– De hadde også høyere risiko for psykiske lidelser som schizofreni, bipolar lidelse og depresjon, som vanligvis utvikles i voksen alder, sier seniorforsker Martin Steen Tesli ved FHI.

Diagnosen atferdsforstyrrelse gis vanligvis til barn som har utvist sosialt uakseptabel oppførsel, ofte voldelig, i minst et halvt år.

I studien har FHI koblet data fra Norsk pasientregister sammen med data fra den norske mor, far og barn-undersøkelsen, som inkluderer rundt 100.000 barn.

600 av de rundt 100.000 barna hadde fått diagnosen atferdsforstyrrelse. Nesten 400 av dem hadde også én eller flere andre diagnoser som eksempelvis ADHD.

Ved hjelp av en matematisk formel har forskerne, med en såkalt polygen risikoskår (PRS), beregnet hvor stor risikoen er for å utvikle en bestemt lidelse basert på alle genvariantene til personen.

Forskjellene i PRS-verdiene kan si noe om risikonivået på større grupper, men ikke på individnivå.

– Selv om man er i en gruppe med høyere PRS for en bestemt sykdom, kan det godt hende man aldri kommer til å få sykdommen, forklarer Tesli.