Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Reindriftsutøvere som blir syke eller yrkesskadet får ikke tilbud som kan hjelpe dem tilbake i reindrifta, viser forskning fra UiT.
Reindriftsutøvere som blir syke eller yrkesskadet får ikke tilbud som kan hjelpe dem tilbake i reindrifta, viser forskning fra UiT.

Folk som jobber med reindrift «taper» i møte med NAV

Reindriftsutøvere som blir syke og ender opp med arbeidsavklaringspenger fra NAV, møter en rekke utfordringer som vanlige lønnsmottakere ikke støter på. Sametingsråd Hans Ole Eira reagerer.

Publisert

AAP, eller arbeidsavklaringspenger, er noe en yrkesutøver mottar som støtte fra NAV, etter at han eller hun ikke lenger kan motta sykepenger.

Uten særlig mye skolegang eller muligheter til annen ny jobb står mange i reindrifta derfor på bar bakke når AAP-perioden er over. Arbeidet deres er såpass spesielt at de som ikke kan komme tilbake til reindrifta på fjellet, i realiteten står uten et alternativ.

Berit Dahle Thorslund er førstelektor ved UiT, Institutt for barnevern og sosialt arbeid i Alta. Funnene hennes som er publisert i bladet Fontene Forskning, får flere til å reagere.

Hva er hensiktsmessig og relevant arbeid for en som kanskje bare har grunnskole og ellers har jobbet hele livet med reinflokken på fjellet?

Dahle Thorslund oppsummerer at kravene fra NAV om at folk som jobber i reindrift skal omskoleres til andre yrker, kolliderer med reindriftsutøvernes verdier og kulturtradisjon.

Blir presset ut

«Det medfører tap av sosial kapital som ekskludering fra egen arbeids- og levemåte, identitetstilknytningen til reindriften og kulturell tilhørighet», skriver førstelektoren i artikkelen.

Hun peker på ulik behandling av reindriftsutøvere som blir fratatt muligheten til å bruke egne ressurser, identitet og nettverk.

– Det finnes ikke tiltak for tilbakeføring til reindriften for reindriftsutøvere som blir syke og innvilges AAP etter at sykepengeperioden har nådd såkalt maksdato. Altså at perioden med sykepenger er brukt opp, sier Dahle Thorslund.

Hun har intervjuet reindriftsutøvere som har hatt arbeidsavklaringspenger og ansatte saksbehandlere i NAV.

Ifølge henne ønsker NAV at reindriftsutøverne omskoleres til et annet yrke og på den måten veiledes ut av reindriften. Det gjør de i stedet for å tilby passende tiltak som kan bidra til at de kan bli værende i sitt yrke.

– Informantene mine har foreslått tilskudd til tekniske hjelpemidler, slik det er anledning til å søke støtte om i andre yrker, men dette ser ikke NAV på som et egnet tiltak, sier Dahle Thorslund.

Førstelektor Berit Dahle Thorslunds har undersøkt hvordan reindriftsutøvere faller utenfor NAV-systemet etter AAP-periode og sykemelding.
Førstelektor Berit Dahle Thorslunds har undersøkt hvordan reindriftsutøvere faller utenfor NAV-systemet etter AAP-periode og sykemelding.

NAV mangler tiltak for de som jobber i reindrift

– Det vi ser, er at reindriftsutøverne ikke synes de har fått en hensiktsmessig avklaring i forhold til arbeidsevne. De får heller ikke støtte til tekniske hjelpemidler som kunne bidratt til videre arbeid i reindrifta.

– Videre mangler de byråkratisk kompetanse og klarer ikke alene å hanskes med de elektroniske skjemaene som NAV forutsetter at alle skal kunne fylle ut, sier forskeren.

Hun forteller at en av veilederne i NAV som er intervjuet, innrømmer problemer med å forstå skjemaene. «Vi som veiledere har problemer med å forstå hvordan skjemaer skal fylles ut. Til tross for det forventer vi at brukerne skal forstå», heter det i forskningsrapporten.

Førstelektoren slår fast at utfordringer for reindriftsutøvere mot NAV-systemet, særlig rammer dem med samisk som morsmål. De har også bedt om å få samisktalende saksbehandlere, noe flere av dem ikke har fått.

Dahle Thorslund sier de intervjuede mener NAV ikke tar hensyn til reinens syklus eller reindriftsåret på vidda. De reindriftsutøverne som har endt opp med AAP, har hatt eller har slitasjeskader og yrkesrelaterte skader som har redusert arbeidsevnen deres.

