I de fire lærebøkene Crossroads, Key English, New Flight og Searching blir over halvparten av de avbildede urfolkene vist på en måte hvor det ikke finnes noe som minner om våre moderne liv. 

Det viser en kartlegging av bildebruken i de fire engelsklærebøkene som Cecilie Waallann Brown har gjort i masteroppgaven sin ved Universitetet i Stavanger.

I tillegg får en av bøkene sterk kritikk for å bruke ordet «wetbacks» om meksikanere. Kritikken er tidligere omtalt i et blogginnlegg på forskning.no.

– En stor andel av urfolk blir presentert i tradisjonelle klær og settinger. De blir også presentert i en vidvinkel dobbelt så ofte som “hvite” mennesker, sier Brown til forskning.no.

Når bildene er i vidvinkel, hvor personene ikke er hovedfokus i bildet eller langt unna fra dem som ser på, er det vanskeligere å identifisere seg med dem som er avbildet, ifølge masterstudenten. Brown mener det ikke i seg selv er feil å vise urfolk i tradisjonelle klær, men at det tar overhånd i bøkene hun har sett på.

I alle bildene Brown har sett på, blir urfolk vist frem i klær som tilhører fortiden i hele 62,7 prosent av tilfellene.

– Når det blir så mye av det tradisjonelle at det er det eneste som står igjen, legger det en sterk føring for hvordan elevene vil tenke på urfolkene, forklarer Brown.

Mest fremtredende er det i Cappelen Damms lærebok New Flight, hvor urfolk går i tradisjonelle klær i ni av ti ganger. 

Blir tvunget til å være et fortidsfolk

Hun får støtte fra førsteamanuensis Jena Lee Habegger-Conti ved Universitetet i Stavanger, som var veileder for oppgaven til Brown. I tillegg er hun i ferd med å se nærmere på to av engelskbøkene som er pensum i norske skoler.

Habegger-Conti mener heller ikke at det er noe galt i at lærebøkene forteller om tradisjoner og kulturer, men mener at dette blir så sterkt vektlagt at avsenderne glemmer å vise leseren at urfolkene er mennesker som lever i vår verden.

– Stereotypen som blir presset på urfolk er at de er et folkeslag fra fortiden. Bildene får det til å virke som om de ikke lever i dagens verden, sier Habegger-Conti til forskning.no

Kaller meksikanere for «wetbacks»

Det er ikke bare måten urfolk blir presentert på som får Habegger-Conti til å reagere.

I Crossroads, læreverket som blir utgitt av Fagfokforlaget, blir meksikanere som forsøker å ta seg til USA kalt «wetbacks», både i billedtekst og i selve hovedteksten i boka. Wetbacks er et nedsettende slanguttrykk for meksikanske illegale innvandrere.

– Jeg ble sjokkert, denne boken ble jo revidert I 2014. Dette er noe av det verste jeg har sett, sier Habegger-Conti.

• Les også: Lærere og elever vil ikke lære mer om tatere og kvener

Det var sønnen hennes som gjorde henne oppmerksom på ordbruken. Habegger-Conti og familien stammer fra USA, men sønnen fikk ikke gjennomslag på skolen da han prøvde å forklare at wetbacks var et rasistisk og nedsettende ord.

– Han gikk til skolen og sa at vi ikke bruker dette ordet, men læreren sa «Joda, det står jo i læreboken». Det viser hvor skremmende mye autoritet slike lærebøker har, sier forskeren. 

– Det kommer til å bli endringer i denne teksten, sier Trond Petter Hinrichsen, forlagssjef for Fagbokforlaget Undervisning.

Hinrichsen sier også at Habegger-Conti er den første som har gjort dem oppmerksom på ordet og hvordan det brukes i læreboken.

Fagbokforlaget tar reaksjonen til forskeren på alvor, og Hinrichsen sier de ikke har noen problemer med å se at bruken av dette ordet kan være uheldig. Forlaget vil se på hvordan ordet brukes i teksten.

Bare en bok viser urfolk i moderne klær like ofte som tradisjonelle

Den eneste av de fire bøkene som Cecilie Waallann Brown har sett på i masteroppgaven sin, som viser urfolk i moderne klær oftere enn i tradisjonelle, er New English, som blir gitt ut av Aschehoug Undervisning.

