Har gjenskapt ødelagt DNA fra mammut

Ved å ta opp og benytte gammelt DNA kan bakterier i prinsippet erverve egenskaper fra fortiden

Ingen har gjort det tidligere, og ingen trodde det gikk an – for helt til nå har man sett på gammelt og skadet DNA som søppel.

Men det er det ikke.

Ved hjelp av et fossilt lårbein fra en mammut, har forskere klart det umulige.

– Vi har funnet ut at ødelagt DNA er biologisk aktivt, og at genetisk informasjon fortsatt er tilgjengelig for bakterier. De kan bygge DNA-et opp igjen, forteller professor Kaare Magne Nielsen ved UiT - Norges arktiske universitet.

Oppdagelsen sammenlignes med en tidsmaskin for bakterier. Ved å ta opp og benytte gammelt DNA kan bakteriene i prinsippet erverve egenskaper fra fortiden.

Forskerne har gjennom eksperimenter i laboratoriet vist at bakterier tok opp DNA fra en mammut som har vært død i 43 000 år.

Ingen ny Jurrasic Park

De som dermed gnir seg i hendene og ser for seg dyrehager med mammuter og andre utdødde dyreraser, kan dessverre bli skuffet.

For selv om verden er full av gammelt skadet DNA, så fører ikke disse funnene til at vi nå kan gjenopplive utdødde dyr. Dette føres oss til noe helt annet, for eksempel forståelsen av hvordan bakterier kan utvikle antibiotikaresistens.

– Først og fremst har vi lært noe nytt om bakteriers utviklingspotensial.

– Våre resultater øker forståelsen om hvordan bakterier for eksempel kan utvikle resistens mot antibiotika, og hvordan de klarer å unnslippe vaksiner, eksemplifiserer førsteamanuensis Pål Jarle Johnsen.

Sykehus og livets begynnelse

Dette betyr at man på sykehus, der man har problemer med antibiotikaresistens, også bør konsentrere seg om hvordan man fjerner gamle DNA-rester. Bakterier klarer nemlig å  gjenskape disse og integrere det i sitt eget DNA.

Forskerne forteller at man ved sykehus i hovedsak har konsentrert seg om hvordan de kan drepe sykdomsbakterier, men dette er altså ikke nok nå som vi vet at bakterier faktisk gjenbruker ødelagt DNA som bærer antibiotikaresistens.

Noe annet som er svært interessant når det gjelder oppdagelsen av bakteriers evne til å tilegne seg gammel og ødelagt DNA fra omgivelsene, er at dette støtter teoriene om hvordan genoverføring spilte en avgjørende rolle i livets tidligste utvikling. Teorien om hvordan det ble liv på jorda.

Ifølge forsker Søren Overballe-Petersen ved Center for GeoGenetik har forskningsgruppen, ved hjelp av simulering, vist hvordan de tidligste bakterier har vært i stand til å dele DNA med hverandre.

Referanse:

Overballe-Petersen m.fl: Bacterial natural transformation by highly fragmented and damaged DNA, Proceedings of the National Academy of Sciences USA, November 18, 2013, doi: 10.1073/pnas.1315278110.

Arbeidet med gjenskaping av gammelt og ødelagt DNA har blitt støttet av Tromsø Forskningsstiftelse og Norges Forskningsråd.

Powered by Labrador CMS