Diabetes 1 gjør at kroppen slutter å produsere insulin. Man blir nødt til å pumpe eller sprøyte insulin inn i kroppen hver dag, resten av livet.

Stadig flere norske barn får diabetes type 1, og Norge ligger i verdenstoppen i diabetesdiagnoser, skriver Apollon, som er Universitetet i Oslos forskningsmagasin.

Om noen år kan kanskje alle barn bli vaksinert mot diabetes type 1, skriver magasinet.

Kroppen angriper seg selv

Diabetes 1 er en autoimmun sykdom, som gjør at kroppen går til angrep på de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Det finnes ingen kur og ingen forebygging.

Men hvorfor angriper kroppen sine egne celler?

En rekke gener disponerer for type 1-diabetes.

Men miljøfaktorer er også viktige. Å flytte fra områder med lav forekomst av diabetes til steder med høy forekomst, øker risikoen for sykdommen.

– Forskere har lenge hatt en mistanke om at virus kan utløse type 1-diabetes, sier seniorprofessor Knut Dahl-Jørgensen til Apollon.

Han er også overlege ved Barne- og ungdomsklinikken ved Oslo universitetssykehus. Og har gjort studier som bekrefter teorien.

Tarmvirus kan være skurken

For ti år siden hentet han og kolleger ut vevsprøver fra bukspyttkjertelen fra unge voksne med nyoppdaget diabetes type 1.

De fant en sort enterovirus som normalt finnes i luftveier og tarm, som egentlig ikke hører hjemme der. Slike virus gir både forkjølelse og omgangssyke.

I kontrollgruppen med friske personer fant forskerne enterovirus bare hos ti prosent.

Forskerne tror genetiske forhold hos noen gjør at immunforsvaret overreagerer på enterovirusene.

Kronisk infeksjon

Hos noen forårsaker enteroviruset en svak, men kronisk infeksjon, som gjør at kroppen utsletter de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen hvor virusene holder til.

Neste skritt var å se om medisin mot virus kunne bremse sykdommen, før alle insulinproduserende celler blir ødelagt.

For to år siden startet forskerne et klinisk forsøk i Norge og Danmark, hvor nesten hundre barn mellom seks og 15 år er med.

Disse barna har nylig utviklet diabetes og har fortsatt litt insulinproduksjon igjen.

Halvparten får antivirusmedisin, mens resten får placebo.

Resultatene er ennå ikke klare.

– Hvis medisinen viser seg å virke, har vi oppfylt alle kriteriene for at diabetes 1 skyldes en virusinfeksjon, sier Dahl-Jørgensen til Apollon.

Neste steg er vaksine

Arbeidet med å utvikle vaksiner mot disse virusene er i full gang. Her samarbeider de norske forskerne med forskere i Finland.

Enteroviruset er et virus som ligner på poliovirus, som vi har effektiv vaksine mot.

De første kliniske undersøkelsene skjer trolig i år.

Nå er forskerne spent på om en vaksine vil stoppe ødeleggelsen av de insulinproduserende cellene.

En vaksine mot diabetes type 1 vil kunne bli en naturlig del av barnevaksinasjonsprogrammet.

Hvis en vaksine viser seg å virke, kan dette være godt nytt også for andre autoimmune sykdommer.

To vaksiner mot virus allerede

Forskning.no har spurt Folkehelseinstituttet om det er realistisk med en vaksine mot diabetes 1.

– Vi vet at virus kan forårsake kreft, og to slike vaksiner er allerede i barnevaksinasjonsprogrammet, svarer overlege Are Stuwitz Berg i en e-post.

Dette er vaksine mot hepatitt B som kan gi leverkreft og vaksine mot HPV som kan gi livmorhalskreft, kreft rundt anus og ytre kjønnsorganer samt munn og svelg.

Det er viktig at det forskes på om virus kan være blant årsakene til andre sykdommer enn infeksjoner, mener han.

Slike oppdagelser vil i så fall kunne lede til nye måter å forebygge på, slik som vaksinasjon, bekrefter han.

– Det er ennå mye forskning som gjenstår, men det blir spennende å se om vaksinasjon i fremtiden også vil kunne bidra til å redusere forekomsten av diabetes, skriver Berg.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Et mysterium at flere norske barn får diabetes nå enn før