Mat påvirker kroppen.
Det er mye forskning som viser at kroppens respons på maten vi spiser, har stor betydning for helsa vår. Nivåene av fettstoffer, glukose og insulin i blodet henger sammen med både fedme og risiko for sykdommer som diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom.
Dette er bakgrunnen for de offisielle kostrådene våre.
Problemet er imidlertid at studier av matens virkning baserer seg på gjennomsnitt: En studie kan for eksempel vise at en gruppe personer som spiste mer fullkorn, fikk en gjennomsnittlig lavere risiko for hjertesykdom.
Det som derimot ofte blir glemt, er at det var store variasjoner mellom deltagerne. Noen ble slankere og fikk lavere risiko for hjertesykdom. Men for andre var effekten kanskje stikk motsatt.
Nå har en gruppe forskere gjort en stor undersøkelse av nettopp disse individuelle forskjellene i responsen på ulik mat.
Over 1000 mennesker
Sarah Berry og kollegaene rekrutterte en gruppe på over 1000 friske mennesker. Blant deltagerne var det både eneggede og toeggede tvillinger, samt mennesker som ikke var i slekt med hverandre.
Over en periode på to uker spiste disse personene en rekke testmåltider, med ulik sammensetning av proteiner, fett og karbohydrater. Forskerne brukte flere metoder for å måle reaksjonene i kroppen kontinuerlig igjennom de to ukene.
Berry og kollegaene målte nivåene av blodsukker, insulin og fettstoffet triglyserider i blodet. Samtidig kartla forskerne tarmflora og gener, og gjorde målinger av fysisk aktivitet og søvn.
Dette ga store mengder data, som forskerne analyserte ved hjelp av maskinlæring – en form for kunstig intelligens.
Store forskjeller
Resultatene viste at det var store forskjeller mellom deltagerne. Det samme måltidet kunne gi helt forskjellige nivåer av fett, sukker og insulin i blodet til ulike personer. Selv hos eneggede tvillinger.
For eksempel kunne én tvilling ha en sunn respons etter å ha spist karbohydrater, men ikke fett, mens den andre tvillingen var motsatt, skriver Tim Spector, en av forskerne bak studien, i The Conversation.
Responsen så ut til å være ganske konsekvent. Hvis en person for eksempel reagerte positivt på et måltid med mye karbohydrater og lite fett, var responsen ofte ganske lik ved andre, tilsvarende måltider.
Men samtidig kunne reaksjonen i kroppen også påvirkes av situasjonen, for eksempel tida på døgnet. Noen deltagere fikk én reaksjon dersom de spiste et visst måltid til frokost, men en annen respons om de fikk det samme måltidet til lunsj.
De samme rådene passer ikke til alle
Det blir stadig mer åpenbart at de samme kostholdsrådene ikke passer til alle, skriver Berry og kollegaene i Nature Medicine.
Dersom kostråd skal hjelpe med å forebygge eller behandle sykdom, må anbefalingene i mye større grad tilpasses hver enkelt person, mener forskerne.
Spørsmålet er imidlertid hvordan det skal foregå. Allerede i dag finnes en rekke firmaer som tilbyr gentester som skal fortelle deg hva du bør spise.
Men de er trolig lite verdt, ifølge den nye studien.
Gener hadde lite å si
Siden forskerne hadde inkludert flere hundre tvillingpar, var det mulig å undersøke hvilken rolle genene spilte. Dersom gener hadde mye å si, burde eneggede tvillinger ha likere reaksjoner enn folk som ikke er i slekt.
Analysene viste imidlertid at gener så ut til å ha en svært beskjeden innvirkning. Tarmfloraen så derimot ut til å spille en større rolle.
Andre faktorer, som fysisk aktivitet, søvn, fasteperioder og døgnrytme så også ut til å ha innvirkning på kroppens reaksjon på mat.
– Spennende
– Dette er spennende, kommenterer klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør, som ikke har vært med på den nye studien. Sundfør har selv forsket på ernæring, og leder nå Avdeling for livsstil og forebyggende helse i Synergi Helse.
– Det er interessant at de finner en sammenheng mellom tarmflora og hvordan folk håndterer ulik mat. Dette kan for eksempel være med på å forklare hvorfor noen ser ut til å gå ned mye i vekt på en type diett, mens andre ikke gjør det.
– Vi skulle gjerne vite mer om dette, for å gi bedre behandling og forebygging, både mot fedme og hjerte- og karsykdommer.
Også stor variasjon hos hver person
Sundfør mener imidlertid at det er like interessant at det er så stor variasjon i reaksjonen hos et enkeltindivid, for eksempel etter når på døgnet måltidet ble spist. Slik variasjon er ikke ukjent, forteller hun.
– Vi vet at dersom du har trent hardt, har du bedre blodsukkerregulering i minst 48 timer etterpå. Dette er grunn til at vi anbefaler fysisk aktivitet minst annenhver dag.
– Dersom jeg er stresset, påvirker det hormoner og reaksjoner på sukker og fett. Undersøkelser av mennesker som jobber skiftarbeid, viser at den samme mengden sukker og fett gjør større skade dersom du spiser den om natta.
