Fødselsdepresjon hos mor kan gjøre at barn overspiser
– Hvordan mamma og pappa har det, spesielt i barnets første leveår, er utrolig viktig, sier forsker.
Forskerne så at mødres depressive symptomer tidlig etter fødsel kunne føre til at barna hadde dårligere selvregulering, og økt tendens til å overspise.(Illustrasjonsfoto: Maria Symchych / Shutterstock / NTB)
En ny amerikansk studie antyder at fødselsdepresjon ikke bare påvirker mor, men også barnets evne til å håndtere følelser og mat.
Forskerne fulgte 297 familier over flere år.
Seks uker etter fødsel rapporterte mødrene om egne depressive symptomer gjennom et spørreskjema.
Da barna var to år, ble det målt hvordan de regulerte impulser og følelser i hverdagen basert på foreldrenes vurderinger.
Ved fireårsalder ble barnas spisevaner kartlagt, med særlig fokus på hvordan barna spiste for å håndtere negative følelser som tristhet eller uro.
Resultatene viste at mødrenes depressive symptomer tidlig etter fødsel, var koblet til dårligere selvregulering hos barna. Det hang igjen sammen med en økt tendens til følelsesstyrt overspising.
– Hvordan mamma og pappa har det, er utrolig viktig
Catharina Elisabeth Arfwedson Wang er professor og psykologspesialist ved Institutt for psykologi ved UiT Norges arktiske universitet. Hun har forsket på den psykiske helsen til både foreldre, spedbarn og småbarn.
Wang sier at funnene i studien ikke er overraskende.
– Barnas psykiske helse henger ofte tett sammen med foreldrenes. Hvordan mamma og pappa har det, spesielt i barnets første leveår, er utrolig viktig, sier Wang.
Forskning har tidligere vist at helsen hos mor kan påvirke utviklingen av angst, depresjon, ADHD og andre psykiske eller atferdsmessige utfordringer hos barn.
Tidligere forskning har vist at mors psykiske helse kan påvirke barns psykiske eller atferdsmessige utfordringer.(Illustrasjonsfoto: Sorapop Udomsri / Shutterstock / NTB)
Trygge voksne rundt barnet kan gjøre forskjell
– Depresjon oppstår ofte når belastningene i livet blir større enn det vi klarer å håndtere. Vi blir nedstemt, mister interesse for ting og kan få problemer med søvn, matlyst og energi, sier Wang.
Mellom 7 og 13 prosent opplever fødselsdepresjon etter de har født, ifølge Folkehelseinstituttet.
Wang forteller at depresjon hos mor gjør det vanskelig for dem å tolke barnets signaler og forstå hva det trenger.
– Evnen barnet har til å regulere seg selv, som å håndtere søvn, mat, følelser og atferd, utvikles tidlig i livet. Hvis barnet ikke får hjelp og støtte til dette fra omgivelsene, kan det begynne å bruke mat som en måte å håndtere uro og vanskelige følelser på.
Annonse
Hun understreker også at barn kan lære dårlige spisevaner av foreldrene, for eksempel hvis de bruker mat for å trøste seg eller for å håndtere stress.
Psykologspesialist ved UiT, Catharina Elisabeth Arfwedson Wang, forteller at barn kan lære atferd av foreldrene sine og utvikle forstyrrede spisemønstre.(Foto: Mona Ødegård)
– Viktig å identifisere vansker hos mor tidlig
Et godt støtteapparat rundt barnet kan ifølge Wang bidra til at utviklingen ikke går i negativ retning.
– Hvis mor er alene med barnet, er psykisk syk og ikke har noe annen støtte, er det større risiko for at barnet utvikler emosjonelle problemer og atferdsproblemer. Men har barnet en far, besteforeldre eller andre nære som støtter og bidrar når mor har det vanskelig, kan det redusere risikoen.
Wang sier at det er viktig å identifisere psykiske vansker hos mor så tidlig som mulig.
– Noen enkle spørsmål etter fødsel kan gi nyttig innsikt om hvordan mor har det, eller hvordan den psykososiale situasjon hennes er, sier hun.
– Men om vi har et apparat som er godt nok tilrettelagt for å ta vare på de mest sårbare etter fødsel, er et annet spørsmål.
Barn trenger et godt støtteapparat sier psykologspesialist Catharina Elisabeth Arfwedson Wang.(Illustrasjonsfoto: maxim ibragimov / Shutterstock / NTB)
– Viser hvor avgjørende samspillet mellom mor og barn er
Helse- og ernæringsforskerne Nina Cecilie Øverby og Christine Helle ved Universitetet i Agder har også undersøkt hvordan mors psykiske helse kan påvirke barnets spisevaner.
I denne studien fra tidligere i år fant de og kollegaene ut at mødre med symptomer på angst og depresjon oftere brukte mat som et verktøy i møte med barnets følelser, for eksempel ved å roe det ned eller presse det til å spise.
– Dette er strategier som kan føre til overspising og overvekt. Den amerikanske studien støtter opp under våre funn, og viser at depresjon hos mor tidlig i barnets liv kan få langvarige konsekvenser, skriver Helle i en e-post til forskning.no.
Hun beskriver funnene i den amerikanske studien som viktige og interessante, og at studien gir tydelig støtte til tidligere forskning.
Annonse
– Studien viser hvor avgjørende samspillet mellom mor og barn er for barnets utvikling, kosthold og livskvalitet.
Christine Helle, forsker i tidlig ernæring og psykisk helse hos barn, sier at samspillet mellom mor og barn er viktig for barnets utvikling, kosthold og kvalitet.(Foto: Universitetet i Agder)
Måltider som trygge og gode opplevelser
Forsker Nina Cecilie Øverby sier at følelsesstyrt overspising handler om å dempe negative følelser som stress, tristhet eller uro gjennom mat.
– Vi vet at mat kan gi positive følelser. Dersom foreldre har egne vansker som gjør at de er mindre tilgjengelig for barnets følelsesmessige behov, kan mat bli en måte barnet forsøker å regulere følelsene sine på, sier hun.
– Det samme skjer dersom mat ofte brukes som trøst eller belønning i hverdagen.
Derfor mener Øverby det er viktig å gjøre måltider til trygge og gode opplevelser.
– Foreldre er rollemodeller. Det er de som skaper rammene rundt måltidet, og måltidene er en viktig arena for å styrke både relasjon og selvregulering hos barnet.
– Kjenner vi til hvilken rolle fars psykiske helse spiller for barns forhold til mat og følelser?
– Generelt er det få studier om mat og måltidspraksis, og vi kjenner ikke til studier om fars psykiske helse og påvirkning på barnet. Dette er helt klart noe det er interessant å forske på, påpeker Øverby.
Helle trekker også frem noen begrensninger med den nye, amerikanske studien.
– Den er gjort i en gruppe med høy utdanning og lite kulturelt mangfold. Det kan gjøre det vanskeligere å overføre resultatene direkte til alle typer familier, sier Helle.
– Ellers har studien et godt design, og den har fulgt familier fra svangerskapet til barnet er fire år. Dette er utnyttet i analysene, noe som gjør at studien kan si noe om utvikling og sammenhenger over tid.
