyd med at den endelig er ferdig og kan tas i bruk, sier Nergård Nilssen.

Dysleksi kan påvises tidlig

Internasjonal forskning har allerede slått fast at det er en klar sammenheng mellom språklig utvikling og lese- og skriveferdigheter, men det har vært forsket lite på hvordan dette henger sammen hos norske barn.

Dysleksistudien i Tromsø har de siste ti årene gjennomført en langtidsstudie av barn som er i faresonen for å utvikle dysleksi, og forskerne har i disse årene fulgt en gruppe barn fra de var 12 måneder til de var 9 år gamle.

Dysleksi er ofte arvelig. Litt over halvparten av ungene i gruppen hadde foreldre med dysleksi og de var derfor disponert for å utvikle dysleksi. Den andre halvparten, som utgjorde kontrollgruppen, hadde ikke noen kjente tilfeller av lese- og skrivevansker i nær familie.

- Så vidt vi vet er dette det første langtidsstudiet som er gjort i Norge for å undersøke denne sammenhengen, sier Ømur Caglar-Ryeng, stipendiat ved Dysleksistudien.

Gjennom ulike språktester og kognitive tester ble barna regelmessig undersøkt for å se om det er mulig å finne tidlige tegn på dysleksi. Og det var det. I førskolealder hadde nærmere 40 prosent av barna i risikogruppen utviklet svakere muntlige språkferdigheter, enn barna i kontrollgruppen.

Det bør vurderes å teste barna flere ganger for å avdekke hvem som trenger ekstra innsats, mener stipendiat Ømur Caglar-Ryeng.
Det bør vurderes å teste barna flere ganger for å avdekke hvem som trenger ekstra innsats, mener stipendiat Ømur Caglar-Ryeng.

Må testes til rett tidspunkt

Noen av barna viste tegn på dysleksi allerede i treårsalderen. Andre hadde tilsynelatende en normal utvikling til i fire-femårsalderen før tegnene viste seg.

- Opptil fire og et halvt år så det ut til at barna i risikogruppen og i kontrollgruppen utviklet seg ganske likt. Men da vi testet de rett før skolestart, så vi at barna i risikogruppen hadde betydelig mindre ordforråd enn den andre gruppen, sier Caglar-Ryeng.

Hos noen av barna har språket sakte, men sikkert, begynt å utvikle seg litt atypisk helt til det til slutt er mulig å måle. Tidspunktet for testingen er dermed ikke likegyldig, og det bør vurderes å teste barna flere ganger for å avdekke hvem som trenger ekstra innsats, ifølge forskerne.

- Vi håper det kommer flere studier som ser på dette fenomenet, sier Caglar-Ryeng.

Kan teste i stor skala

Testen som professor Trude Nergård Nilssen har utviklet, skal være så enkel og rask å gjennomføre at den kan utføres i stor skala. Den er nå klar for bruk på 1.-7.trinn. I løpet av våren vil den også bli klar for bruk på de som går siste året i barnehagen.

- Denne testen er utviklet for å sikre at disse barna ikke skal gå under radaren like lenge som i dag. Poenget er å kunne screene hele grupper og fange opp de barna som får såpass utslag at man bør utrede dem videre, forklarer Nergård Nilssen.

Testen tar 10-15 minutter per førskolebarn, mens skolebarna bruker 10 minutter lenger, for de får lese- og skriveprøver.

- Vi vet at dette med dysleksi ikke er noe man bare vokser av seg. Om vi lage et verktøy som gjør det realistisk å screene i stor skala og blinke ut de som har dysleksi, hvorfor skal vi da vente til problemene oppstår og kanskje har blitt så store at det er vanskelig å gjøre noe med dem? spør Nergård Nilssen.

Fra forskning til marked

Som alle andre universiteter så har UiT et mål om at god og anvendbar forskning skal komme samfunnet til gode gjennom kommersialisering av forskningsresultater.

- Jeg ble sterkt anmodet av UiT til å opprette et aksjeselskap slik at det deretter kunne inngås en lisensavtale med UiT som lisensgiver. Det er senere kommet inn flere eiere i aksjeselskapet, forklarer Nergård Nilssen.

Hun opprettet selskapet Literate AS og inntekten fra salget av programlisensene vil blant annet gå til å dekke videre utvikling, drift og vedlikehold. Etter tre års drift vil UiT, som lisensseier, også få royalties fra salg.

Fra før har Literate kommersialisert en dysleksitest for voksne. Den bygger på de instrumentene Nergård Nilssen utviklet for å kartlegge foreldrene til barna i Dysleksistudien, og på en senere normeringsstudie. Det er mange voksne som ikke er klar over at de har dysleksi, og selv i dag er det mange ungdommer som kommer til videregående skole med en uoppdaget dysleksi. Derfor er det behov for en voksentest også, mener Nergård Nilssen.