Alt i alt burde faktisk resultatene fra den nye studien ikke være særlig overraskende for noen.
I forskningen som allerede finnes, er det nemlig godt dokumentert at folk ofte reagerer svært forskjellig.
Gjennomsnittet viser ikke variasjonen
- Der er vi inne på noe av utfordringen med forskningen: Vi oppgir ofte resultatene i gjennomsnitt, sier Sundfør.
Hun gir et eksempel fra sin egen studie av den såkalte 5:2-dietten. I undersøkelsen sammenlignet Sundfør to grupper mennesker med fedme.
Den ene gruppa spiste svært lite i to dager i uka og normalt de andre fem. Den andre gruppa spiste en tradisjonell slankediett med kaloriredusert kost hver dag.
Gjennomsnittet viste at de to slankemetodene virket like godt. Deltagerne i begge gruppene gikk ned 8-9 kilo i gjennomsnitt i løpet av et år.
Men på individplan var saken en helt annen, forteller Sundfør.
- En av deltagerne på 5:2-dietten gikk faktisk opp 22 kilo, fordi han ikke klarte å etterleve denne dietten.
Slike store forskjeller kan ofte leses ut fra tallene i studien, men det er likevel gjennomsnittet som får størst oppmerksomhet.
Det samme fenomenet dukket opp i en norsk studie av en ekstrem lavkarbodiett med mye mettet fett. Mettet fett er koblet til økning i hjertefarlig LDL-kolesterol. Og gjennomsnittet fra studien viste ganske riktig en økning i LDL-kolesterol etter tre uker på dietten.
Men variasjonen var formidabel. Noen av deltagerne opplevde knapt noen endring, mens hos andre var nivået av LDL-kolesterol tredoblet etter de tre ukene.
Når opplevelser ikke stemmer med studier
Kanskje kan disse enorme forskjellene ligger bak noe av forvirringen som finnes rundt kosthold og helse.
Det finnes for eksempel mengder av vitnesbyrd fra mennesker som hadde prøvd alt uten å lykkes, men så oppnår de fantastiske resultater med en lavkarbodiett, 5:2-diett eller vegandiett.
Men når forskere gjør kontrollerte studer, er effekten i gjennomsnitt beskjeden. Bak gjennomsnittet kan det likevel skjule seg sterke virkninger for noen av deltagerne, både i negativ og positiv retning. Kanskje nuller de hverandre ut?
Det samme kan gjelde for fysisk aktivitet og fedme. Studier har konsekvent vist at mosjon og trening har oppsiktsvekkende liten effekt på fedme. Likevel hører vi om mennesker som erfarer at kiloene renner av etter at de la om til mer fysisk aktivitet.
En norsk undersøkelse kan kanskje forklare hvorfor.
Her skulle mennesker med overvekt begynne med akkurat det samme, nøye kontrollerte treningsopplegget. Resultatene viste imidlertid at reaksjonen var ekstremt forskjellig fra deltager til deltager.
Noen hadde svært god effekt på vekta, mens andre faktisk la på seg etter at de begynte å trene.
Ekstremt komplisert
De nye resultatene til Berry og kollegaene antyder at forskerne bør legge større vekt på disse store individuelle forskjellene.
Men det som kanskje er like viktig, er å ta inn over oss at sammenhengen mellom mat, miljø og helse er ekstremt innfløkt, mener Sundfør.
- Dette er så sammensatt at vi ikke har klart å finne ut hvorfor antallet mennesker med fedme har mer enn doblet seg siden 1990-tallet, sier hun.
Genetiske og biologiske forskjeller kan spille inn på mange måter. Men det samme kan personlige preferanser og psykologiske og sosiale faktorer.
- Jeg liker for eksempel ikke fett, så det er ikke vanskelig for meg å kutte det ut, men ikke ta fra meg det grove brødet mitt! sier Sundfør.
Vi har alle ulike lyster, og er i forskjellige livssituasjoner. Det spiller en stor rolle for om vi lykkes med å holde vekta eller endre livsstilen.
Ta for eksempel Sundførs studie, som viste at 5:2-diett og lavkaloridiett virket like bra. I virkeligheten var kanskje ingen av diettene viktige. Kanskje var det oppfølgingen i studien som gjorde noe med deltagernes motivasjon og gjennomføringsevne?
Vi vet noe
Sundfør er selv en forkjemper for individuell tilpasning av kosthold for å behandle og forebygge sykdom. Men samtidig advarer hun mot å tenke at alle generelle kostholdsråd er verdiløse.
- Det er ikke slik at vi ikke vet noe. Det er positivt for alle å kutte ned på sukker, og det er bra å spise fisk og grønnsaker.
Hun er samtidig skeptisk til at ulike aktører skal begynne å tilby biologiske tester som forteller folk hva de skal spise.
Foreløpig har vi altfor lite oversikt over hvilke faktorer som virker inn, og hvordan de påvirker hverandre. Akkurat som dagens gentester, kan andre enkle tester fort bli misvisende og villedende, mener hun.
Referanse:
S. E. Berry m. fl., Human postprandial responses to food and potential for precision nutrition, Nature Medicine, juni 2020. Sammendrag.
