Djevelpakter, kjærlighetsmagi, kjetteri og trolldomsforbannelser.

Dette kunne norske kvinner bli beskyldt for på 1500- og 1600-tallet, og straffen var hard. Mange ble brent på bålet, noen ble halshugget og andre ble forvist fra landet.

Men anklager om trolldom har også dukket opp i historiske kilder fra middelalderen, altså flere hundre år før hekseprosessene startet i Norge.

Ragnhild Tregagås er kvinnen som i 1324 lyste en forbannelse over den hemmelige elskeren sin og hans nybakte kone foran flere vitner på en prestegård i Hålandsdalen utenfor Bergen.

Dermed ble hun den første trolldomsdømte kvinnen vi kjenner til i hele Skandinavia.

– Historien om Ragnhild Tregagås har gjort stort inntrykk på folk i Hålandsdalen. Og den har blitt holdt i live på folkemunne i syv hundre år, sier Therese Thuv, forsker ved Nord universitet. Hun har lest historiske rettsdokumenter fra rettssaken til Ragnhild og skrev masteroppgaven om henne i 2020.

Hva var det Ragnhild Tregagås gjorde som fikk biskopen i Bergen til å dømme henne for trolldom?

Utroskap og incest

Ragnhild Tregagås hadde altså hatt et kjærlighetsforhold til en som het Bård, til tross for at Ragnhild var gift med en annen. Allerede her brøt hun en lov – loven mot utroskap.

Men Bård var ikke bare elskeren hennes. Han var også hennes tremenning. Dette ble ansett som incest og var også et brudd på loven.

– På denne tiden var både utroskap og incest veldig forbudt. Man kunne ikke være sammen med noen som var i slekt med deg i sju ledd, sier Thuv. 

– Og Bård og Ragnhild var tremenninger, altså bare tre ledd.

Da Bård skulle gifte seg med en annen kvinne, en som het Bergljot, gjorde Ragnhild noe som enda mer ulovlig.

Kastet forbannelser fra under sengen

På bryllupsnatten til Bård og Bergljot gjemte Ragnhild seg et sted på rommet de skulle overnatte. Under de nygiftes seng la hun fem erter og fem brød. Hun satte også et sverd ved sengen, før hun kastet en «avskyelig besvergelse» fra skjulestedet sitt, ifølge Store norske leksikon:

«Jeg slenger fra meg Ganduls ånder; én biter deg i ryggen, en annen biter deg i brystet, den tredje påfører deg hat og avind.»

Problemet var bare at denne forbannelsen ikke ville bli oppfylt hvis den ikke også ble sagt foran andre.

Dagen etter stilte hun seg derfor opp på bygdas prestegård foran en større forsamling, med et tau kveilet rundt den ene hånden. Så sier hun høyt at Bård ikke vil klare å fullbyrde ekteskapet med Bergljot fordi hans lem vil bli like slapt som det tauet hun har kveilet rundt hånden sin.

– Egentlig var dette et klassisk sjalusidrama, sier Thuv.

Men med dette begikk Ragnhild Tregagås enda et lovbrudd, et lovbrudd som skulle koste mange kvinner livet på brutalt vis bare noen hundre år etterpå – trolldom og magi.

Innrømte alt etter fangenskap

– Det ble rett og slett skandale, sier Thuv om hendelsen på prestegården.

Ragnhild blir kalt inn for biskop Audfinn Sigurdsson i Bergen for å forklare hva som skjedde. Først benektet hun alt, men etter en tid i fangenskap, tilsto hun.

Hun ble tiltalt for å ha seksuell omgang med en slektning, for å være en kjetter og for å spre trolldom.

– Det var ganske heftig, sier Thuv.

Kilder fra landloven og gulatingloven

Det er på grunn av det gamle kildematerialet fra selve rettssaken at vi vet så mange detaljer fra hva som skjedde med Ragnhild.

Thuv har lest rettsdokumentene fra februar 1325, da Ragnhild ble stilt for retten. De forteller om kirkedomstolens behandling av saken i tillegg til dommen hun fikk. Disse dokumentene er bevart i Diplomatarium Norvegicum bind 9 og Regesta Norvegica bind 4.

– Dokumenter fra middelalderen ble for det meste ført i pennen på latin og krever derfor god kjennskap i språket for å kunne utføre en korrekt oversettelse, forteller Thuv.

Det var historikeren Peter Andreas Munch som oversatte dem til norsk en gang på 1800-tallet. Det er disse oversettelsene Thuv har lest.

Hun har også tatt for seg deler av Magnus Lagabøtes Landslov fra 1274 og Gulatingsloven fra 1267, der det står om forbudet mot blant annet trolldom og utroskap.

En kranglevoren kvinne

Thuv mener denne historien er unik i middelalderhistorien i Norge.

