Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Noen ganger har ikke rotfylling ønsket effekt. Da må tannlegen gjennomføre en omgjøring av en allerede rotfylt tann. Her forsker Homan Zandi som studerer røntgenbilder.

Hvorfor går det galt med noen rotfyllinger?

En forsker vil finne ut hvordan det er mulig å få kontroll på infeksjon i rotfylte tenner.

Det er ikke bare karies som kan ramme en tann. Sykdom kan også oppstå inni tannen, i det som kalles tannmargen. Da må tannen rotfylles.

Det betyr at tannlegen fjerner tannmargen og fyller hulrommet med et bakterietett material for å hindre videre infeksjon.

Men noen ganger har ikke behandling ønsket effekt. Da må tannlegen gjennomføre en såkalt revisjonsbehandling, som er en omgjøring av en allerede rotfylt tann.

Må rense hulrommet inni tannen

Det er viktig å få ny kunnskap om revisjonsbehandlinger som har effekt, fordi prognosen ved behandling av infiserte, tidligere rotfylte tenner, er noe lavere enn prognosen ved behandling av ikke-rotfylte tenner med infeksjon.

Det er ikke bare tannmargen som blir fjernet når tannlegen rotfyller. Det omkringliggende vevet rundt rotspissen må også behandles, da dette også kan være infisert.

Et såkalt irrigasjonsmiddel med desinfiserende egenskaper må brukes for å rense hulrommet inni tannen. Det er en nødvendig del av behandlingen for å fjerne eller redusere antall bakterier på en forutsigbar måte.

– I tillegg til de tekniske utfordringer som er forbundet med revisjon av fylte rotkanaler, kan slike tenner inneholde resistente bakteriearter. De kan motstå den antibakterielle effekten av de meste brukte desinfeksjonsmidlene under rotbehandlingen, forklarer Homan Zandi ved Universitetet i Oslo.

– Prognosen ved behandling av infiserte, tidligere rotfylte tenner, er noe lavere enn prognosen ved behandling av ikke-rotfylte tenner med infeksjon, forklarer Homan Zandi.

Undersøkte to ulike sider ved behandlingen

Homan Zandi undersøkte to ulike aspekter ved revisjonsbehandlinger.

Et av disse var å gjennomføre en studie for å sammenligne de antibakterielle effektene og de kliniske resultatene av behandling med Natriumhypokloritt (NaOCl) og Klorheksidin (CHX) som irrigasjonsmiddel under revisjonsbehandling av infiserte rotfylte tenner.

Et annet var å undersøke hva slags innvirkning infeksjonen hadde før revisjonsbehandlingen, samt se på det som ble igjen av infeksjonen etter behandlingen.

Ved rotfylling fjerner tannlegen tannmargen og fyller hulrommet med et bakterietett material for å hindre videre infeksjon. Illustrasjon rotfylling.

Bruk av ulike midler

Irrigasjonsmiddelet NaOCl i konsentrasjoner fra 0,5 til 6 prosent har blitt brukt med svært gode resultater.

I tillegg til god antibakteriell effekt virker NaOCl ved at det løser opp organisk stoff og dødt vev. Middelet kan imidlertid være skadelig for det periapikale vevet, som er vevet utenfor rotspissen i kjevebeinet, særlig ved bruk av høyere konsentrasjoner fra 2,5 til 6 prosent.

CHX i konsentrasjoner 0,1-2 prosent er et annet irrigasjonsmiddel som har gode antibakterielle egenskaper. CHX binder seg til hardvev og vil avgis derfra over tid. CHX ansees å være mer vevsvennlig enn NaOCl overfor det periapikale vevet.

Det kan være forskjell på hvordan de ulike irrigasjonsmidlene virker, altså at effekten på bakteriearter i en infisert rotfylt tann, kan være forskjellig ved bruk av NaOCl eller CHX.

Tidligere undersøkelser har sammenlignet de antibakterielle egenskapene til de ulike konsentrasjoner av nevnte stoffer ved behandling av ikke-rotfylte tenner med infeksjon med ulike resultater. Men ingen tidligere studier har sammenlignet både den antibakterielle og kliniske effekten av disse stoffene ved behandling av infiserte rotfylte tenner som Homan Zandi har gjort i sitt arbeid.

Resultater

I forskningen brukte Homan Zandi bakteriologiske analyser, i tillegg ble rotbehandlingene observert klinisk og ved hjelp av røntgenbilder over en 4-års periode.

– Forsøket viste en betydelig reduksjon av antall infiserte rotkanaler, total antall bakterier, streptokokker som gruppe, og også bakteriarten Entrococcus faecalis, forklarer Zandi.

