Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.

Forsker Cecilie Waallann Brown har sett på hvordan elevenes oppfatning og tolkning av bilder kan utvikles gjennom undervisning.
Forsker Cecilie Waallann Brown har sett på hvordan elevenes oppfatning og tolkning av bilder kan utvikles gjennom undervisning.

Med kritiske metoder i skolen kan elevene avsløre fordommer

Bilder og illustrasjoner i læremidler kan bygge opp under fordommer. Kunnskap om bildeanalyse er viktig for å bevisstgjøre elevene.

Cecilie Waallann Brown har forsket på bruk av bilder i lærebøker i engelskfaget og oppdaget at bildene i flere tilfeller var med på å understøtte fordommer mot urbefolkning og minoriteter.

Forskning.no har skrevet om dette i saken Engelskbok for niendeklassinger kaller meksikanere for «wetbacks».

– Vi er som oftest ikke opplært til å se kritisk på fotografier, men oppfatter dem som nøytrale versjoner av virkeligheten. Derfor virker de ofte spesielt overbevisende, påpeker Brown.

Hun har undersøkt hvordan elever i den videregående skolen oppfatter og tolker bilder fra ulike kulturelle sammenhenger med utgangspunkt i at bilder, på lik linje med verbale tekster, må leses. Dermed kan og bør, den visuelle leseferdigheten også utvikles.

Cecilie Waallann Brown har forsket på bruk av bilder i lærebøker i engelskfaget.
Cecilie Waallann Brown har forsket på bruk av bilder i lærebøker i engelskfaget.

Elevenes perspektiv

Det er forsket mye på hvordan ulike kulturer og etniske grupper blir fremstilt gjennom bilder i engelskfaget.

Brown har blant sett på hvordan urbefolkninger fremstilles som folkeslag fra fortiden. Nå har hun også sett på hvordan elevene faktisk tolker og forstår disse bildene.

Brown oppdaget at elevene ikke passivt aksepterte bildenes budskap. I stedet dannet de seg egne meninger ut fra bildene. De brukte også egne erfaringer og kunnskaper når de tolket bildene, for eksempel i form av stereotypier elevene brakte med seg om ulike etnisiteter.

Engelskfaget har lang tradisjon for å bruke visuelle hjelpemidler som støtte for språkopplæring, men Browns studie viser at det er viktig å også se på disse bildene som sosiale og kulturelle framstillinger.

Eksperimentere med bilder og beskrivelser

Forskeren har også sett på hvordan elevenes oppfatning og tolkning kan utvikles gjennom undervisning. Hun har testet en metode og utviklet tilhørende aktiviteter, som kan bidra til å nå læreplanens mål om interkulturell kompetanse og også målene i temaet demokrati og medborgerskap.

Et eksempel på en aktivitet er at elevene tolket og diskuterte en sammensatt tekst som fungerte som en introduksjon til temaet urbefolkninger i en engelsk tekstbok.

Spørsmålene de skulle ta for seg var blant annet: «Hvilket inntrykk får du av de ulike urbefolkningene ved å lese denne multimodale teksten?» og «Hvor representativt tror du teksten er for livet de ulike urbefolkningene lever i dag?».

Deretter ble elevene bedt om å skape nye sammensatte tekster der de eksperimenterte med bruk av andre bilder og beskrivelser. Målet var å skape en bedre og mer nyansert innføring til temaet.

Å bevisstgjøre elevenes oppfatning

Gjennom 16 uker deltok elever i tre engelskklasser i første år av studiespesialiserende videregående utdanning i en rekke slike aktiviteter basert på kritisk visuell leseferdighet. Samtidig arbeidet de med kulturrelaterte temaer i engelskundervisningen.

Målet med aktivitetene var å gjøre elevene bevist på hvordan bilder kommuniserer mening og å legge til rette for refleksjoner og diskusjoner rundt hvilken effekt de har på leseren og for eksempel hvilke konsekvenser det kan det få på sosialt og politisk nivå at urbefolkninger blir fremstilt som folkeslag fra fortiden.

Brown gjennomførte fokusgruppeintervjuer med 30 av elevene før og etter, der de ble bedt om å diskutere ulike bilder og samlet inn tekster som elevene produserte ved enkelte av aktivitetene.

Opplæring og økt erfaring

Ved å gi elevene erfaring med – og opplæring i – å lese bilder kritisk, oppdaget forskeren at de tenkte mer komplekst og mangesidig om sosiale og kulturelle sider ved det bildene viste, særlig i dialog med andre.

– Elevene ble mer bevisste – både om seg selv og andre – og om hvordan bilder kommuniserer mening mer generelt. Dette brukte de til for eksempel å utfordre stereotypier, utforske ulike måter å se ting på og skape alternative tekster som var mer i tråd med deres egne verdensbilder, utdyper forskeren.

Sammenhenger

Elevenes forståelse av hvordan trykte tekster er knyttet til sosiale og kulturelle sammenhenger økte også.

Cecilie Waallann Brown understreker at dette er en viktig del av det som kalles interkulturell læring, læring som kan skje i møte med tekster fra ulike kulturelle bakgrunner og der målet er å forstå oss selv og andre bedre.

Samtidig viser funnene at disse prosessene er komplekse:

– Resultatene viser at elever trenger tid og tydelig instruksjon for å tolke og handle når de møter bilder fra ulike kulturelle sammenhenger, sier forskeren.

Referanse:

Cecilie Waallann Brown: Critical Visual Literacy and Intercultural Learning in English Foreign Language Classrooms: An exploratory case study. Doktorgradsavhandling. Universitetet i Stavanger, 2021.

Powered by Labrador CMS