– Ragnhild var en utrolig fascinerende personlighet, sier Thuv.

Hvorfor Ragnhild fikk tilnavnet Tregagås, vet hun ikke. Hun har likevel noen tanker om hvorfor hun fikk det.

– Tregagås er et navn på noen som er kranglevoren, hissig eller har litt dårlig temperament, sier Thuv.

– Jeg tenkte at hun var en dame som ikke lot seg pille på nesa og som forårsaket problemer. Norge på denne tiden var et svært mannsdominerte samfunn, og hvis du var en dame med meninger og stod for din rett, kunne du kanskje få det på deg at du var vanskelig.

Et mildere syn på trolldom i middelalderen

Tilbake til rettssaken i Bergen i 1325, der biskopen skulle avgjøre hvilken straff Ragnhild skulle få. 

– I utgangspunktet stod jo Ragnhild overfor en dødsstraff, forteller Thuv.

– Men i middelalderen hadde de et mye mildere syn på dette med trolldom enn de hadde på 1500- og 1600-tallet. Det ble sett på som overtro og at de som gjorde det, ikke visste bedre. Det var kanskje mer et tegn på at de var fantasifulle eller umodne, forteller hun.

Det ble derfor ikke slått like hardt ned på som under hekseforfølgelsene flere hundre år senere, der kvinnene kunne bli både brent og halshugget.

Ba om hjelp fra Satan

Rune Blix Hagen er norsk historiker og forsker ved UiT Norges arktiske universitet. Han er spesialist på hekse- og trolldomsprosessene i Norge.

– Historien om Ragnhild er spesielt interessant fordi saken hennes er den eneste fra norsk seinmiddelalder som minner om en trolldomsprosess fra 1600-tallet, sier han til forskning.no.

Saken inneholder for eksempel diabolisme, altså det å be om hjelp fra Satan, kjærlighetsmagi, sjalusi og hevn.

– I motsetning til de seinere trolldomssakene behandles rettssaken mot Ragnhild av geistligheten, og Ragnhild får ikke dødsstraff – noe hun sannsynligvis hadde fått dersom saken var blitt behandlet av verdslig rett på 1500-1600-tallet, sier Hagen.

Ordet verdslig ble brukt om det som er knyttet til den ikke-kirkelige, ikke-geistlige verden, altså sivil offentlig rett slik som tingretten.

Brød, vann og pilegrimsreise

Ragnhild fikk likevel sin straff.

Biskopen dømte henne til faste på vann og brød et par ganger i uken og visse høytidsdager i løpet av året. Dette måtte hun gjøre resten av livet. Hun fikk også pålegg om å dra på en sju år lang pilegrimsferd til hellige steder utenfor Norge.

– Det var ikke uvanlig straff for såkalte kjettersaker i middelalderen, særlig dette med å gjøre bot ved å bli sendt på pilegrimsreise til et hellig sted, sier Hagen.

Men en enslig kvinne på vandring var både farefullt og dyrt på denne tiden, ifølge Thuv.

– Det var nok ganske heftig, sier hun.

Ble sett på som utilregnelige

Før og under rettssaken viste Ragnhild tydelig at hun angret på det hun hadde gjort.

– Det står i kildene at hun gråt, forteller Thuv.

Ragnhild må ha sittet i et fangehull over en lengre periode, noe som nok preget henne under rettssaken, tror Thuv.

Det var ikke bare vitner fra prestegården som stod fram i saken mot henne. Hun hadde også karaktervitner. De sa at Ragnhild hadde vært månesyk i gjerningsøyeblikket og at hun ikke hadde vært ved sine fulle fem.

– Dette tok biskopen i betraktning, sier Thuv.

Hva skjedde med Ragnhild?

Siden all informasjon om Ragnhild stort sett finnes i de latinske dokumentene fra rettssaken hennes, vet vi lite om hva som skjedde med Ragnhild etterpå.

Men det finnes skriftlige kilder i Trondheim som er blitt datert til noen år etter rettssaken, forteller Thuv.

– Det er blitt funnet et brev adressert til noen munker fra en person ved navn Ragnhild. Hun ber om at de tar vare på sønnen hennes mens hun er ute på pilegrimsferd. Den lille gutten heter Bård.

Om dette faktisk er den samme Ragnhild Tregagås, vil vi kanskje aldri få vite. 

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Therese Thuv: Trolldom før trolldomsprosessenes tid. Saken mot Ragnhild Tregagås og senmiddelalderens syn på magi og trolldom. Nord Universitet. 2020.

Om Ragnhild Tregagås i Store norske leksikon, skrevet av Rune Blix Hagen.

LES OGSÅ

Prinsessen fra Kyiv var Norges siste vikingdronning

Svartebøker og gammel folketro inspirerer moderne medisin