Svartedauden er den verste katastrofen som har rammet Europas befolkning. Ny forskning viser at den rammet enda hardere enn antatt; sannsynligvis døde omtrent 60 prosent av Europas befolkning.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den første virkelig utfyllende beskrivelsen av hvordan Svartedauden spredde seg er kommet, og den er skrevet av nordmannen Ole Jørgen Benedictow.
Benedictow er professor i historie ved Universitetet i Oslo, og viser at Svartedauden sannsynligvis drepte nærmere 50 millioner av Europas rundt 80 millioner innbyggere. Det er omtrent dobbelt så mange som man hittil har regnet med.
Bruker nytt - og mye - materiale
De siste 40 årene har det stadig kommet nye lokale studier om hvordan Svartedauden slo til forskjellige steder i Europa. Benedictow har sammenfattet mer enn 100 av disse studiene. I tillegg har han blant annet benyttet undersøkelser om hvordan pesten spredde seg.
Han har også gått gjennom russisk krønikemateriale som vestlige forskere tidligere har oversett. Boken er skrevet som en avhandling, og kommer i første omgang ut på engelsk.
Pest er en gnagersykdom
- Pest er en gnagersykdom som kan overleve ute i naturen der det er så mange gnagere at de ikke blir utryddet av en slik sykdom. Et slikt område kalles et pestreservoar, sier Benedictow.
- Pesten smitter via lopper. Når pesten overføres fra ville gnagere til husrotter kommer også mennesker i fare. For når rottene dør går loppene over på mennesker.
Fremdeles pestområde i Russland
- Svartedauden startet trolig ikke i Kina, men i mongolkhanatet den Gylne Horde i 1346, sier Benedictow. I dette området nordvest for Det kaspiske hav finnes pesten fremdeles.
Pesten smittet via lopper. I utgangspunktet levde de på gnagere, gjerne rotter, men når disse døde gikk loppene over på mennesker. (Foto: National Institute of Allergies and Infectious Diseases, USA/Wikimedia Commons)
Tross store anstrengelser i sovjettiden klarte man ikke å utrydde verken pest eller gnagere i dette området i Sør-Russland. Så her smittes folk med pest den dag i dag.
- Mongolske krigere, som hadde reist gjennom dette pestområdet i Sør-Russland, førte smitten til den beleirede byen Kaffa (i dag heter den Feodosija) på Krimhalvøya i 1346.
Ikke biologisk krigføring
Benedictow avviser den utbredte oppfatningen om at mongolene kastet infiserte lik over murene for å spre sykdommen, som svært lite sannsynlig. Én ting er at ingen på den tiden skjønte hvordan pesten spredde seg. Dessuten er likene bare smittefarlige i svært kort tid. Loppene forlater nemlig kroppen når den dør.
Enda et moment er at den eneste kilden til denne myten er en viss Gabriele De Mussis som selv aldri var på Krim. Han satt i Italia og skrev en svært mytisk skildring. Blant annet starter den med at mongolene ble beskutt av straffende piler fra himmelen! I følge De Mussis var det etter at disse himmelske pilene slo ned at pesten slo til hos mongolene.
Trolig ble Kaffa smittet ved rotter eller mus fra beleiringshæren. Italienske handelsskip førte i alle fall smitten videre til Konstantinopel og de store kystbyene i land som Italia og Frankrike.
Grundigst om Svartedauden
I 1348 hadde den beveget seg opp i innlandet i Sør-Europa samtidig som den spredde seg i Nordafrika og Midtøsten. Dessuten nådde den England. Derfra kom den til Norge. Som kjent nådde pesten Bergen sommeren 1349. Nyere forskning viser at den nådde Oslo allerede høsten før.
Annonse
Her har vi den - pestbasillen Yersinia pestis. Blir du først smittet kan du behandles med streptomycin, men sykdommen er fremdeles svært farlig. (Foto: Oregon State Public Health Laboratory, USA/Wikimedia Commons)
Mellom 1349 og 1353 spredde pesten seg til Mesopotamia, Sør-Spania, Nord-Europa og til sist Russland.
Forskningsjournalisten David Keys, som selv har drevet selvstendig forskning om Svartedauden, kaller Benedictows bok den grundigste oversikt over Svartedauden i Europa som noen gang har blitt skrevet. Benedictow har tidligere skrevet to anerkjente bøker om emnet, inkludert en doktoravhandling.
Svartedauden i Norge
Allerede høsten 1348 var det altså et utbrudd i Oslo som ble stoppet av vinterkulden. Utbruddet satte fart igjen våren 1349.