– En fikk stanset sykepenger og gikk et helt år uten inntekt før vedkommende fikk AAP. Da perioden med AAP var over, ble denne ikke forlenget og personen sto da uten noen form for støtte. NAV ga da beskjed om å selge hus, bil eller skuter hvis det ikke lot seg gjøre å skaffe annen inntekt.

– En annen av de jeg intervjuet var i det hele tatt ikke frisk nok til å arbeide, men syntes ikke han ble ivaretatt av NAV sitt apparat, sier Dahle Thorslund.

Konklusjonen hennes er at NAV ikke har tiltak for reindriften spesielt. Og viser blant annet til at for å delta på enkelte kurs, kreves det at man kjører 16 mil for å delta, men uten å få kompensasjon.

– Det er derfor ikke alle som har økonomi til å gjennomføre NAV sitt opplegg, hun.

NAV jobber for å bli bedre

NAV i Troms og Finnmark har fått se Dahle Thorslunds forskningsfunn slik de er gjengitt i fagartikkelen i tidsskriftet Fontene.

Direktør i NAV Troms og Finnmark, Grete Kristoffersen, svarer slik på i hvilken grad situasjonen er endret og har blitt bedre etter 2018:

NAV i Troms og Finnmark skal bli bedre og de vil møte kommunene i det samiske kjerneområdet sier direktør Grete Kristoffersen.
NAV i Troms og Finnmark skal bli bedre og de vil møte kommunene i det samiske kjerneområdet sier direktør Grete Kristoffersen.

– Vi skal gå gjennom funnene og er allerede i god dialog med andre etater som blant annet Fylkesmannen for å kunne møte utfordringene i det samiske samfunnet. NAV er og har vært, til stede lenge i de samiske forvaltningsområdene og kjenner godt utfordringene i disse lokalsamfunnene.

– Vi har også stor kompetanse samlet sett på de aktuelle NAV-kontorene, men kompetansen er spredt på flere steder, primært av hensynet til tilstedeværelse for innbyggerne i Kautokeino, Porsanger, Karasjok og Nesseby.

– Dette vil være et viktig tema for oss i møtene med kommunene, og vi ønsker å utvikle gode tjenester i tett samarbeid med dem og andre samarbeidspartnere. NAV Troms og Finnmark har dette høyt på agendaen, og målet er å lande en ny samarbeidsmodell som svarer på utfordringene i løpet av 2020.

Sametinget må på banen

Senterpartipolitiker og reineier Hans Ole Eira er Sametingsråd. Han sier de spørsmålene som Dahle Thorslunds forskning reiser, absolutt er noe som Sametinget må se på.

Sametingets har sendt en rapport til FNs konvensjon mot rasediskriminering (ICERD). Der viser de til at ICERD mener særtiltak for etniske grupper eller individer kan brukes for å sikre alle like vilkår, slik det også tas høyde for i Norges Grunnlov.

Det vil si at statlige myndigheter har en forpliktelse overfor samene til å sikre deres utvikling av språk, kultur og samfunnsliv.

Hans Ole Eira er foruten å være Sametingsråd for Senterpartiet også formann i reinbeitedistrikt 26 Lákkonjárga.

Hans Ole Eira som representerer Senterpartiet, er Sametingsråd og kommunstyrerepresentant. Han sier Sametinget vil se på denne NAV-saken.
Hans Ole Eira som representerer Senterpartiet, er Sametingsråd og kommunstyrerepresentant. Han sier Sametinget vil se på denne NAV-saken.

– Dette er merkelig

– Jeg synes det er merkelig at utøvere skal veiledes ut av reindrifta. Slik bør det ikke være. De bør få muligheten til å komme seg tilbake til samme jobb som de har hatt. At de får avslag på tilskudd til tekniske hjelpemidler som andre yrkesgrupper får, mener jeg er høyst kritikkverdig, sier Hans Ole Eira.

Han sier han vil etterlyse tiltak fra NAV som også er tilpasset reindriftsutøvere.

– Vi kan ikke være fornøyde med at dette er situasjonen slik forskeren har kommet frem til, så dette vil jeg se nærmere på fra Sametingets side, sier Eira.

Referanse:

Berit Dahle Thorslund: Hvilken betydning har likebehandling i utøvelsen av AAP-ordningen for tilbakeførsel til reindriften? Fontene Forskning, 2017.