Vi mennesker er – i likhet med alle andre dyr – selvsagt avhengige av mat. Alle må spise for å leve, og vi har flere reguleringsmekanismer i kroppen for å sikre at vi får i oss nok.

Men noen utvikler et forhold til mat som kan ligne på rusbruk. Matavhengighet er fortsatt ikke helt klart definert, men oppsummeres ofte med noen spesielle adferdstrekk:

• Du er konstant fysen på kosemat – typisk mat med mye fett, salt og raske karbohydrater.
• Du er villig til å gjøre mye for å få tak i slik mat.
• Du klarer ikke å stoppe å spise, selv når du er ubehagelig mett.
• Du har dårlig samvittighet og skammer deg over å spise slik, men fortsetter likevel.
• Forholdet til mat går ut over jobben eller sosialt liv.

Dette ligner trekkene ved andre typer avhengighet, som alkoholavhengighet.

Sammenheng med alkoholavhengighet

Tidligere forskning har vist at alkoholavhengighet henger sammen med forstyrrelser i tarmen.

Alkohol i seg selv reduserer mengden av beskyttende bakterier, gjør slimhinnene mer gjennomtrengelige og øker betennelse i tarmen. Forskere, blant annet i denne studien i tidsskriftet Nature, mistenker at denne ubalansen påvirker hjernen og bidrar til avhengighetsadferd. 

Dette fikk en gruppe forskere til å lure: Kan høyt inntak av ekstremt smakelig kosemat føre til forstyrrelser i tarmbakteriene som igjen skaper avhengighet av denne maten?

Solveiga Samulėnaitė fra Pompeu Fabra University i Spania og hennes kollegaer har undersøkt både mennesker og mus for å finne svar.

Samme mønster

Forskerne undersøkte tarmfloraen til mus og mennesker som viste klare tegn på matavhengighet.

Det viste seg at begge arter hadde et lignende mønster i sammensetningen av mikroorganismer, sammenlignet med dyr og mennesker uten avhengighet.

De hadde unormalt lite av noen bakterier, for eksempel fra gruppen Actinobacteria. Samtidig hadde de uvanlig mye av andre, som gruppa Proteobacteria.

Samulėnaitė og kollegaene var spesielt interessert i en slekt bakterier som kalles Blautia. Mus og mennesker med matavhengighet hadde uvanlig lite av disse bakteriene.

Dette kan bety at Blautia beskytter mot matavhengighet. Men det er også mulig at det er matavhengigheten som gir lavere vekst av Blautia.

Derfor ville forskerne teste hva som skjedde dersom de økte mengden Blautia i tarmen.

Dramatisk bedring

Samulėnaitė og kollegaene ga mus laktulose og rhamnose – to typer karbohydrat som fordøyelsessystemet ikke kan bryte ned. Dette er prebiotiske stoffer som er kjent for å fremme veksten av nettopp Blautia.

Etter denne behandlingen viste prøver ganske riktig at mengden Blautia økte i musenes tarmflora. Samtidig så forskerne en dramatisk bedring i musenes avhengighetsadferd. Det samme skjedde også da forskerne ga musene Blautia-bakterier direkte.

Dette er et skritt mot mulige nye behandlingsformer i framtida, skriver Samulėnaitė og co i en artikkel som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Gut. 

– Spennende

Professor Siv Kjølsrud Bøhn og professor Harald Carlsen ved NMBU forsker selv på hvordan tarmflora påvirker spiseforstyrrelser. De mener det spesielt er museforsøkene i den nye studien som er interessante.

– Det virker som om de har funnet noe spennende her, sier Bøhn.

– Jeg er mer usikker på delen som går på mennesker. De bruker et spørreskjema for å dele folk inn i de som er avhengige og de som ikke er det. Men det er litt uklart ut fra dataene om det er et klart skille mellom dem.

Det var dessuten bare en sammenheng mellom Blautia og spiseadferd hos mennesker med fedme, ikke hos normalvektige, bemerker Bøhn.

Tyder på at bakteriene spiller en rolle

Bøhn og Carlsen mener imidlertid det er interessant at forskerne fant lave nivåer av Blautia hos både mennesker og mus med avhengighetsadferd. Særlig når de videre eksperimentene med mus viste at ulike tiltak som økte mengden Blautia faktisk endret adferden.

– Der ser man en ganske sterk årsakssammenheng. Så museforsøkene tyder på at Blautia kan spille en rolle, sier Carlsen.

Han mener et naturlig neste skritt vil være å transplantere tarmflora fra mennesker med matavhengighet inn i bakteriefrie mus. Dersom disse musene utvikler samme type adferd, vil det gi enda sterkere grunn til å tro at tarmfloraen spiller en vesentlig rolle i matavhengighet.

Kan være mange mekanismer

Men det står mye arbeid igjen før vi fullt ut skjønner mekanismene bak dette samspillet mellom oss og mikroorganismene vi bærer rundt på.

– En kjent hypotese er at signaler fra tarmfloraen kan overstyre belønningssystemet i hjernen som involverer dopamin. Men dette fant de ikke i musene i denne studien, sier Carlsen.

En annen forklaring kan være at bakterieproduserte stoffer kan styre betennelser i tarmen og påvirke resten av kroppen.

Men det er ikke sikkert at vi kommer fram til én bestemt forklaring på hvordan tarmfloraen kan påvirke spiseadferden vår.

Det kan også tenkes at mange ulike mekanismer virker sammen, mener Bøhn og Carlsen.

Referanse:

S. Samulėnaitė, m. fl., Gut microbiota signatures of vulnerability to food addiction in mice and humans, Gut, juni 2024. 

LES OGSÅ

Hvor frisk kan en person med alvorlige spise­forstyrrelser bli?

Vi spiser oss tjukke og bruker en formue på slankemedisiner. – Vi lures inn i en kommersiell spiral

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev