Vi venter kanskje ikke akkurat å se fluelarver kravle på pasienter i et moderne sykehus, men dette er en gammel og velprøvd metode for å renske sår.

Flere sykehus i USA, Storbritannia, Israel og Tyskland bruker larveteknikken, og også i Danmark og Sverige er fluelarvene i bruk. Ved Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Göteborg har de eksperimentert med larver siden 1997.

- I såret spiser de dødt vev. Larvene rengjør såret og har også en bakteriell og legende effekt, sier lege Helene Wolff ved Göteborgs universitet, som har skrevet avhandling om sårbehandlingen.

Miljøvennlige larver

Metoden har vært brukt i århundrer, men ble mer kjent under første verdenskrig. Feltlegene merket at fluelarver faktisk fikk sår til å gro raskere og kunne forhindre amputasjon. Larvene gumlet i seg det råtne kjøttet og lot det friske være i fred.

- Larvene løser upp dødt vev ved hjelp av protein-nedbrytende enzym som de utsondrer, forklarer Helene Wolff.

- Deretter suger de opp det oppløste sårvevet og rengjør dermed såret selektivt, raskt, ublodig og stort sett smertefritt.

Vanlig på 1930-tallet

Fluelarver var vanlig i sårbehandling på amerikanske sykehus på 1930- og 1940-tallet, før antibiotika kom på banen og larvene ble overflødige. Men det var den gang antibiotika var det nye vidundermiddelet.

- Nå har vi problemer med multiresistente bakterier der vanlig antibiotika ikke er tilstrekkelig. Larvebehandling er et miljøvennlig alternativ, mener Wolff.

En annen grunn til at larvene er blitt mer aktuelle igjen, er at liggesår og andre kroniske sår er et økende problem blant pasienter, i takt med at det er blitt flere eldre i samfunnet.

Larver fra spyflue

Foreløpig er det få larver på norske sykehus, men ellers er det såpass etterspørsel rundt om i Norden at Sahlgrenska sykehus har sitt eget lille larveoppdrettsanlegg.

Wolff og hennes kolleger bruker larvene til spyflua Lucilia Sericata, fordi den er lett å ale opp under sterile forhold og legger mange egg som er enkle å holde rene. Millimeter store larver legges i såret der de holdes på plass av spesialbandasje over tre døgn. Bandasjen slipper til luft og fuktighet så fluelarvene ikke tørker ut.

Til gjengjeld gjør larvene en skikkelig jobb. I tillegg til å rense såret skiller de også ut antibiotiske proteiner som tar knekken på skadelige bakterier.

Larvebehandling uten larver

- Ved å identifisere aktuelle proteiner og enzymer fra larvene kan det en dag bli mulig å få fordelene med larvebehandling uten å bruke larver, sier doktor Ronald Sherman ved University of California, en av pionerene og pådriverne for metoden.

- Men foreløpig er levende larver nødvendige for denne sårbehandlingen.

Referanse:

Hélène Wolff: Studies of Chronic Ulcers and Larval Therapy

Ronald Shermans Maggot Therapy Project