Denne artikkelen er produsert og finansiert av Vitenskapskomiteen for mat og miljø - les mer.

Miljøet blir utsatt for en kompleks miks av gener, bakterier, desinfeksjonsmidler og mye mer. Forskningen på feltet tar ikke nok høyde for dette, mener eksperter ved VKM.
Miljøet blir utsatt for en kompleks miks av gener, bakterier, desinfeksjonsmidler og mye mer. Forskningen på feltet tar ikke nok høyde for dette, mener eksperter ved VKM.

Vanskelig å vurdere antimikrobiell resistens i miljøet

Det som finnes av data om antimikrobiell resistens i miljøet er ofte mangelfulle. Nå anbefaler eksperter en internasjonal innsats.

Antimikrobiell resistens (AMR) betyr motstandsdyktighet mot antimikrobielle midler som brukes for å ta knekken på mikroorganismer, slik som sopp, virus og bakterier.

Slik resistens utgjør en stor trussel mot den globale folkehelsen. Nå slår eksperter fast at vi ikke har nok samlet kunnskap.

Mangler ved data om antimikrobiell resistens svekker muligheten for gode vurderinger av risiko.

Det fremgår av en kunnskapsoppsummering om antimikrobiell resistens i miljøet, som Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Mangler større mengder data

Denne oppsummeringen av kunnskapen på feltet er basert på sju risikovurderinger om antimikrobiell resistens i miljøet, som VKM publiserte i perioden 2015 – 2020.

– De fleste studiene om antimikrobiell resistens i miljøet er beskrivende og fragmenterte. En av utfordringene vi står overfor, er mangel på kvantitative data. Kvantitative data behøves for å forstå dynamikken i miljøet over tid, sier professor Kaare Magne Nielsen, ekspert på mikrobiell genetikk og faglig leder av arbeidet.

Vi vet ikke nok om antimikrobiell resistens i miljøet. Nå anbefaler professor Kaare Magne Nielsen og andre eksperter i VKM en internajonal, koordinert innsats.
Vi vet ikke nok om antimikrobiell resistens i miljøet. Nå anbefaler professor Kaare Magne Nielsen og andre eksperter i VKM en internajonal, koordinert innsats.

Han forklarer at når slike data mangler, er det ikke mulig å få full forståelse av eksponerings- og resistensnivåer og hvordan dette varierer.

Komplekse blandinger er ikke med

Antimikrobiell resistens i miljøet har tre dimensjoner: antimikrobielle resistente bakterier, antimikrobielle resistensgener og antimikrobielle legemidler, tungmetaller og andre forbindelser som kan påvirke vekst og spredning av mikrober.

En annen utfordring VKM løfter frem i rapporten, er at studier som ble vurdert i 2015 til 2020 ikke fanger opp kompleksiteten i antimikrobiell resistens i miljøet.

– Miljøet blir ikke utsatt for enkeltgener, bakterielle arter eller selektive midler slik som antimikrobielle midler, tungmetaller og desinfeksjonsmidler, men komplekse blandinger av dette. Det blir ikke gjenspeilet i studiene, ifølge Nielsen.

Ekspertene fra VKM mener det er relevant å sammenlikne kunnskapsoppsummeringen med rapporten Antibiotikaresistens – kunnskapshull og aktuelle tiltak, som en tverrfaglig ekspertgruppe i Folkehelseinstituttet utviklet i 2014.

– Det er gjort noen fremskritt i forståelsen av antimikrobiell resistens i miljøet siden 2014, men forslagene og konklusjonene i Folkehelseinstituttets rapport er fortsatt gyldige, sier Nielsen.

Anbefaler internasjonal innsats

For at vi skal få større forståelse for hvordan antimikrobiell resistens påvirker miljøet, peker VKM på at det koordinert, internasjonal innsats som skal til.

En slik innsats innebærer å:

  • Utforme studier som går utover beskrivende tilnærminger.
  • Etablere standardiserte prøvetakings- og analyseregimer.
  • Sikre datatilgjengelighet om bruk og samhandling mellom selektive midler.
  • Utvikle overvåkingsstrategier som gir kunnskap om langsgående resistensdynamikk.

Kunnskapsoppsummeringen er godkjent av faggruppen for mikrobiell økologi ved VKM.

Antibikrobiell resistens - en trussel mot folkehelsen

Antimikrobiell resistens (AMR) betyr motstandsdyktighet mot antimikrobielle midler som brukes for å ta knekken på mikroorganismer, slik som sopp, virus og bakterier.

Slik resistens er et raskt voksende problem og utgjør en alvorlig risiko for vår framtidige helse.

Flere internasjonale rapporter har de siste årene pekt på at vi risikerer en fremtid uten effektive antimikrobielle midler, der infeksjoner som i dag kan behandles med antibiotika igjen kan få dødelige utfall.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Referanser:

Antimikrobiell resistens – kunnskapsoppsummering om status, kunnskap og utfordringer. Vitenskapskomiteen for mat og miljø. Rapport 2020:10.

Martin Steinbakk mfl: Antibiotikaresistens - kunnskapshull, utfordringer og aktuelle tiltak. Rapport fra tverrsektoriell ekspertgruppe. Folkehelseinstituttet, 2014

Artikkelen er produsert og finansiert av Vitenskapskomiteen for mat og miljø

Vitenskapskomiteen for mat og miljø er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Powered by Labrador CMS
Powered by Labrador CMS