Forsker Anders Bakken konkluderer med at det står bra til med de aller fleste ungdommer i Norge:

• Ni av ti mener at de har et godt liv. 
• Like mange rapporterer om at de har nære og fortrolige venner. 
• Nesten alle har noen å være sammen med, både på skolen og fritiden. 
• De fleste er godt tilfreds med foreldrene sine, men også med skolen de går på og lokalmiljøet. De har en aktiv fritid.

Tallene kommer fra Ungdata-rapporten til NOVA for 2024. 

Færre psykiske plager

– Flertallet av ungdommene rapporterer om god fysisk og psykisk helse. Alt i alt viser dette at de fleste norske ungdommer har gode oppvekstvilkår og høy livskvalitet, sa Bakken på en Nav-konferanse 20. november om hvordan unge har det i Norge i dag.

Bakken er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA.

I perioden 2014 til 2019 så forskerne at en større andel, særlig jenter, rapporterte om typiske stressymptomer som problemer med å sove, tristhet og bekymringer.

Slik er det ikke lenger, forteller Bakken.

– Jeg blir litt lei av at det gang på gang blir sagt at de psykiske plagene blant jentene bare fortsetter å øke. 

Siden 2019 har det ikke vært noen økning i selvrapporterte psykiske helseplager, slår forskeren fast. 

– Mye robusthet, energi og motstandskraft

For jenter på videregående har tallene faktisk ikke vært lavere på ti år. Også tallene for ensomhet har gått ned, fortalte Bakken.

– Det er viktig at vi ikke bare har sårbarhetsbrillene på når vi betrakter de unge, sier Bakken. 

– Vi kan lett glemme at både barndommen og ungdomstiden også inneholder mye robusthet, energi og motstandskraft.

Flere klarer utdanning og får jobb

– De fleste barn og unge har det bra, sa også Nav-direktør Hans Christian Holte på konferansen.

For også tallene fra Nav viser mange positive trender.

• Flere unge fullfører utdanning
• Flere unge er sysselsatt
• Utenforskapet har gått ned

Det er likevel noen røde flagg, sier Holte. 

• De som sliter, er mer marginalisert enn de var før
• Ulikheten blant unge øker
• Flere unge trenger hjelp fra Nav

Ubegrunnet frykt

Kun 11 prosent av de unge er optimister med hensyn til fremtiden, mens hele 52 prosent er pessimister, ifølge en undersøkelse fra Opinion tidligere i år. 

Det skjer utrolig mye i verden rundt oss for tiden. At mange unge er urolige, er derfor forståelig, mener Ulf Andersen. Han er statistikksjef i Nav. 

Men mange unge bekymrer seg også for ting det ikke er grunn til å bekymre seg for, mener han.

Over halvparten av de unge sier i undersøkelser at de føler stor frykt for at kunnskapen og ferdighetene deres ikke kommer til å strekke til på arbeidsmarkedet.

Dette er nok en ubegrunnet frykt, mener forskerne i Nav. 

Høy sysselsetting

Aldri tidligere har så mange fullført og bestått videregående opplæring som i dag. Ungdomskullene i Norge er faktisk nå blant dem som har høyest utdanning i Norden. 

Og sysselsettingen blant unge er høy. Den er faktisk nest høyest i Norden og klart høyere enn i EU og OECD.

– Dette synes jeg kommer for dårlig fram i samfunnsdebatten, sa prognosesjef Ole Christian Lien i Nav.

Mindre utenforskap 

Ungt utenforskap, altså det å stå helt utenfor utdanning og arbeid, har falt ganske betydelig siden Nav begynte å måle det i 2017, fortalte Lien.

– Vi har en liten knekk akkurat nå, men det henger nok sammen med utviklingen i helserelaterte ytelser.

Slike ytelser fra Nav vokser nemlig jevnt og trutt blant de unge, særlig uføretrygd.

Ikke bare rosenrødt

Men ungdomsforskerne er også bekymret for noen negative tendenser.

Ungdata-rapporten til NOVA viser at flere unge mistrives på skolen. 

Det er også en økning i bruk av rusmidler og regelbrudd. 

Flere er utsatt for vold og mobbing enn for noen år siden. 

Ulikhetene mellom unge øker

Det er også tegn til at ulikheten er økende blant unge.

Statistikken fra Nav viser tydelig at hvilken familie du kommer fra, har større betydning for hvordan det går med deg i livet. 

Forskerne har sett nærmere på hvordan det går med barn fra familier der mor eller far eller begge foreldrene mottok sosialhjelp da de var i tenårene. 

– Arbeidstilknytningen til disse unge er mye lavere enn for andre unge, fortalte  statistikksjef Ulf Andersen.

Det er også en halvering av sannsynligheten for at disse ungdommene tar høyere utdanning. Og dobbelt så stor sannsynlighet for at de havner i Nav-systemet.

Andersen frykter at forskjellene bare vil forsterke seg i årene framover. Blant annet fordi de jobbene man kunne få uten å ha fullført høyere utdanning, blir automatisert bort. 

Ikke bare unges skyld

Både direktøren, statistikksjefen og prognosesjefen i Nav mener at ikke all skylda kan legges på unge når de faller utenfor. 

Både arbeidsgiverne og Nav selv må ta mye av skylda for utenforskapet, mener de. 

Arbeidsgiverne stiller kanskje for høye krav til de unge. Og de diskriminerer både på grunnlag av hudfarge, utenlandsklingende etternavn og helse.

Men det er også forhold med Nav som ikke er helt på lag med ungdommen, mener de. 

– Vi har en lei tendens til å prøve å jakte etter diagnoser for å sikre unge inntektssikring, sa Ulf Andersen. 

Ungdomsgarantien

Denne utviklingen må vi jobbe for å endre, mener Hans Christian Holte. 

For Nav er ungdomsgarantien den viktigste satsningen. 

Den skal sikre at unge under 30 år som trenger hjelp fra Nav for å komme i jobb, får tett og tilpasset oppfølging så lenge de trenger det. 

– Det betyr en enda tydeligere prioritering av de unge i Nav, og det krever en endring i måten det jobbes på, sa Holte.

LES OGSÅ

Forskere er uenige i om sosiale medier er skadelige for barn

Flere unge har blitt ensomme – disse er spesielt utsatt

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på