– Det er ikke flaks. Vi har egne billedredaktører som jobber bevisst med bildeutvalget vårt. Vi er opptatt av å ikke bekrefte stereotyper, men heller utfordre dem,  sier Hege Jahr Glomnes, salgs- og kommunikasjonssjef i Aschehoug Undervisning.

• Les blogginnlegget: Når lærebøkene fremmer fordommer

Hun sier at forlaget tar oppgaven med bilderedigering svært  alvorlig, og er opptatt av å finne en god balanse i framstillingen. Forlaget ser på kartleggingen som et viktig bidrag i deres arbeid. 

– Vi leser alt av denne typen innspill og tar det med oss i det videre arbeidet, sier Jahr Glomnes.

Forlagene sier de tar kritikken på alvor

De andre forlagene sier også at de tar masteroppgaven på alvor. Gyldendal Undervisning gir ut Searching. Der blir blant annet urfolk vist frem med tradisjonelle klær 62,8 prosent av gangene.

Forlaget sier de tar kritkken alvorlig og vil gå nøye gjennom oppgaven.

– Searching er et læreverk som ble gitt ut for ti år siden, og vil ikke bli trykket i nye opplag. Vi tar imidlertid med oss denne kritikken inn i arbeidet med våre nye læreverk, skriver Bjarne Buset, informasjonssjef i Gyldendal Norsk Forlag, i en e-post til forskning.no.

Cappelen Damm skal gå gjennom bildebruken i læreværkene

Cappelen Damm mener de har forsøkt å fremstille urfolk med respekt i sin lærebok, New Flight, hvor urfolk blir vist i tradisjonelle klær ni av ti ganger. 

– Lærestoffet som omhandler urfolk i New Flight er forsøkt framstilt med respekt for og fokus på hva de forskjellige samfunnene, som urfolkene i dag er en del av, kan lære fra urfolkene, deres historie og kultur, skriver forlagssjef Espen Skovdahl i Cappelen Damm Undervisning, i en e-post til forskning.no.

Han skriver at forlaget tar kritikken til etterretning, og mener at det dominerende historiske perspektivet i lærebøkene er med på å påvirke bildebruken, som dermed kan ende opp med å bli tradisjonell.

– Vi ser at dette kan være med på å opprettholde stereotypier, og vi vil se nærmere på hvordan vi kan unngå dette i utviklingen av nye læreverk, skriver Skovdahl.

Han forteller at forlaget tar kritikken på alvor og verdsetter at studien er blitt gjort, og at de nå vil gå gjennom bildebruken i lærebøkene sine.

– Med utgangspunkt i studien vil vi gå gjennom bildebruken i våre læreverk, og vurdere hvordan bildene støtter opp om lærestoffet og læreplanen. Vår oppgave er å presentere lærestoffet på en balansert måte i tråd med gjeldende læreplaner, og vi vil se til at dette blir ivaretatt på beste måte i kommende revisjoner og nye læreverk, skriver Skovdahl.

– Ekstra viktig med kritiske blikk

Hinrichsen i Fagbokforlaget Undervisning har også sett på Browns masteroppgave og gjort seg opp noen tanker. 

– Den trykte læreboka er så viktig og så styrende, at det blir ekstra viktig med kritiske blikk på dette. Denne studien er vi som forlag glad for, og vi tar den på alvor, sier han

Han tror at fenomenet som Brown har sett i lærebøkene, er et resultat av to læreplanmål som kan være i konflikt med hverandre. Det ene målet handler om å vise elevene trekk ved historien i Storbritannia og USA, det andre handler om å vise frem samfunnet slik det er nå.

Bøkene bruker bilder av en del kulturelle markører i disse lærebøkene, for å få frem elementer av den opprinnelig kulturen i landene. Det er mindre av å vise fram urfolk i det moderne samfunnet.

– Så her har kanskje forlagene lagt vektpunktet på det historiske over det moderne, undrer Hinrichsen.

Han mener det er viktig at perspektivene som Brown trekker frem i masteroppgaven, får fokus.

– Vi har vært gjennom en del sånne bevisstgjøringer tidligere, for eksempel gjennom likestillingsperspektivet. Det handler om tankesettene våre, og hvordan ting fremstilles for elevene, sier Hinrichsen.