Gjemmer du helst munnen under dyna når du sier morn, i frykt for at ånden skal sende darlingen rett tilbake i drømmeland? Du er sannsynligvis ikke alene.

Det er temmelig vanlig å ha dårlig ånde innimellom, spesielt om morgenen. Heldigvis er det som oftest ganske enkelt å gjøre noe med problemet, mener munnforskere ved Universitetet i Oslo.

Men er du en av dem som helgarderer deg med hyppig bruk av antibakteriell munnskylling, bør du kanskje bråstoppe nå.

Forsøkene på å utradere ubudne gjester i munnen kan i verste fall skape en egen flora av resistente bakterier som senere kan lage trøbbel både for deg selv og andre.

Oftest fra munnen

Det er altså bakterier som står bak åndeproblemer i utgangspunktet. Og selv om vond lukt i pusten også kan skyldes stoffer som for eksempel skilles ut i lungene, stammer stålånde oftest fra munnen.

Lukta kan være et tegn på sykdom i munnen, forteller Alix Young Vik, professor ved Odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

– Det er for eksempel en sterk sammenheng mellom tannkjøttbetennelse og dårlig ånde. I mange tilfeller vil tannlegen kunne oppdage hvor problemet stammer fra.

Noen trenger kanskje også utredning hos en øre-nese-hals-spesialist. Vond lukt i munnen kan for eksempel komme fra klumper av bakterier og organisk materiale som samler seg i groper i mandlene.

Men den drepende morgenånden trenger slett ikke være noe tegn på sykdom. Mange av bakteriene som lager den kan godt være helt vanlige beboere i en frisk munn.

Svovel

Inni kjeften finnes det til en hver tid horder av mikroorganismer. Noen kan sitte som belegg på tennene, men mesteparten skjuler seg i folder og lommer rundt omkring i munnen. Mange finner du i de ørsmå hulrommene i overflata bakers på tunga.

Der sitter de og gnager på matrester og annet snacks de kommer over. Og det sørger for at det faktisk lukter litt djevelsk av ånden. Når bakteriene bryter ned proteiner, lager de nemlig gasser som inneholder svovel.

Slike svovelforbindelser – for eksempel hydrogensulfid – kommer med en umiskjennelig odør av råttent egg.

Så hva skal man gjøre for å bekjempe den liflige dunsten?

Puss, puss

Første bud er god munnhygiene, sier Young Vik.

– Rengjør munnen daglig. Puss tenner og tunge og bruk tanntråd.

Slik får man fjernet bakteriebelegg både fra tennene og tunga, og rester av proteinrik mat som bakteriene kan lage gass av.

Mange kan nok i tillegg ha glede av ei tungeskrape i tillegg til tannbørsten. Bakteriene som lager lukt sitter ofte langt bak på tunga, og mange synes det er for ubehagelig å stikke en tjukk tannbørste ned i halsen.

Men selv en ren munn er dessverre ingen garanti for blomsterånde i timevis. En grundig omgang med børste, tråd og skrape vil nemlig bare fjerne en del av mikroorganismene.

Og når bakteriene som er igjen ikke har noe annet å ete, går de løs på døde celler fra slimhinnene våre eller proteiner i spyttet. Dermed kan du godt våkne opp med ånden som går, selv om du la deg med snavla blankpolert.

Risikoen er faktisk spesielt stor om morgenen. Det er fordi nattas produksjon av svovelforbindelser ikke blir vasket bort.

Spytt, mat og vann

Når vi sover, sakker produksjonen av spytt opp. Ikke spiser eller drikker vi om natta heller.

Dermed samler avgassene fra bakterienes proteinmåltider seg opp i munnen. Når vi først åpner kjeften for å si go’morn, blir kjæresten altså konfrontert med en hel natts gassproduksjon.

Heldigvis er problemet ofte lett å håndtere. Selv om vi våkner med smaken av avgrunn i munnen, kan det hele som oftest fikses med litt frokost, forteller Young Vik.

– Spytt, mat og drikke er veldig effektivt mot dårlig ånde. Det skyller bort gassene som dannes.

Skal du sikre en god ånde gjelder det altså å hverken hoppe over frokosten eller andre måltider, men tvert imot å sørge for å spise regelmessig, og gjerne drikke litt vann innimellom måltidene.

Tørr munn gir dårlig ånde

Noen mennesker har nedsatt spyttproduksjon og blir tørre i munnen. Dette kan igjen gi dårlig ånde. Men også her hjelper det å skylle munnen med vann. Det er også en god ide å tygge sukkerfri tyggis eller spise pastiller som stimulerer spyttproduksjonen.

