Bakgrunn: Campylobacter - verre enn Salmonella

Bakteriene som hører til slekten Campylobacter er den vanligste bakterielle årsaken til magesyke i mange vestlige land. Den forårsaker mer trøbbel i norske mager enn Salmonella.

Published

Forekomsten av Campylobacter er stadig stigende i Norge. De andre nordiske landene, og mange andre vestlige land (inkludert USA), har sett en tilsvarende økning.

Omtrent halvparten av de norske tilfellene av sykdommen kommer fra smitte her i landet. Men mye er fortsatt uvisst når det gjelder smittekilder og andre epidemiologiske forhold. Det man vet tyder imidlertid på at fjørkre representerer en viktig kilde.

Finnes i fem-ti prosent av kyllingkjøtt

Bakterien er påvist hos en rekke ville og tamme dyr og fugler, samt i ubehandlet drikkevann. I 1997/1998 testet fire prosent av de undersøkte fjærbesetningene positivt, sammenlignet med 18 prosent i 1990.

Nyere undersøkelser viser at Campylobacter sp. kan påvises i fem-ti prosent av ferske fjørkreprodukter, rapporterer Norsk zonoosesenter i handlingsplanenCampylobacter sp. hos slaktekylling.

Bakterieorganismen hører til en gruppe spiralformede bakterier som kan forårsake sykdom hos mennesker og dyr. De fleste mennesker blir syke av arten Campylobacter jejuni, og bare én prosent av sykdommstilfellene er forårsaket av andre campylobacterarter.

Trives hos fuglene

Campylobacter jejuni vokser best ved samme kroppstemperatur som fuglene har (den trives best ved 42 grader celsius). Bakterien synes å være godt tilpasset fuglene, som kan bære dem med seg uten å bli syke.

Bakterien er imidlertid sårbar. Den tolererer ikke tørke, og kan drepes med oksygen. Bakterien vokser bare dersom mindre enn den atmosfæriske mengden oksygen er til stede. Frysing reduserer mengden bakterier på rått kjøtt.

Diaré og feber

Mennesker som blir syke av Campylobacter får diaré, magekramper, magesmerter og feber innen to til fem dager etter smitte. Diareen kan være blodig og akkompagnert av kvalme og oppkast.

De fleste er syke i rundt en uke, og blir friske uten spesiell behandling. Det beste man kan gjøre er å erstatte salt- og væsketapet. I langvarige og vanskelige tifeller kan man behandle med antibiotika.

Hos mennesker som har nedsatt immunsystem kan bakterien spre seg til blodomløpet, og forårsake livstruende infeksjon. Enkelte som blir smittet får ingen symptomer.

Litt er nok

En dråpe saft fra et rått stykke kyllingkjøtt er nok til å smitte et menneske med bakterien. Man kan forestille seg at smitten kan overføres ved for eksempel å kutte rått fjørkre på en skjærefjøl, for så å bruke den samme fjøla eller kniven til grønnsaker eller annen mat uten å vaske dem først.

Bakterien dør ved oppvarming til 70 grader celsius, det vil si at kyllingen må være helt gjennomstekt.

Organismen spres vanligvis ikke fra person til person, men dette kan skje. Sykdommen opptrer vanligvis i enkelte sporadiske tilfeller, og dyr kan også smittes.

Melk og ubehandlet vann

Mange hønse- og kyllingflokker er infisert med bakterien uten å være syke. Den kan lett spre seg fra fugl til fugl via en felles vannkilde, eller via infisert avføring. Når en smittet fugl slaktes, kan bakterien overføres fra innvollene til kjøttet.

Upasteurisert melk kan også inneholde bakterien dersom kua har en infeksjon i juret, eller melken er forurenset med avføring. Overflatevann og fjellbekker kan inneholde bakterien fra avføring fra kuer eller ville fugler. Denne typen infeksjon er vanlig i utviklingsland.

Folkehelseinstituttet meldte om en økning fra 2331 tilfeller i Norge i år 2000, til 2890 tilfeller i 2001. Dette tilsvarer en økning på 24 prosent, og er en fortsettelse av den øktende trenden de siste årene.

Les mer:

Statens næringsmiddeltilsyn: Campylobacter
Norsk zoonosesenter: Campylobacter sp hos slaktekylling
Centers for Disease Control and Prevention (USA): Campylobacter Infections
Bad Bug Book: Campylobacter jejuni