Katalog over tarmbakterier

Avføringsprøver fra 124 europeiske borgere gir en genkatalog over mikroorganismene i tarmfloraen vår. Den kan bli et våpen i kampen mot overvekt, sukkersyke, allergi og kanskje luft i magen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Menneskers fordøyelsessystem rommer milliarder av bakterier, og det er ca. ti ganger flere av dem enn det er celler i kroppen vår."

Metagenom

Vi er vant til å høre at nå er menneskets, grisens eller pandabjørnens genom kartlagt.

Men når man kartlegger genomene fra flere forskjellige organismer på en gang, slik man har gjort med menneskers tarmflora, kaller man det for et metagenom.

Genom er en samlebetegnelse for arvemasse, DNA, som alle cellene i kroppen er utstyrt med. Genomet inneholder alle genene.

Kilde: Professor Søren Brunak, DTU
 

Visste du

At om lag en tredjedel av avføringen vår er bakterier.

Kilde: Den Store Danske, Gyldendal
 

Bakterier får skylden for mye, og det er sjelden de får positiv omtale.

De blir ofte forbundet med å være sykdomsfremkallende, som for eksempel i salmonellainfiserte kyllinger eller multiresistente bakterier på sykehus.

Nå er det heldigvis en opplagt mulighet for å hylle bakteriene.

Det er nemlig lykkes en internasjonal forskergruppe å kartlegge 3,3 millioner av de genene som bakteriene i tarmene våre bærer rundt på.

Vårt andre genom

Med andre ord: De har kartlagt en stor del av metagenomet til tarmfloraen vår. Oppdagelsen er så stor at et av verdens ledende tidsskrifter, Nature, valgte å rydde forsiden til fordel for forskernes arbeid - under ordene “vårt andre genom”.

– For 30-40 år siden var bakterier noe som bare skulle fjernes. Men det blir mer og mer klart at vi lever i et symbiotisk forhold med de milliardene av bakterier som holder til inne i oss.

– Vi kunne ganske enkelt ikke leve et friskt liv uten dem.

Det sier professor Søren Brunak fra DTU systembiologi over telefon fra Kina, hvor han for øyeblikket diskuterer de nye resultatene med sine danske og kinesiske kolleger.

– I 2001, da man kartla det menneskelige genomet, undret mange seg over at vi bare var utstyrt med rundt 25 000 gener og likevel kunne være så komplekse, sier han.

– En av årsakene er antakelig at bakteriene arbeider for oss, og nå viser den nye forskningen vår at bakteriene bidrar med en rekke unike gener som er minst 150 ganger større enn det bidraget som kroppens egne celler kommer med, sier Brunak.

Tarmflora sikrer overlevelse

Bakteriene i fordøyelsessystemet vårt står altså for den biokjemien vi ikke kan klare selv.

De bryter for eksempel ned de matkomponentene vi ikke kan bearbeide selv, produserer vitaminer og hjelper dessuten med å holde veksten av de skadelige bakteriene nede.

Altså et økologisk bakteriesamfunn som vi ikke kan unnvære.

Forskerne er kommet fram til resultatene ved å studere avføringsprøver fra 85 dansker og 39 spanjoler.

Felles bakterier

De har blant annet oppdaget at vi mennesker har minst 1 000 forskjellige bakterier i tarmene våre, og en stor del av dem har alle mennesker.

Det betyr ifølge forskerne at disse bakteriene med all sannsynlighet er helt nødvendige for en sunn fordøyelse og en sunn helse i det hele tatt.

Det neste skrittet for forskerne blir å undersøke om og hvordan tarmfloraen endrer seg under sykdom.

Færre bakterietyper ved sykdom

– På det møtet jeg deltar i her i Kina, hører man fra alle retninger at tarmfloraen endrer seg under forskjellige sykdommer og tilstander som for eksempel kreftsykdommer, sukkersyke og fedme.

– Det skal ikke forstås slik at antallet bakterier i fordøyelsessystemet nødvendigvis går ned under sykdom, men diversiteten ser ut til å falle. Med andre ord er det færre bakteriearter til stede i den syke eller belastede kroppen, sier Brunak.

Et av de store spørsmålene er nå å finne ut av om det er den endrede tarmfloraen som utløser sykdommer, eller om den er et resultat av en allerede oppstått sykdom.

– Det er fortsatt ikke oversikt over hva som er årsak og virkning i mange av disse sammenhengene, sier Brunak.

Medisin med bakterier?

Den nye forskningen åpner muligheten for at man på sikt kanskje kan gjøre en forskjell når det gjelder sykdommer ved ganske enkelt å gjenopprette en sunn tarmflora som passer til den enkelte.

Det kan for eksempel skje gjennom matvarer og medisiner som har et gunstig innhold av bakterier.

Tiden vil vise om det kan bli et viktig redskap i kampen mot fedme, sukkersyke, kreft eller andre sykdommer. Den formen for behandling blir med et fint ord kalt for probiotika.

Det europeisk-kinesiske forskningssamarbeidet er en del av det EU-finansierte forskningsprosjektet MetaHIT (Metagenomics of the Human Intestinal Tract).

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
 

Referanse og lenker

Profil: Professor Søren Brunak

MetaHIT (Metagenomics of the Human Intestinal Tract)

 

Powered by Labrador CMS