I tillegg går det an å bruke kjemi for å nøytralisere bakteriegassene, forteller Young Vik.

Stoffet zink binder seg til svovelforbindelsene, og derfor kan tabletter, tannkremer og munnskyllevann med dette stoffet fjerne lukta som bakteriene lager.

Og hvorfor ikke skaffe deg et skyllemiddel som inneholder både zink og et bakteriedrepende middel som kan knekke de hersens stinkmikrobene i samme slengen?

Nei, her er det på tide å stoppe, mener mange odontologer.

Tvilsom tannskylling

Ikke det at det ikke virker.

I 2008 viste for eksempel en gjennomgang av forskningen på feltet at både bakteriedrepende skyllemidler og munnvann med luktnøytraliserende kjemikalier var effektive mot dårlig ånde.

Problemet er bare at de bakteriedrepende skyllemidlene kommer med akkurat det samme settet av problemer som antibiotika:

De kan skape resistente bakterier og de dreper en hel masse små samarbeidspartnere som vi antageligvis trenger.

• Les mer: Munnvann virker

Utvikler resistens

– Ikke bruk daglig munnskylling som inneholder antibakterielle stoffer hvis du ikke har helt spesielle grunner for det, oppfordrer Anne Aamdal Scheie, professor ved Institutt for Oral biologi ved UiO.

Stoffene cetylpyridinklorid, klorheksidin og triklosan er eksempler på slike bakteriedrepende ingredienser.

Bruken av dem er forbundet med risiko, forteller professoren.

Bakterier som jevnlig blir utsatt for bakteriedrepende stoffer, kan over tid utvikle resistens mot stoffet, og de kan også utvikle resistens mot viktige antibiotika. Det betyr altså at bakteriene ikke lenger lar seg knekke av stoffene.

Resistensen sprer seg

Når én bakterietype først har blitt motstandsdyktig, sprer problemet seg fort til andre arter. Bakteriene kommuniserer og utveksler gener, og snart kan flere av mikroorganismene bli immune mot stoffene.

Det kan bli et problem for deg hvis du senere trenger bakteriedrepende munnskylling, eller blir syk og trenger antibiotika, forteller Aamdal Scheie.

– Det hender at spesielle pasientgrupper ikke klarer vanlig munnhygiene med tannbørste. Da kan munnskyllemidler være viktige alternativer. Men er bakteriene blitt resistente, har du ikke denne muligheten.

Slipper ut i miljøet

En annen ting er at dine resistente bakterier også kan spre seg og gi andre problemer. I tillegg er det verdt å huske at de antibakterielle midlene ikke slutter å virke når du spytter dem ut. I stedet kan de påvirke bakteriefloraen og i rør, kloakk og vassdrag.

Det er ikke umulig at bakterier som utvikler resistens for stoffene i munnvann samtidig blir motstandsdyktige mot antibiotika som brukes mot andre typer infeksjoner, sier Aamdal Scheie.

– Selv om det foreløpig ikke finnes så mye data på dette så ser vi at det skjer i laboratoriet. Og antibiotikaresistens er et stadig økende problem.

Hun mener det er helt feil å tenke at munnen helst skal være bakteriefri.

Bakteriene er våre venner

Ideen om nærmest å sterilisere munnen stammer fra fortidas oppfatning om at alle bakterier er noe farlig som vi må bekjempe. Og tanken er godt støttet av reklamer for vaskemidler og hygieneprodukter.

Men i de siste åra er vi blitt stadig mer klar over hvor viktige bakteriefloraen vår er for ei god helse.

– I kroppen vår finnes det ti ganger flere bakterieceller enn menneskeceller. Det er fordi vi trenger mikroorganismer, sier Aamdal Scheie

– Bakteriene er vårt første forsvar mot infeksjoner. En sunn bakterieflora gjør det mye vanskeligere for farlige bakterier utenfra å etablere seg i munnen din.

Antagelig har innbyggerne i munnen også andre oppgaver som vi ennå ikke kjenner til. Det gjelder å holde en god balanse i bakteriefloraen, mener forskerne.

Det er viktig å bruke tannbørste og tanntråd til å fjerne bakteriebelegg som kan skade tennene. Og tannkrem med fluor er med på å gjenoppbygge og styrke emaljen. Det er heller ingenting i veien for å skylle munnen med ren fluorskylling etter pussen.

Og de som sliter med – eller er redd for å ha – dårlig ånde kan godt bruke produkter med zink til å holde eventuell odør unna, sier Aamdal Scheie.

– Men det å bruke antibiotiske stoffer i utrengsmål, det er ikke klokt.