Du slipper ikke unna tannpussen selv om du tror du har gode tannhelsegener. (Illustrasjonsfoto: Aalphaspirit / Shutterstock / NTB scanpix)
Arver ikke bakterier som gir hull i tennene
Men det betyr ikke at genene dine er uten betydning for tannhelsa.
– Ikke skyld på genene dine når du får tannverk, skriver tidsskriftet Cell Host & Microbe i en pressemelding.
De refererer til en studie som konkluderer med at arv ikke har betydning når det gjelder bakterier som kan gi hull i tennene.
Ifølge professor Ivar Espelid ved Universitetet i Oslo er det mye mer enn disse bakteriene som spiller inn. Han peker på flere arvelige faktorer som påvirker tannhelsa di.
Hundrevis av bakterier
Munnhulen din er et helt lite økosystem. Så mye som 800 forskjellige bakteriearter har forskere funnet der inne.
Kariusene og baktusene, bare karies på fagspråket, får mest oppmerksomhet. Men det er også mange av bakteriene du skal være glad for at du har i kjeften.
– Hvis man har en god bakterieflora, både i munnen og i magen, får man ikke hull, har professor Svante Twetman ved Københavns Universitet tidligere uttalt til Videnskap.dk.
Men hvor kommer de forskjellige bakteriene fra? Hvilke er du født med, og hvilke får du i deg etterpå?
Ikke arvelig
Det har forskere fra USA og Australia nå forsøkt å finne ut av. De har benyttet en metode som er veldig populær når forskere skal se på hva som skyldes arv og hva som skyldes miljø, nemlig tvillingstudier.
Med spyttprøver fra nesten 500 tvillinger, både eneggede og toeggede, kan vi kanskje få svaret.
Resultatene viser helt tydelig at det er mange bakterier som er arvelige. De eneggede tvillingene hadde nemlig mye likere bakterieflora enn de toeggede.
Men de arvelige bakteriene har liten betydning for hull i tennene, skriver forskerne.
– Våre data gir ingen støtte til hypotesen om at bakterier som kan knyttes til karies, er betydelig påvirket av genetiske faktorer.
Tvillingene i studien var alle mellom fem og elleve år gamle. Resultatene viste også at de arvelige bakteriene fikk mindre betydning med alderen.
Mye som er arvelig
Professor Ivar Espelid ved Universitetet i Oslo har ikke vært involvert i den omtalte studien. Han tviler ikke på konklusjonen om at utviklingen av karies ikke skyldes arv hvis man bare ser på bakteriene.
– Men det er jo mange flere ting som er inne i bildet enn bare bakteriene, sier Espelid til forskning.no.
Og flere av disse har med arv og gener å gjøre.
– Når det gjelder kvaliteten på tannemaljen, vet vi at det er en arvelig komponent inne i bildet.
Noen har gener som gir dem en sterkere emalje. Dette gjør tennene bedre rustet til å stå imot angrep fra bakteriene.
Om du er glad i søtt eller surt, er også delvis styrt av genene.
– Hvis man har en preferanse for søtt, så er det klart at man ligger an til å få mer karies, sier Espelid.
Spyttet er også veldig vesentlig for utviklingen av karies. Noen har et spytt som er mer gunstig for å ta knekken på bakterier.
– Vi vet ikke så mye om genenes betydning når det gjelder spytt og mottakelighet for karies. Men høyst sannsynlig er blant annet immunologiske mekanismer i spyttet arvelige, sier Espelid.
Enten du har gode eller dårlige gener, er mye fortsatt opp til deg og hvordan du pleier tanngarden din.
– Bruk av fluor og god egenomsorg når det gjelder tannhelsen vil utjevne effekten av mer kariesmottagelige gener, sier Ivar Espelid til forskning.no.
Referanse:
Gomez mfl: Host Genetic Control of the Oral Microbiome in Health and Disease. Cell Host & Microbe, september 2017, doi: 10.1016/j.chom.2017.08.013. Sammendrag
