Ny forskning er godt nytt for barn og familier som bor langt unna nærmeste behandlingssted – eller om det kommer en ny pandemi.
– De nye verktøyene åpner opp for flere, mer smidige og varierte måter å behandle barn som sliter med tvangslidelser på. Vi ser mange fordeler, både i terapi-situasjonen og oppfølging, når pasienten er hjemme hos seg selv eller i omgivelsene der tvangshandlingene skjer. Dessuten kan vi nå mange flere pasienter på denne måten.
Det sier psykolog Lucía Babiano-Espinosa ved Institutt for psykisk helse på NTNU.
Tvangslidelse (OCD)
Tvangslidelse kjennetegnes av tilbakevendende ubehagelige og uønskede tanker eller tvangshandlinger. Tvangslidelser kan behandles.
Hun er med i en prosjektgruppe som utvikler teknologibaserte forbedringer mot tvangslidelser. Der har hun fulgt 25 barn og unge i alderen 7–18 år i en treårsperiode.
Mange ble kvitt lidelsene
Alle fikk behandling via webkamera og en mobilapp i tillegg til noen møter på kontoret. Resultatene er oppløftende.
Pasientene likte behandlingen, ingen droppet ut underveis, og terapeutene synes metoden var enkel å ta i bruk.
Og viktigst av alt: Mange av barna ble kvitt tvangslidelsene sine.
Forskerne sammenlignet resultatene til de 25 pasientene med resultatene fra 269 andre pasienter. De hadde tidligere fått tradisjonell behandling ved fysisk oppmøte.
Det viste seg at 68 prosent av pasientene som fikk nettbasert terapi responderte på behandling, mot 60 prosent i den andre gruppen.
Videre reduserte Babiano-Espinosas gruppe sine symptomer med 64 prosent, mot 53 prosent i gruppen som fikk tradisjonell terapi.
Oppdages ofte i 11-årsalderen
Pasientgruppen Lucía Babiano-Espinosa har fulgt, bestod av både gutter og jenter. Helt vanlige barn og ungdommer fra bygder og byer – som har OCD-diagnosen til felles.
Ifølge psykologen utvikler mellom en og tre prosent av oss tvangstanker og – handlinger. Tvangslidelser rammer både gutter og jenter og forekommer i alle land og etniske grupper.
Ofte vises de første symptomene når barna er rundt elleve år. For mange kan lidelsen styre hverdagen totalt. Den kan bli en stor påkjenning for familien.
Symptomene er forskjellige. Mange har hørt om folk med bakterie-frykt, som prøver å unngå smitte ved å vaske hendene ofte, intenst og lenge.
Andre har en forestilling om at visse handlinger kan hjelpe dem til å oppnå noe de ønsker seg. Eller motsatt, at de kan unngå sykdom eller katastrofe ved å utføre disse handlingene.
– Disse idéene kan bli en besettelse. Handlingene blir en måte å håndtere dem på. De utvikles til ritualer som gjentas. Som for eksempel: «Hvis jeg slår lyset av og på elleve ganger, så vinner vi fotballkampen i neste uke.» Eller, «om jeg åpner og lukker denne døra syv ganger, så vil ikke mamma og pappa få kreft og dø», forklarer Lucía Babiano-Espinosa.
Hun forteller at handlingene gir en kortsiktig belønning i form av at angsten lindres. Men på lang sikt fører det til at angsten forsterkes.
Terapeutene jobber med at barna lærer seg å akseptere at mye i livet er skummelt, at ting kan skje utenfor vår kontroll. Dette gjør de ved å gradvis utsette dem for det de opplever som ubehagelig. Det vil si eksponeringsterapi.
Behandling der handlingene skjer
Pasientene hadde flere møter med psykologen på kontoret. Møtene via webkamera skjedde mens barna var hjemme eller på skolen.
– Det er ofte der tvangshandlingene skjer. Det er lettere for dem å vise oss ritualene sine der de faktisk utfører dem enn å gjenskape dem på kontoret. Og det er lettere for oss å få et bilde av det de forteller, sier psykologen.
