Hun oppfordrer foreldre til å insistere på at barn bidrar hjemme.
Ansvarsfølelse og selvstendighet
Yvonne Severinsen er psykologspesialist og stipendiat i utviklingspsykologi ved Universitetet i Oslo. Hun tror de fleste foreldre er enige i at det er fint for barn å ha oppgaver hjemme.
Hun sier det er mange gode sider ved at barn tar del i hjemmets gjøremål. Som opplevelse av mestring, økt ansvarsfølelse, og samhold i familien.
– Ved å gjøre oppgaver hjemme utvikler barn ansvarsfølelse og en opplevelse av å være selvstendige, sier Severinsen.
Det er samtidig av stor betydning hvordan oppgaver gis, sier hun.
Noen av psykolog Sofie Münsters oppgave-tips
To-tre år
Rydde opp lekene sine
Bære kopp/tallerken til bordet
Henge opp jakken og sette skoene pent på plass
Legge klær i skapet
Fire-sju år
Dekke på bordet og rydde av
Tømme/fylle oppvaskmaskinen
Rydde opp på sitt eget rom
Vanne planter eller hjelpe til med andre hageoppgaver
Åtte-ti år
Rengjøring, for eksempel støvsuging
Ha en matlagingsdag
Brette sammen og legge på plass tøy
Ti år og eldre
Vaske sine egne klær, henge dem opp og brette dem sammen
– Foreldre må utvise fleksibilitet, sier Severinsen til forskning.no.
Med det mener hun at foreldre må ta hensyn til både utviklingsnivå og modenhet hos barnet.
Man må bruke skjønn når man gir barn oppgaver, sier psykologspesialist Yvonne Severinsen.(Foto: Privat)
– Fireåringer kan være veldig forskjellige, så man må sette krav og forventninger ut fra det spesifikke barnet.
Det betyr også at listen fra Sofie Münster må brukes med skjønn.
Hvor insisterende skal man være?
– Dette er god inspirasjon, men den enkelte familie må bruke slike lister som tips og inspirasjon. Stol på deg selv og anvend den ut fra det som passer deres familiesituasjon og deres barn, tipser Severinsen.
Noen barn husker og mestrer fint å henge opp jakken sin og sette fra seg sko i gangen når de er tre år. Andre barn blir seks-syv år og strever fortsatt med å huske det, sier Severinsen.
Annonse
– Plikter har en betydning for hele barnets utvikling og evne til å kunne omgås andre, sier Sofie Münster til den danske avisa.
Hun mener det er viktig å insistere på at barnet skal delta – for eksempel i matlagingen, til tross for tøffe diskusjoner og motstand.
– Bør ikke skape for mye konflikt
Severinsen kaller det oppgaver heller enn plikter.
– Sistnevnte er for noen kanskje forbundet med tvang. Faste oppgaver og tydelige forventninger kan bidra til utvikling av en sunn pliktfølelse og være en god forberedelse til voksenlivet. Men tvang er ikke veien å gå, mener hun.
Barnet kan ofte samarbeide bedre i daglige rutiner som påkledning, sengetid og husarbeid hvis det får enkle valg innenfor en ramme som er bestemt av den voksne. Vil det dekke bordet eller rydde ut av oppvaskmaskinen?
– Det gir barnet en opplevelse av kontroll når det får være med å velge, sier Severinsen og anbefaler anerkjennelse og oppmuntring fremfor bruk av pisk og trusler.
– Barn trenger mye plass til lek og kreativitet. Oppgavene bør ikke skape for mye konflikt. Da går gevinstene fort opp i kostnadene.
Det er også smart å huske å gi helt konkrete oppgaver, sier Severinsen.
Konkrete mål – lettere å lykkes
– Da blir det helt tydelig for barna når de har fått til noe. «Å hjelpe til på kjøkkenet» er en abstrakt oppgave - det er vanskelig for barnet å vite når det har fått til noe.
– Når du spør om barnet å ta ut av oppvaskmaskinen eller gå med søpla, er det tydelig for barnet når det har gjort oppgaven, og det kan føle mestring. Noe som igjen gir motivasjon til å gjøre mer.
Annonse
Det samme prinsippet gjelder for både barn og voksne, sier Severinsen:
– Lager du konkrete og tydelige mål, er det lett å vite om du lykkes eller ikke.
Hun mener mange av barnehagene er gode på å mikse sammen oppgaver med lek og positiv stemning, og at foreldre kanskje kan hente noe inspirasjon derfra.
– Barn er glade i rutiner. Barnehager kan for eksempel ha en spesifikk «ryddesang». Da vet barna at når den morsomme sangen kommer, skal de rydde. Det blir styrt av forventninger, sier Severinsen.
– Det å rydde, kan virke veldig enkelt, men det er noe et lite barn må lære.
Ikke alle barn har fått oppgaver fra to- eller treårsalder. Kanskje har det ikke vært så mange rutiner hjemme.
Hva gjør foreldre da om de vil innføre rutiner når barnet er i åtte-tiårsalderen?
– Jeg ville gjort det på en måte som inviterer barnet til samarbeid, sier Severinsen.
– Jeg ville først gitt en god forklaring på hvorfor jeg innfører denne endringen. Det må være en forklaring som en åtte-tiåring kan forstå, sier Severinsen.
Hun ville deretter invitert barnet til å være med å foreslå eller velge mellom ulike oppgaver.
– Jeg ville også passet på at den oppgaven barnet startet med var noe jeg var sikker på at barnet kan lykkes med. Mestring skaper god selvfølelse og motivasjon for å gjøre mer.