Det var for øvrig ingen signifikante forskjeller ved den antibakterielle og den kliniske langtids-oppfølgingen mellom rotkanaler irrigert enten med en prosent NaOCl eller to prosent CHX.

Forsøket viste også, at dersom man plasserte et innlegg av kalsiumhydroksid inni rotkanalen, etter at den var blitt irrigert, førte dette til en reduksjon i antall infiserte rotkanaler.

Men denne type innleggsbehandling virket bare dersom det ikke var restbakterier til stede etter at innlegget ble tatt ut. For var det restbakterier til stede da, økte antall bakterier signifikant mellom behandlingsseansene.

– I tenner som hadde et høyt antall bakterier, var det altså færre som ble komplett desinfisert av irrigasjonsmidlene, sier Zandi.

Dette peker på at det kan være viktig å redusere den bakterielle infeksjonen til et visst terskelnivå for å bli sykdomsfri.

– De rotfylte tennene hadde infeksjon med et høyt antall mikrober som varierte både i type og mengde fra tann til tann. Etter utrensing og irrigasjon ble mengdene redusert, men ingen av midlene var særlig effektive i reduksjonen av kjente sykdomsfremkallende bakterier som streptokokker og fusobakterier.

I de tennene hvor den nye rotfyllingen nærmet seg rotspissen, sammenlignet med den opprinnelige rotfyllingslengden, ble tannen merkbart bedre. Det var altså en fordel med en lengre rotfylling enn det man hadde i den opprinnelige fyllingen.

Bruk av irrigasjonsmiddel sammen med en mekanisk utrenskning, er den viktigste faktoren for å bli kvitt infeksjonen.

Viktig for pasientbehandling

På spørsmål om hvilken betydning denne forskningen kan ha for fremtidig pasientbehandling, forklarer Homan Zandi at bruk av irrigasjonsmiddel sammen med den mekaniske utrenskningen, er den viktigste faktoren i å bli kvitt infeksjonen.

Det var av mindre betydning hva slags irrigasjonsmiddel som ble brukt, bare det var nok til å redusere bakterietallet til under et nivå hvor kroppens immunforsvar er i stand til å ta resten.

– Det er også viktig å legge merke til, forklarer han, at i infiserte rotfylte tenner som inneholder store mengder med bakterier til å begynne med, vil irrigasjonsmiddelet, uansett stoff, ha mindre sjanse for å kunne redusere antall bakterier. Og man vil da ende opp til et dårligere resultat.

– En stor mengde bakterier kan for eksempel antas å eksistere i store periapikale lesjoner sett på røntgenbilder.

Periapikale lesjoner betyr betennelsestilstander som er synlig på røntgenbilder utenfor rotspissen og er tegn på sykdom i rotkanalen.

I slike tilfeller kan man på forhånd ha en viss ide om at infeksjonen er vanskelig å utrydde med muligens en vanlig, ordinær rotbehandling. Da må tannlegen kanskje ty til andre type behandlinger som for eksempel kirurgi, eller i verste fall trekking av tannen.

– Det er også viktig at den som rotfyller, renser ut kanalene til en tilstrekkelig lengde og størrelse, sier Zandi.

Rotbehandling som resulterer i korte rotfyllinger i forhold til rotens endepunkt, vil ikke være i stand til å ta hånd om infeksjonen godt nok, og det vil dermed føre til et dårligere resultat på et senere tidspunkt.

Referanser:

Homan Zandi mfl.: Antibacterial Effectiveness of 2 Root Canal Irrigants in Root-filled Teeth with Infection: A Randomized Clinical Trial. Journal of Endodontics, 2016. (Sammendrag) Doi: 10.1016/j.joen.2016.06.006

Homan Zandi mfl.: Outcome of endodontic retreatment Using 2 root canal irrigants and influence of infection on healing as determined by a molecular method: A Randomized Clinical Trial. Journal of Endodontics, 2019. (Sammendrag) Doi: 10.1016/j.joen.2019.05.021

Homan Zandi mfl.: Microbial Analysis of Endodontic Infections in Root-filled Teeth with Apical Periodontitis before and after Irrigation using Pyrosequencing. Journal of Endodontics, 2018. (Sammendrag) Doi: 10.1016/j.joen.2017.11.019

Renata Costa Val Rodrigues mfl.: Influence of the apical preparation size and the irrigant type on bacterial reduction in root canal - treated teeth with apical periodontitis. Journal of Endodontics, 2017. (Sammendrag) Doi: 10.1016/j.joen.2017.02.004

Powered by Labrador CMS