Benedictow sier at dagliglivet i Oslo normaliserte seg allerede i november, og at det siste kjente offer for Svartedauden i Norge var Stavangerbispen 7. januar 1350. I løpet av denne korte tiden døde trolig minst 60 prosent av Norges befolkning.
For de som levde på den tiden må Svartedauden ha vært et mareritt som ingen kunne være sikre på overleve. Og - for alt hva de visste kunne vel denne sykdommen rett og slett drepe alle? Var det dommedag?
Men katastrofen var en viktig faktor i dannelsen av det moderne Europa.
Svartedauden forandret Europa
- Svartedauden forandret Europa, sier Benedictow.
- Avbefolkningen skapte mangel på billig arbeidskraft, skapte økt sosial mobilitet og svekket båndene til føydalherrene. Dermed fremskyndet Svartedauden den økonomiske utviklingen og påskyndet avskaffelsen av føydalismen.
Den minsket også troen på kirken og dens evne til å skape trygghet for frelse og ledet dermed frem mot reformasjonen.
Svartedauden svekket aristokratiet og førte til en økning i krigføring og en styrking av kongemaktene, noe som igjen førte til en økt følelse av nasjonal identitet.
Annonse
Har noen skylden for alt dette?
På mange steder i Europa ble det satt ut rykter om at Svartedauden skyldtes forgiftning som jødene sto bak. Mange ble drept på grunn av forfølgelse og systematisk utrydding av jøder.
Pesten fremkalte også en sterk botsstemning, og store tog av religiøse selvpiskere dro fra by til by mens de sang botssalmer og pisket seg selv.
Boccaccios mesterverk “Dekameronen” er skrevet av en som levde under Svartedauden, og rammefortellingen er om en gruppe mennesker som flykter fra pesten.
Hvordan spredde Svartedauden seg så raskt?
Det har i de siste årene kommet flere innvendinger til at Svartedauden var byllepest. Både den raske spredningen og den høye dødeligheten har vært brukt mot pestteorien.
- Svartedauden kunne ikke ha spredd seg så raskt om den bare hadde kommet langs landeveiene, sier Benedictow.
I innlandet spredde den seg nok ikke raskere enn to kilometer i døgnet på det meste.
- Men til sjøs gikk det fortere. 40 kilometer om dagen kan høres lite ut i dag, men det var via sjøen Svartedauden kunne spre seg så fort.
- Dessuten åpnet smitte via skipsfarten flere fronter. I land som Spania, Frankrike og England skapte forskjellige skip utbrudd både i nord og i sør, og det gjorde spredningen langt mer effektiv. Også i Norge kom pesten med skip og angrep fra flere kanter.
Hvorfor dør det ikke flere i dag?
- Pesten er i utgangspunktet like farlig som før, men vi vet mer om sykdommen, og kan forsvare oss bedre mot den. Dessuten skyldes den jo en bakterie, og antibiotika som streptomycin og tetracyclin har god effekt.
Annonse
Det gjelder likevel å komme til lege i tide. Og tross all behandling regner man med en dødelighet på mellom null og fem prosent om du får byllepest. Enda verre er det med lungepest. Her regner man med en dødelighet på mellom fem og ti prosent.
Var Svartedauden en pestsykdom?
Svartedauden var ikke alene. I drøyt 300 år ble Europa stadig rammet av epidemier, selv om de ikke var like voldsomme som den første. Den siste større epidemien var i Marseilles i 1720. I India døde så mange som sju millioner i én pestepidemi mellom 1898 og 1911. Siden har pestepidemiene vært langt mindre omfattende.
En så voldsom hendelse som Svartedauden har man selvfølgelig forsket mye på. Det har også kommet alternative forklaringer. Både flekktyfus, kopper og miltbrann har vært lansert som mulige forklaringer.
Muligheten for at Svartedauden skulle ha vært et ebola-lignende virus har også vært oppe. En mutasjon som gir motstandskraft mot HIV er langt vanligere i Europa, og dette har vært brukt som argument for denne hypotesen (se lenken om Ebola etter artikkelen).
Svartedauden var en byllepest
Benedictow er overbevist om at Svartedauden var en byllepest.
- Skulle Svartedauden for eksempel ha vært en dråpesmittende sykdom, så trives jo slike sykdommer godt om vinteren. Det passer svært dårlig med at Svartedauden tok seg vinterpause.
- Alle beskrivelser og observasjoner av sykdommen svarer derimot nøye til byllepest, sier Benedictow.
Bok:
“The Black Death 1346-1353: The Complete History” Av Ole Jørgen Benedictow The Boydell Press 2004 ISBN 0851159435
