Bildet viser en ni dager fersk baby som sover i en badering. Nå advarer ernæringsfysiolog mot å gi babyer under seks måneder vann.
(Foto: Katrina Elena/Shutterstock/NTB)
Babyer bør ikke få vann i varmen
Når det er varmt, gjelder det å drikke mye vann. Men små babyer behøver som regel ikke vann selv om det er veldig varmt. Det kan dempe melkeproduksjonen hos mor og babyen kan få for lite næring.
Nybakte foreldre får gjerne råd om å gi babyen vann i
sommervarmen. Rådene fra familie og venner er velment, men bør tas med en klype
salt.
Nå advarer nemlig en svensk ernæringsekspert mot å gi babyer
vann.
Spedbarn som ennå ikke har startet med fast føde, behøver
som regel ikke vann i sommervarmen, mener Elisabeth Kylberg.
Hun er ernæringsfysiolog og dosent i eksperimentell pediatri
ved Uppsala universitet. Hun sitter også i den nasjonale komiteen for amming i Sverige.
Brystmelk er nok
Grunnen til at babyer ikke trenger vann i varmen, er at
brystmelk i seg selv dekker barnets behov for væske.
– Brystmelk dekker barnets behov, inkludert behovet
for vann, sier Kylberg til forskning.se.
Brystmelk består av nær 87 prosent vann.
Mødre bør heller amme oftere i varmen enn å gi vann, ifølge
eksperten.
Kan gå ut over melkeproduksjonen
Vann kan fylle opp magen til babyen, slik at den ikke etterspør like mye melk som før.
Det kan få som konsekvens at produksjonen av morsmelk minker.
Mengden morsmelk produseres som regel i takt med etterspørselen. Når babyen dier oftere, produseres mer melk.
Og når mammaen produserer mer melk, trenger hun mer vann.
– Ammende mødre bør passe på å drikke nok vann i varmen, oppfordrer Kylberg.
Gjelder de som fullammes
Rådet gjelder spesielt babyer som fortsatt fullammes,
understreker hun.
Dette støttes av Verdens helseorganisasjon, WHO. Ekstra vann
til spedbarn under seks måneder behøves ikke, skriver WHO i sine anbefalinger.
Det gjelder så fremt babyen fullammes. WHO anbefaler
fullamming de første seks månedene.
Kan forstyrre saltbalansen
En annen risiko med å gi vann, er at det kan forstyrre
saltbalansen i kroppen, påpeker Kylberg.
Gir du mye vann kan barnet få for lite salt i kroppen i
forhold til vannmengden. Slik ubalanse kan føre til en belastning for
baby-kroppen, for eksempel for nyrene.
Riktignok skal det mye vann til før det skjer.
Babyen kan også venne seg til en annen sugeteknikk om den
får flaske. Det kan gå ut over die-teknikken. Mange babyer klarer riktignok
fint å kombinere det å drikke av bryst og flaske.
I verste fall kan babyen også bli syk av bakterier og andre
urenheter i vannet, sier Kylberg. I Norden er riktignok risikoen for dette lav.
Sjekk bleien!
Diende babyer vil gjerne die oftere når det er varmt. Det
kan være uttrykk for tørst.
Men hvordan vet man om babyen får i seg nok væske?
– Se på tisset! Er urinen fargeløs, får barnet i
seg nok. Men om urinen begynner å bli mørk, trenger barnet mer væske, sier
Kylberg.
Foreldre bør også se på mengden urin som babyen slipper ut. De
første månedene bør barnet tisse minst seks til åtte ganger i døgnet, og fargen
bør være lys eller fargeløs.
Morsmelkerstatning
Babyer som får morsmelkerstatning, bør få ekstra tillegg i varmen.
Eller man kan tilby babyen å die oftere, dersom man kombinerer
amming med morsmelkerstatning.
Men det er vanskelig å gi en generell anbefaling i slike
tilfeller, innrømmer ernæringseksperten.
Fire eller seks måneder?
I Norge anbefales fortsatt mødre å fullamme i seks måneder. Men da de nye rådene fra Helsedirektoratet kom i 2016, var de blitt litt mykere i kantene.
For i de senere årene har det vært mye faglig debatt rundt denne grensa.
Noen mener den bør settes ned til fire måneder.
Norsk forskning har for eksempel antydet at babyer som fullammes så lenge som seks måneder kan få vitaminmangel. Det har forskning.no omtalt tidligere.
Enkelte forskere har også stilt spørsmål om en sen matstart kan gi større risiko for allergi og intoleranse.
LES MER HER: