Svalbard har akkurat bak seg en februar måned som ville ha vært utenkelig for 50 år siden.
Hele 12 grader varmere var det på Svalbard i februar 2025, sammenlignet med normale februar-måneder for rundt 50 år siden.
Svalbard er blitt i gjennomsnitt 4 grader varmere siden 1970. Den gjennomsnittlige vintertemperaturen har økt med over 7 grader.
Varmes opp fem til syv ganger raskere
Ifølge FNs klimapanel (IPCC) har den globale gjennomsnittstemperaturen økt med omtrent 1,1 °C siden siste del av 1800-tallet. I 2024 oversteg for første gang den globale oppvarmingen 1,5 °C. Værfenomenet El Niño kan ha bidratt til å gjøre 2024 litt ekstra varm.
Men Svalbard varmes opp mye raskere.
Vi snakker antakelig om fem til syv ganger raskere enn gjennomsnittet for global oppvarming på resten av jorda, ifølge en norsk-russisk studie publisert i 2022.
Resten av området rundt Nordpolen – Arktis – varmes antakelig opp to til tre ganger så raskt som det globale gjennomsnittet.
Hva er det som gjør at Svalbard og Barentshavet er ekstra utsatt for global oppvarming?
Opptatt av klima og miljø?
Her får du jevnlige utslipp av nyheter fra forskning.no om klimaendringer, miljø, forurensning og truede arter.
– En av de viktigste årsakene til at vi ser oppvarmingen så tydelig i området rundt Svalbard, er at isen trekker seg tilbake, sier klimaforsker Hans Olav Hygen hos Meteorologisk institutt.
Hygen forteller til forskning.no at han selv var student på Svalbard på 1990-tallet.
– Da var det et spørsmål om det gikk an å gå med båt nord for Svalbard om sommeren.
– Nå er det vanlig for fiskebåter å fiske nord for Svalbard om vinteren.
Hygen peker altså ut den minkende isen, som en vesentlig del av forklaringen på at den globale temperaturøkningen får så ekstreme utslag på Svalbard.
– Temperaturen stiger og det skyldes menneskeskapte klimaendringer, sier Hans Olav Hygen hos Meteorologisk institutt.(Foto: Vilde Jagland/MET)
Rekordlite sjøis i vinter
Sjøisutbredelsen i Arktis var rekordlav i februar i år.
Ifølge Meteorologisk institutt var det 2 millioner kvadratkilometer mindre sjøis i år – sammenlignet med februar for 46 år siden, da målingene startet.
Annonse
Det tilsvarer et areal like stort som Grønland.
Her ser du sjøisen i Arktis – vinter og sommer. Legg merke til nedgangen i areal fra 1980-tallet (lilla), til 1990-tallet (blå), 2000-tallet (grønn), 2010-tallet (rød) og 2020-tallet (oransje). Året 2025 (svart helt til venstre) har innledet med rekordlite sjøis.(Grafikk: MET)
Den ekstremt lave utbredelsen av sjøisen i Arktis i år sammenfaller med uvanlig høye temperaturer både i luften og på havoverflaten, forteller Signe Aaboe. Også hun er klimaforsker hos Meteorologisk institutt.
– Uansett årstid så ser vi at det har vært en jevn nedgang i isutbredelsen de siste fem tiårene.
– Og 2025 ligger nå helt i bunn av hva vi pleier å observere for vinterisen i Arktis.
2,7 grader varmere hvert tiår
I en studie publisert hos Nature Scientific Report i 2022 så forskeren Ketil Isaksen og kolleger på oppvarmingen av Svalbard og Barentshavet.
Forskerne fant at:
Regionen har opplevd en eksepsjonell oppvarming. Den har vært på inntil 2,7 grader hvert tiår de siste tiårene. Dette var mer enn noen hadde vært klar over.
Som Hans Olav Hygen peker på, finner forskerne at den ekstreme temperaturøkningen kan knyttes til kraftig redusert dekke av sjøis i Arktis.
I en studie publisert i 2022 samarbeidet norske og russiske forskere om å se nøyere på temperaturutviklingen i Barentshavet, på Svalbard og Frantz Josefs Land. De fant at temperaturøkningen hadde vært inntil dobbelt så høy som forskerne kjente til fra før. Det nordlige Barentshavet varmes opp 2-2,5 ganger raskere enn resten av Arktis og 5-7 ganger raskere den gjennomsnittlige globale oppvarmingen. Figuren viser økningen som resultat av to ulike målemetoder 1981-2020.(Fra Isaksen, 2022)
Konsekvenser på Svalbard
Den ekstreme oppvarmingen på Svalbard og i Barentshavet får flere resultater:
Omtrent 60 prosent av Svalbard er dekket av isbreer. Disse breene smelter nå raskt.
Permafrosten på Svalbard tiner raskere. I 2016 ble to personer drept av et jordskred i Longyearbyen. Bygninger sprekker og synker.
Isbjørner er avhengige av havis for å jakte på sel. Når isen forsvinner, går de opp på land. Men her er det vanskeligere å finne mat. Isbjørner får færre unger.
I Barentshavet fortrenges polartorsken av makrell.