Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Det er viktig å finne ut om elever har både lese- og matematikkvansker. Det påvirker mye av fagene som skal mestres i skolen.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Hvorfor sliter noen med både lesing og regning?
PODCAST: Rundt halvparten av de som har dysleksi, har også vansker med matematikk. For mange blir bare dysleksien oppdaget.
De fleste av oss har hørt om dysleksi, altså lese- og skrivevansker. Færre er kjent med at på samme måte kan man også ha vansker med matematikk.
I hvert klasserom sitter det trolig to til tre elever som har lesevansker og/eller matematikkvansker. Ofte er fokuset rettet mot lesing, og matematikkvanskene blir ikke oppdaget.
Forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) forsøker å forstå hvorfor noen barn strever med både lesing og matematikk og hvordan de to ferdighetene utvikles gjennom skoleårene.
Fant ingen sammenheng
Tonje Amland ved Institutt for spesialpedagogikk på UiO har sammen professorene Monica Melby-Lervåg og Arne Lervåg fulgt 259 barn fra siste året i barnehagen til tredjeklasse som en del av forskningsprosjektet NumLit.
De har sett på sammenhengen mellom det de kaller fonologisk bevissthet – det å kunne rime, klappe stavelser og etter hvert lytte ut lyder i ord – og mestring av matematikk.
Språklyder er viktig for begynnerlesing, men er det like viktig for å utvikle tidlige ferdigheter i matematikk? Begge deler handler om å knytte språklyder til et symbol.
Det er også grunnen til at forskerne har tenkt at språklydsferdigheter er viktig både for begynnerlesing og matematikkferdigheter. Tidligere forskning fra 2001, som riktignok har hatt mindre utvalg, har funnet en slik sammenheng.
Amland og hennes kollegaer fant imidlertid ikke en stor sammenheng mellom fonologisk bevissthet og matematiske ferdigheter.
Tonje Amland undersøker hvorfor noen barn strever med lesing og matematikk, som en del av doktorgradsarbeidet ved Institutt for spesialpedagogikk på UiO.(Foto: Colvin / UiO)
Barna kan ha vært for små for automatisering
Én forklaring på manglende sammenheng kan være alder. De undersøkte barna var for unge til at ferdigheten forskerne kaller faktagjenhenting, var fullstendig utviklet.
– Faktagjenhenting er det som skjer når man raskt henter et svar på et regnestykke fra hukommelsen, slik som to pluss to er lik fire. Dette klarer man når regnefaktaene er så etablert i hukommelsen at man kommer på svaret raskt, nærmest automatisk, forklarer Amland.
Andre forskere har foreslått at slike data blir lagret og hentet på samme måte som språklyder. Kanskje er det her forbindelsen mellom regne- og fonologiske ferdigheter kan ligge.
– I utvalget vi studerte, var det mange barn som hadde begynt å automatisere regnefakta, mens noen fortsatt brukte mer tidkrevende prosedyrer for å løse regnestykker, for eksempel ved å telle på fingrene, forteller Amland.
Forskerne konkluderte derfor med at det derfor er en mulighet for at en sammenheng kan finnes på senere alderstrinn, når enda flere av elevene har begynt å bruke faktagjenhenting som regnestrategi.
Men det kan også være at andre prosesser ligger til grunn for sammenhengen mellom lese- og regneferdigheter.
Begrenset arbeidshukommelse
– Det kan bety at det er andre like viktige prosesser som er felles for lesing og regning, som kan hjelpe oss med å forstå det høye sammenfallet mellom spesifikke lese- og matematikkvansker. For eksempel arbeidshukommelse, sier Amland.
Annonse
Arbeidshukommelsen er noe vi bruker i alle sammenhenger der vi er nødt til å midlertidig lagre og manipulere informasjon for å løse en bestemt oppgave. Slik som når vi for eksempel går rundt i butikken og mentalt krysser av på handlelisten vi har i hodet, mens vi kanskje gjør et prisoverslag samtidig.
Kapasiteten til arbeidshukommelsen er begrenset. Vansker med å bruke den, kan vise seg både i tidlig lesing og regning.
Flere vansker samtidig
Derfor kan utfordringer med arbeidshukommelsen også muligens forklare sammenfallet mellom de to vanskene, som på fagspråket kalles komorbiditet.
Amland forklarer at komorbiditet er når flere vansker opptrer samtidig, som for eksempel lese- og matematikkvansker. Det ikke nødvendigvis slik at den ene vansken fører til den andre, men at personen det gjelder, opplever utfordringer på flere spesifikke områder samtidig.
– Det er viktig å finne ut om man har både lese- og matematikkvansker fordi det til sammen vil påvirke mye av det som skal mestres i skolen, sier forskeren.
Støtte vil kunne utgjøre en forskjell
Amland sier at det i tillegg er vanskeligere å kompensere – for eksempel å støtte seg ekstra mye på mengdeforståelse og hoderegning i stedet for skrevne forklaringer av matematiske konsepter – hvis både tallene og ordene er vanskelige å få taket på.
– Derfor vil spesifikk støtte innenfor begge områdene være til stor hjelp og utgjøre en forskjell for eleven det gjelder, sier hun.
Podcasten Læring
Gjester i denne episoden om temaet er stipendiat ved Institutt for spesialpedagogikk, Tonje Amland, og Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge.
Programleder: Elise Koppang Frøjd. Research: Marika Vartun & Elise Koppang Frøjd. Produsent: Shane Colvin. Lytt til episoden på nettsidene til UiO eller her:
Steven A.Hecht mfl.: Regular Article The Relations between Phonological Processing Abilities and Emerging Individual Differences in Mathematical Computation Skills: A Longitudinal Study from Second to Fifth Grades. Journal of Experimental Child Psychology, 2001. Sammendrag. Doi.org/10.1006/jecp.2000.2586
Om forskningsprosjektet NumLit
Målet med NumLit-prosjektet er å forstå hvorfor noen barn strever med lesing og matematikk og forstå hvorvidt og hvordan de to ferdighetene utvikles i et samspill gjennom skoleårene.