Noen terapitimer kan vare bare i noen få minutter. For eksempel kan de koble seg opp på skolen, ved elevens korrekt organiserte bokskap.
Terapeuten kan spørre: «Hva skjer om du flytter bitte litt på den boken der? Eller hvis legger den på tvers av de andre?».
En pasient som ikke tåler at noen berører sengen sin, kan vise fram rommet sitt, og terapeuten kan foreslå: «Hva tror du om vi lar mamma komme inn og røre helt ytterst på sengekanten, bare veldig raskt?»
– Metoden gjør også at vi ikke trenger bryte av behandlingen ved ferier og lignende. Jeg møtte noen pasienter via webkamera mens de var i utlandet. De kunne vise at de jobbet med seg selv. For eksempel ved å legge fingrene på bakken, forklarer Lucía Babiano-Espinosa.
App med øvelser og belønning
Annonse
Mellom terapitimene brukte de mobil-appen. Her har pasienten sitt eget personlige rom, blant annet med en liste over symptomer.
De kan også legge inn symptomer selv og angi tallverdier for hvor stressende de synes de ulike tvangstankene er.
Appen inneholder også videoer: Om Tom (13) sin kamp mot slag og linjer, Liv (15) som snakker om dans, OCD og bakterier, og Jan (17) som forteller om rare tanker og de plagsomme tallene.
Det er også en mor som forteller hvordan OCD påvirker hele familien. Også barnas foresatte har appen, men noe er fortrolig mellom og pasienten og behandleren.
Sistnevnte legger inn øvelser som skal gjentas et visst antall ganger. Det kan være å la blyanter ligge på kryss og tvers oppå hverandre på skrivebordet. Det kan også være å ta i ti sekunder på et dørhåndtak.
Når øvelsene er utført, går de fra rødt til grønt på oppgavelista. Underveis får pasienten små digitale belønninger og oppmuntringer. Om de vil, kan de også beskrive hvordan det føles å gjøre øvelsene.
Håper forskningen gjør en forskjell
– Teknologi og apper er barnas hjemmebane. De er digitale borgere. Det er en god idé å bruke verktøyene de nye generasjonene tar for gitt, sier Lucía Babiano-Espinosa.
Andre mulige fordeler med netterapien eCBT er at det går med mindre tid og kostnader til reiser. Å oppsøke psykolog kan for noen være et stigma, som blir mindre ved digital behandling.
– Alt dette, pluss at Norge er et land spredt bebyggelse, gjør at det kan være nyttig for å nå barn som bor langt unna – eller i tilfelle en ny pandemi kommer, sier psykologen. Hun håper forskningen og metodene etter hvert kan tas i bruk på sykehus.
Se presentasjon av forskningen på Trondheims TEDx 2021 under:
eCBT: Nettbasert behandling av tvangslidelse
eCBT står for «Enhanced Cognitive Behavior Therapy for Obsessive Compulsive Disorder (OCD) in Children and Adolescents»
Lucía Babiano-Espinosas doktorgrad på temaet er basert på fire fagfellevurderte artikler og en kappe (sammenskrivning) .
I en artikkel publisert i 2019 hadde forskergruppen kun funnet seks internasjonale studier som omhandlet digital behandling av barn med OCD. Noen få studier har blitt publisert siden den gang.
Så langt har eCBT- prosjektet publisert data for seks måneder etter behandling.
Det arbeides nå med å legge de viktigste funksjonene til eCBT-appen inn i appen HelsaMi.
Prosjektgruppen jobber nå med en studie av pasienter som mottok 100 prosent nett-behandling under Covid-pandemien.
Referanser:
Annonse
Lucía Babiano-Espinosa: Enhanced Cognitive Behavior Therapy for Obsessive Compulsive Disorder (OCD) in Children and Adolescents. Doktoravhandling ved NTNU, 2022. Sammendrag.